Hopp til innhold

Fire veiprosjekter i Nord-Norge – to milliarder i overskridelser

Det bygges for fullt på veiene over hele Nord-Norge. Men én etter én sprekker budsjettene. – Statens vegvesen må bli flinkere til å si nei, mener forsker.

Første spadetak på E6 Helgeland nord

Statssekretær Tom Cato Karlsen (tv), regionvegsjef Torbjørn Naimak (i midten) og Albert Hæhre i Hæhre entreprenør tok de første spadetakene på E6 Helgeland nord i september 2015. Siden den gang har prosjektet blitt 444 millioner kroner dyrere. Som en konsekvens av det, ble det i statsbudsjettet for 2017 bestemt at det skal bygges mindre vei på strekningen.

Foto: Frank Nygård / NRK

I dag skal kommunestyrene i både Bodø og Harstad diskutere sine veipakker. I Harstad vil politikerne øke bomavgiften og forlenge nedbetalingen.

Det har ført til store protester fra familier på øyene rundt Harstad. For dem vil det koste nærmere 60 000 kroner i året for å komme seg på jobb.

Bypakke Harstad står alene for halvparten av overskridelsene på veien i nord. Men også flere andre store bomvegprosjekt i landsdelen sliter. Bypakke Bodø, Hålogalandsbrua og E6 Helgeland Nord har sammen med Bypakke Harstad cirka to milliarder kroner i overskridelser.

I Bodø er det blant annet uforutsette problemer med byggingen av undergangen på Hunstad som ga bypakken et minus på 320 millioner. I tillegg kommer lavere bompengeinntekter enn estimert.

Får kritikk

Bodøtunnelen i Bypakke Bodø

Slik vil Bodøtunnelen se ut når prosjektet Bypakke Bodø står ferdig. Pakken har mer enn hundre tiltak og inneholder blant annet ny riksvei 80, bedre kollektivtilbud og nye gang- og sykkelveier.

Foto: Statens vegvesen

Riksrevisjonen har tidligere kritisert Statens vegvesen for overskridelser i veiprosjekter.

For tre år siden gikk de gjennom 70 kontrakter og fant et gjennomsnitt på 111 prosent overskridelse.

Morten Welde

Morten Welde, forsker ved NTNU.

Foto: NRK

For det er mer regel enn unntaket at prosjektene overskrides, mener Morten Welde ved forskningsprogrammet Concept på NTNU, som skal se på store statlige investeringer.

Welde sier at årsaken er at veiprosjektene ofte øker i omfang og standard, og at de tar lang tid å planlegge.

Tid er penger

– Etter hvert som man planlegger kommer det politiske føringer og lovpålagte krav, i tillegg til at Vegvesenet selv finner på lure ting de ønsker å gjøre. Når tiden går, øker samfunnets krav og forventninger, og alt dette fører til økte kostnader.

Det kan dreie seg om mer gang- og sykkelvei, bredere vei, økt fartsgrense, rassikring og mer vei tunnel, forklarer Welde.

– I tillegg tar det lang tid å planlegge veiprosjekter i Norge, og tid er bokstavelig talt penger når det gjelder veiplanlegging.

– Må si nei oftere

Modell av Hålogalandsbrua

Hålogalandsbrua er ei bru under bygging i Narvik kommune i Nordland. Den skal krysse Rombaken mellom Karistranda, 2,2 kilometer nordøst for Narvik sentrum, og Øyjord, ti kilometer sør for Bjerkvik.

Foto: Illustrasjon: Cowi AS/Statens vegvesen

Welde mener Statens vegvesen må bli flinkere til å si nei.

– Det må ikke bli sånn at ethvert veiprosjekt som er planlagt, skal gjennomføres uansett, hvis kostnaden er større enn nytten. I tiden fremover er det helt urealistisk å tenke seg at veibudsjettene vil øke i det omfanget de har gjort de siste 10-15 årene, sier Welde.

– Store prosjekter og store tall

Regionveisjef Thorbjørn Naimak i Statens vegvesen forklarer de enorme overskridelsene med at veiprosjektene øker i omfang og standard.

– Veiprosjektene i dag er blitt større og det handler om store tall. Vi snakker om prosjekt i størrelsesorden 2–4 milliarder kroner. Får man da en kostnadsendring underveis, blir det fort store tall av det, sier Naimak til NRK.

Nå har Region Nord spesielt fokus på bypakkene i Harstad og Bodø, Hålogalandsbrua og E6 Helgeland Nord.

– Dersom vi ser at vi går mot budsjettsprekk løser vi det med å ta ut prosjekt slik at vi holder oss innenfor kostnadsrammen. Dette gjelder spesielt bypakkene, sier Naimak.

Naimak

Harstadpakken blir 900 millioner kroner dyrere. Regionvegsjef Torbjørn Naimak prøvde så godt han kunne å forklare overskridelsene for Harstadpakken på et folkemøte.

Foto: Martin Mortensen / NRK