Flyktninger fra Ukraina: Blå Kors Drammen driver ideelt asylmottak

Hopp til innhold

Tidligere har NRK fortalt hvordan private eiere av asylmottak har gjort svært god butikk i 2022.

Flyktninger fra Ukraina medførte behov for akuttplasser i rekordfart – og UDI måtte åpne pengeboka.

– Dette er et eksempel på hvor galt det kan gå, sa stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (R) til NRK.

Men ikke alle driverne tar ut millioner i utbytte til private eiere.

– Jeg tenker det er viktig at dette går tilbake til samfunnet på en god måte, sier virksomhetsleder av Bragernes mottak, Tanja Vatnås.

Overskuddet går til andre brukere

Bragernes mottak ble stiftet i 2022 og ligger i Drammen.

I fjor vår jobbet både ansatte og frivillige for å være klare til å ta imot flyktninger fra Ukraina.

– Det har vært et sirkus, men for en opplevelse, forteller Vatnås.

Et tomt og kjipt bygg ble omgjort på rask tid.

– Vi fikk svar fra UDI 1. april. Da hadde vi en måned på oss. Rundt 35 mennesker jobbet på dugnad, forteller virksomhetslederen.

– Dette har blitt hele Drammens mottak.

Blå Kors Drammen, som drifter mottaket, er en ideell virksomhet.

Med andre ord; virksomheten tar ikke ut overskudd til private eiere.

– Alt vårt overskudd går tilbake til andre lavterskeltilbud, sier Tanja Vatnås til NRK.

Blå Kors Drammens virksomheter

Blå Kors Drammen er en liten lokal stiftelse. De har samarbeidsavtale med Blå Kors Norge.

Stiftelsen drifter en rekke tilbud:

BARNAS STASJON

Tilbyr støttende og styrkende aktiviteter for familier i sårbare situasjoner med barn i alderen 0-12 år eller der mor er gravid.

Tilbyr hjelp til foreldre, støtte til hele familien eller til barna alene.

STEG FOR STEG

Lavterskeltilbud til mennesker med utfordringer knyttet til rus, utenforskap, kriminialitet og psykisk uhelse.

Rehabliterende tiltak hvor det jobbes med å bistå dem på veien mot et ønsket liv.

NAV-PROSJEKT

Samarbeid med NAV om å få mennesker som står langt fra arbeidslivet tilbake i arbeid.

BLÅ BLOMSTER

Ordinær blomsterbutikk med to ansatte. Resten av driften er mennesker som står utenfor arbeidslivet, som gjennomfører arbeidstrening. Her får de prøve alle sider av butikkens drift.

DAMENES STASJON

Dameklubb hvor det prates om norsk kultur, barneoppdragelse og aktiviteter som ikke koster all verden.

Hvor mye er det greit å tjene?

Tanja Vatnås prater på inn- og utpust om hvordan de har jobbet for å gjøre livet så godt som mulig for krigsrammede.

– Vi hadde som mål om å bli Norges beste mottak. Det tror jeg faktisk vi er på mange områder, sier hun og legger til:

– Ryktene går også blant flyktningene. Vi har hatt mange som har kommet på døra vår og sagt at de ønsker å flytte inn her siden det er så bra standard.

– Hva tenker du om at private drivere tar ut store utbytter?

– Jeg kjenner at jeg blir opprørt. Dette er fellesskapets midler. Det skal være greit å tjene penger, men hvor mye?

Vatnås fortsetter:

– Digre lederlønninger og stort utbytte er uetisk. Rett og slett.

Slik bruker Bragernes Mottak overskuddet

Ifølge Tanja Vatnås gikk mottaket i Drammen med 2.2 millioner kroner i overskudd.

Dette går tilbake til de andre virksomhetene i Blå Kors Drammen:

Barnas stasjon
Steg for steg
NAV-prosjekt
Blå Blomster
Damenes stasjon

Vatnås forteller at de ikke har spart på noe, men likevel går med overskudd til de andre virksomhetene.

– Vi har eksempelvis kjøpt datamaskiner til ungdommene slik at de kan holde kontakt med vennene fra Ukraina som er spredt over hele verden.

Virksomhetslederen nevner at de også ansette mange som står utenfor arbeidslivet. Dette mener hun blir økonomisk gunstig for staten.

– 70 prosent av våre ansatte kommer fra en offentlig ytelse. Altså mennesker som har stått utenfor arbeidslivet over tid.

– Nå er rollene snudd. Det er de som er de sterke. De må hjelpe de som er sårbare. I tillegg har jeg nesten ikke sykefravær.

Dette reduserer utgiftene i NAV-systemet sier hun.

– Ikke bare går overskuddet vårt tilbake til lokalsamfunnet. Vi reduserer utgiftene hos NAV ved å ansette folk de ellers måtte støttet.

Nøkternt, men forsvarlig

NRK har spurt UDI hvilke krav som settes til et mottakssenter.

Regiondirektør Rune Holiløkk Vordahl henviser til regelverkene.

For akuttinnkvartering, som det ble stort behov for da krigen brøt ut i Ukraina, har egne regler. Der stilles det en rekke ulike krav som tilbyderne må forholde seg til.

Innkvarteringen skal ifølge regelverket være et nøkternt, men forsvarlig tilbud.

Blant annet skal beboerne ha:

Egnede og låsbare soverom
Låsbart bad og toalett
Kostnadsfritt toalettpapir, håndsåpe og tørkepapir
Muligheter for klesvask.
Mulighet til å låse inn egne eiendeler.

Det er i tillegg en rekke krav knyttet til blant annet fellesarealer, renhold, avfallshåndtering, bespisning.

Ifølge Vordahl i UDI betaler de i snitt 670 kroner per døgn for en sengeplass.

At private drivere sitter igjen med penger i kassa mener Vatnås hos Bragernes Mottak er naturlig.

De mener nemlig det er mulig å få råd til langt mer enn det nøkterne, forsvarlige tilbudet.

– Vi kjøper sekk, pennal og drikkeflaske til ungene før skolestart. Vi er på kino, badeland og lekeland. Mangler de penger til helse- eller reisekostnader prøver vi å hjelpe.

Slik bruker Bragernes Mottak overskuddet

Ifølge Tanja Vatnås gikk mottaket i Drammen med 2.2 millioner kroner i overskudd.

Dette går tilbake til de andre virksomhetene i Blå Kors Drammen:

Barnas stasjon
Steg for steg
NAV-prosjekt
Blå Blomster
Damenes stasjon

Vatnås forteller at de ikke har spart på noe, men likevel går med overskudd til de andre virksomhetene.

– Vi har eksempelvis kjøpt datamaskiner til ungdommene slik at de kan holde kontakt med vennene fra Ukraina som er spredt over hele verden.

Virksomhetslederen nevner at de også ansette mange som står utenfor arbeidslivet. Dette mener hun blir økonomisk gunstig for staten.

– 70 prosent av våre ansatte kommer fra en offentlig ytelse. Altså mennesker som har stått utenfor arbeidslivet over tid.

– Nå er rollene snudd. Det er de som er de sterke. De må hjelpe de som er sårbare. I tillegg har jeg nesten ikke sykefravær.

Dette reduserer utgiftene i NAV-systemet sier hun.

– Ikke bare går overskuddet vårt tilbake til lokalsamfunnet. Vi reduserer utgiftene hos NAV ved å ansette folk de ellers måtte støttet.

UDI har ansvaret

Noen tar utbytte, andre ikke.

Hva mener politikerne som styrer Norge om situasjonen?

I mars fikk Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl et skriftlig spørsmål i Stortinget av Tobias Drevland Lund (R):

– Har departementet og statsråden oversikt over hvor mye kommersielle driftere av asylmottak tar ut i utbytte?

Dette svarte Emilie Mehl:

Det operative ansvaret for drift av asylmottak er delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette innebærer at UDI skal lyse ut anbud, inngå kontrakter og følge opp disse kontraktene med driftsoperatørene. UDI er ansvarlig for at asylmottakssystemet er formåls- og kostnadseffektivt.

Etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt, og anskaffelse av mottakskapasitet skjer gjennom inngåelse av privatrettslige kontrakter. At mottakssystemet er konkurranseutsatt antas å bidra til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet i et system der kapasitetsbehov kan svinge mye på kort tid. Ved tildeling av kontrakter vurderer UDI pris og kvalitet. UDI må forholde seg til markedet og de tilbudene de får om drift av mottak, og til gjeldende regelverk. UDI har over tid rapportert at det ikke er systematiske forskjeller i pris mellom de ulike leverandørtypene.

Ulike typer driftsoperatører er representert på asylmottaksmarkedet. Det siste året har det vært en høyere andel private driftsoperatører. Disse har erfaringsmessig størst kapasitet til å opprette mange mottaksplasser raskt, også på kontrakter med kort oppsigelsestid. Bruk av private aktører har vært helt nødvendig for å sikre innkvartering for over 50 000 fordrevne som har kommet fra Ukraina til Norge. Norge har aldri i et så kort tidsrom hatt så høye ankomsttall. Det har medført at både kommunale, ideelle og private driftsoperatører har måttet bidra for å sikre et best mulig mottakstilbud. Dersom det ikke hadde blitt brukt private aktører er det også sannsynlig at vi hadde hatt en dårligere beredskap for å motta flyktninger.

Jeg er opptatt av at fellesskapets midler brukes godt og riktig. Jeg er også opptatt av å håndtere situasjonen med høye ankomsttall av fordrevne fra Ukraina og å ta imot dem som kommer på en så god måte som mulig. Det har blitt gjort en stor innsats over hele landet for å ta imot og innkvartere de fordrevne i denne situasjonen. Det føres ikke oversikt over hvor mye ulike driftsoperatører tar ut i utbytte fra drift av asylmottak.

NRK har i etterkant stilt en rekke oppfølgingsspørsmål til departementet.

Statssekretær Geir Indrefjord (Sp) svarer i en e-post at det er gjort en betydelig innsats i hele mottaksapparatet i forbindelse med over 50.000 flyktninger fra Ukraina.

Indrefjord understreker at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt ansvaret for driften av asylmottak videre til UDI.

– Det innebærer at UDI skal lyse ut anbud, inngå kontrakter og følge opp kontraktene, skriver Indrefjord.

Han legger til at UDI også har ansvaret for at asylmottakssystemet er formåls- og kostnadseffektivt.

Ønsker ikke for stor profitt

Statssekretæren forklarer videre at han forventer at UDI har fokus på å unngå for høy prising av tjenestene.

– Regjeringen er opptatt av at skattepengene skal brukes mest mulig effektivt.

I Emilie Mehls svar til Drevland Lund skriver ministeren blant annet:

«Regjeringen har vært opptatt av at vi skal ta med oss erfaringene fra 2015, og deriblant prøve å begrense for høy prising av tjenestene. Vi har en felles interesse av at fellesskapets midler ikke i for stor grad ender som privat profitt».

NRK har spurt departementet hva «ikke for stor profitt» betyr.

Indrefjord svarer at de på generelt grunnlag ønsker:

– En effektiv konkurranse i markedet, som gir lave priser og normal fortjeneste ut fra risiko.