Hopp til innhold

Fant sjelden snegl i nordnorsk fjord:  – Ikke vært sett siden 1800-tallet

En sjelden snegleart ble funnet i nærheten av Saltstraumen i Bodø. Dette er det første bekreftede funnet av arten på svært lenge.

Arktisk busksnegl.

SJELDENT FUNN: En arktisk busksnegl, eller Dendronotus robustus ble funnet i Bodø.

Foto: Håvard Eggen

Hobbydykker Håvard Eggen kom over en svært sjelden snegleart på Kobbvåg i Bodø.

Da han først fikk øye på den uvanlige sneglen trodde han det var en korallsnegl. Det er snegl som dykkere ofte kommer over i Saltstraumen, ifølge Eggen.

Da han sjekket nærmere fant han ut at sneglen han fant er en arktisk busksnegl, eller Dendronotus robustus.

Den lever på havbunnen ned til omtrent 20 meter, og gjerne på sand- eller mudderbunn.

Les også: Dykkere fulgte steinbit: – Forlatt av fruen, og satt til å vokte egg i månedsvis uten mat

Vebjørn Karlsen og flere andre dykkere har fulgt denne steinbiten i Saltstraumen i fem måneder.
Vebjørn Karlsen og flere andre dykkere har fulgt denne steinbiten i Saltstraumen i fem måneder.

– Det er en stor nakensnegl, som er en snegl uten skall. De kommer i all slags farger og fasonger og er utrolig stilige, sier Eggen.

Da han registrerte funnet på artskart, der man gjerne registrerer arter, fant han ut at alle tidligere registreringer er gjort på Svalbard.

– Så dette kan være det første bekreftede funnet i Fastlands-Norge, sier han.

Arktisk busksnegl.
Han fant sneglen omtrent 15 meter under vann.
Arktisk busksnegl.
Det er en stor nakensnegle, som er en snegle uten skall.
Arktisk busksnegl.
Sneglen har utvekster fra kroppen og blir derfor kalt for arktisk busksnegl.
Håvard Eggen

Torkil Bakken er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han er ganske så overbevist om at dette er en arktisk busksnegl han har sett på Eggens bilder.

Torkild Bakken er førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet og forsker på biosystematikk og biogeografi hos flerbørstemark (Polychaeta) og nakensnegler (Nudibranchia)

Torkild Bakken ved Vitenskapsmuseet synes funnet ved Bodø er spennende.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Men det stemmer ikke helt at den aldri har vært observert på fastlandet tidligere.

Den siste observasjonen er imidlertid ikke av nyere dato.

– Nei, den ble gjort på slutten av 1800-tallet. Da i Lofoten og Vesterålen. Så den har ikke blitt observert så langt sør som Bodø tidligere. Det er svært spennende at den dukker opp igjen nå, sier Bakken.

– En «kjempestor» snegl

I snegleverden er Dendronotus robustus er stor snegl. Og et rovdyr, i likhet med alle nakensnegler.

– Det er «kjempestor» snegl – den måler 8-10 centimeter. I tillegg er den bred i kroppen. På havbunnen er den lett å få øye på, den stikker seg ut.

Det er heller ikke usannsynlig at det vil rapporteres om flere funn, forteller Bakken.

Med den kunnskapen vi har nå er det naturlig å si at den vil kunne finnes fra Lofoten og nordover, og sjeldne ganger noe lenger sør.

Artene i Dendronotus slekta er generelt vanskelig å skille fra hverandre.

Slekta er også nylig revidert, derfor har vi ikke omtalt gamle funn det kan hefte usikkerhet rundt.

Lidenskap for naturen

Håvard Eggen jobber som vernepleier men har alltid hatt en interesse for naturen.

Håvard Eggen.

Håvard Eggen fra Bodø er lidenskapelig opptatt av naturen.

Foto: Sebastian Menze

For om lag ti år siden tok han dykkesertifikat, men det er ikke før de siste årene han har dykket aktivt.

Nå tar han med seg kamera under vann og dykker omtrent en dag i uka.

Han liker ofte å dykke i området rundt Saltstraumen i Bodø.

Det sies vel at man har kartlagt fem prosent av verdenshavene, forteller Eggen.

Båttrafikk i Saltstraumen

Saltstraumen er regnes for å være verdens sterkeste tidevannsstrøm. Her er det et populært å dykke.

Foto: Tor A. Bordewich Didriksen / NRK

Etter funnet av sneglen, stiller han seg noen spørsmål.

– Hvorfor finner jeg den her? Hvordan har den kommet seg hit? Er det bare at den er oversett eller er det rett og slett kunnskapsmangel? Er det at det ikke er kartlagt godt nok?

– Det er en litt spennende tanke: Finnes denne sneglen i mye større monn enn det som man tror. Det vil jo gjelde for veldig mange andre arter også.

Han ønsker å sette lys på hvor lite vi vet og hvor lite som er kartlagt i naturen.

– Jeg har alltid vært opptatt av at man har kartlagt naturen litt for dårlig, både over og under vann. Vi må vite hva vi har før vi mister det. Det er viktig at vi bruker penger og ressurser på å kartlegge naturen i Norge fordi det er mye vi ikke vet.

Kart med punkter hvor arktisk busksnegler har blitt funnet og rapportert.

Kart med punkter hvor arktisk busksnegler har blitt funnet og rapportert.

Foto: Artsdatabanken / Skjermdump

FOTO: Terje Øyvind Olsen