Tror dårlig vær kan ha påvirket skreisensasjon

Forskerne hadde aldri sett lignende da de i vinter oppdaget enorme mengder skrei på et lite område i Lofoten. Nå har Havforskningsinstituttet sett nærmere på rekorden.

Ekkolodd-bilde av enorme mengder skrei i Vestfjorden.

Bildet fra ekkoloddet tatt om bord i forskningsfartøyet «Johan Hjort» viser ekstreme mengder skrei samlet på et lite område. Alle de røde flekkene du ser, er mengder med skrei som gyter.

Foto: Havforskningsinstituttet

Det ble beskrevet som et «fantastisk syn» da forskerne i vinter oppdaget rekordmye skrei på et kvadratkilometer stort område i Henningsværstraumen i Lofoten.

Aldri før hadde forskere sett så mye skrei samlet så tett.

Det spesielle var at fisken sto nært land, – og veldig konsentrert. Den bruker vanligvis å spre seg over et større område.

Funnet ble den store snakkisen om bord på forskningsskipet Johan Hjort. Men noen forklaring hadde de ikke.

Nå har forsker ved Havforskningsinstituttet, Knut Korsbrekke, sett nærmere på fenomenet.

– Hvis det hadde vært mulig å fiske alt som sto i området, så hadde det kanskje vært nok mat til hele Norges befolkning i en måneds tid, sier Korsbrekke.

Toktleder Knut Korsbrekke fra IMR på dekk

Verdensrekord: Forsker og toktleder Knut Korsbrekke fra Havforskningsinstituttet sier forskere aldri før har sett så mye skrei samlet på ett sted, som da de oppdaget skreifloen i Henningsværstraumen i vinter.

Foto: Martin Steinholt / NRK

Dårlig vær kan ha ført til «orgie»

Oppdagelsen ble gjort under toket i slutten av mars, da forskerne samlet inn data som kan fortelle oss hvordan det står til med bestandene av fisk i havet.

Bildet fra ekkoloddet, som viser en ekstrem tetthet av fisk i form av røde flekker, er anslått av havforskerne til å vise rundt 7 millioner fisk som er samlet til gyting.

– Da var det med andre ord en orgie av enorme dimensjoner. Da ble det laget torskebarn i massevis.

Torsken trives best i havtemperaturer rundt 4,5 grader når den skal formere seg. Klart og kaldt vintervær fører til kaldt overflatevann, som kan bidra til at gytingen tar lengre tid.

Men årets vinter i dette området var preget av dårlig vær og sterk vind, bekrefter klimavakt Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

– Det stemmer at det har vært mye uvær i Vestfjorden i perioden januar til mars i år, med langt mer vind fra sørvest i år enn det som er vanlig. Vinteren var veldig mild, faktisk rekordmild for hele landet sett under ett. Vi får milde vintre her på berget når luftmassene hovedsakelig kommer fra sørvest.

Jostein Mamen

Klimavakt Jostein Mamen bekrefter at årets vinter var uvanlig utenfor Lofoten, med mye sterk vind fra sørvest.

Foto: met.no

Det kan ha bidratt til at det kalde overflatevannet ble «skubbet bort», og erstattet av vann som gir gode forhold for skreien, mener Korsbrekke.

– Det kalde overflatevannet som vinterlig nedkjøling skaper, ble erstattet av varmere vann fra dypet. Ikke varmt for oss, men helt grei temperatur for gytende skrei.

Kan legge 10 millioner egg

Ombord på Johan Hjort slippes skreifangsten i et kar på dekk før den måles i laboratoriet ombord. Denne fangsten er rundt ett tonn skrei.

Om bord på Johan Hjort slippes skreifangsten i et kar på dekk før den måles i laboratoriet om bord.

Foto: Knut Korsbrekke / Havforskningsinstituttet

Til tross for den ekstreme tettheten av fisk i enkeltområder, registrerte forskerne mindre skrei totalt i år enn i fjor. Målingene viser likevel at det er mer fisk i år enn for to år siden.

– Det blir spennende å følge opp hvor sterk denne årsklassen blir. En sterk hunnfisk kan legge 10 millioner egg, men dødeligheten er stor.

Forskerne er også sikre på at skreien kommuniserer med lyd, men vet ikke hvilken betydning dette har for gytingen, som skjer på det tidspunktet bildet fra ekkoloddet er tatt.

– Man må jo være nær hverandre for å lage små torskebarn. Det er egg som slippes ut i vannmassene, og så legger hannen melk over dette. Selv om de er nære hverandre når det skjer, så er det ikke en direkte kontakt. Det skjer i de åpne vannmassene, og da har lyd en viss rolle i dette.

Les også: Salget av norsk fisk eksploderte mens Spania var nedstengt

Korsbrekke forklarer at i gjennomsnitt overlever kun to fisk tiden fra eggstadiet og fram til de selv kan bli gytere. Hele tiden er de utsatt for fare.

– De er dårlige odds. Det er ikke så langt unna å skulle vinne i Lotto. Noen egg er misdannet, noen blir spist av småsild, maneter og krepsdyr. Som yngel i Barentshavet er fugl en trussel på oversiden, mens stor fisk lurer under havflaten.

Først når fisken er tre år gammel, er den stor og trygg nok, og bytter rolle fra å bli spist til selv å kunne spise andre, avslutter Korsbrekke.