Trond Christensen skulle pusse opp et gammelt nordlandshus i bygda Inndyr i Gildeskål.
Da de gamle veggplatene ble revet, dukket det opp noe uventet.
– Det første vi finner er at veggen er isolert med et gammelt Verdens Gang fra 1884.
Men mellom takbjelkene finner Christiansen noe annet.
– Der fant vi et årsregnskap fra Gildeskål kommune fra 1895. Det er altså 126 år gammelt. Det var helt fantastisk å kunne lese, du aner ikke, sier han engasjert.
Her kan man lese alt om hva kommunen hadde i utgifter og inntekter, hva presten hadde i lønn og hva lensmannen hadde i lønn.
– Han var for så vidt dårlig betalt ser jeg her, 44,50 i året. Det var jo ikke særlig mye, ler Christiansen.
I taket finner han også en rekke tomme konjakk og spritflasker. Blant annet ei flaske fra Jørgen B. Lysholm med 96% sprit. Flaskene kostet mellom 2 og 3 kroner på slutten av 1800-tallet.
- Les også:
- Les også:
– Ikke så vanlig med konjakk i veggen
Hvordan det 126 år gamle kommune-regnskapet havnet i veggen vil man aldri få vite sikkert.
Rådgiver Aasta Karlsen i Arkiv i Nordland sier det er et vanlig problem at kommuner mangler store serier av viktig arkivmateriale fordi man ikke hadde noen form for arkivsystem på den tiden.
– Det er kjempeartig når de endelig dukker opp. Dette har jo vært savnet i mange år.
Arkivaren sier det er ganske vanlig at det dukker opp gjemte skatter i gamle hus, særlig gamle aviser som er tidsbevis for når huset ble bygget.
– Gamle konjakkflasker i veggene er nok mer uvanlig, forklarer hun.
Interessant for slektsforskere
Det er sannsynlig at den som bodde der hadde et tillitsverv i kommunen, sier historiker Oscar Berg.
På husets storhetstid hadde man ikke noe kommunehus, så kontoret var hjemme hos dem.
Da måtte regnskapet skrives på kjøkkenbenken hjemme.
– De hadde hjemmekontor de også, og ordføreren hadde ansvaret for å ha hele arkivet under kontroll - hjemme hos seg selv, sier Berg.
I kommuneregnskapet til Gildeskål fra 1895 står også hvor mye penger som skulle brukes til fattigkassen. Noe som var ei stor økonomisk byrde for kommunene den gang.
– For slektsforskere er dette papirer som de finner veldig interessante. Det er finnes nemlig lite dokumentasjon om de som det gikk bra med. Men de som det gikk dårlig med, finnes det ofte mye informasjon om i kommunearkivene, sier Karlsen.