I 2015 la Kent Karlsen det falleferdige huset han hadde arvet fra sin bestemor ut for salg. For én krone.
Da NRK omtalte det fikk han over 200 henvendelser fra folk som var interesserte.
Kjøperen ble en arkitekt som fortalte om store planer, og som hadde kjennskap til området fra før av.
Anita Valrygg var ikke i tvil om at dette var et hus hun ville ha. Hun hadde lenge vært på jakt etter et gammelt nordlandshus.
– Jeg visste med en gang jeg så huset at dette var riktig for meg.
Huset var i verre stand enn forventet
Det var mye som måtte gjøres på huset som hadde stått tomt siden 70-tallet.
Veggene mot både sør og vest var tatt av vinden, og det var hull i taket.
Huset er det eneste på øya, som verken har vann eller strøm, så første prioritet var å skape et sted de kunne overnatte i dagene de skulle være der.
Selve oppussingsprosjektet har et tidsperspektiv på 5–10 år, men med tanke på at de bor i København synes Valrygg de har kommet godt på vei.
– Det er et livsprosjekt som gitt oss en viktig oppgave i livet og det er derfor vi elsker å være her, sier Valrygg, som opprinnelig er fra Mo i Rana.
Positivt overrasket
Både hun og forloveden har begge bodd flere steder i utlandet og har fått et nettverk fra hele verden.
Til huset på Buøya har de i de siste årene invitert folk fra både Australia, Mexico, Danmark og California.
Som vert er hun opptatt av at de som kommer til øya skal få kjenne på det å være i kontakt med naturen. For mange er det nemlig ikke en selvfølge.
– Det er en stor lykke å se hvordan folk kan oppleve så mye og forvandle holdninger på bare en eller to uker. Folk har tatt til tårer når de har dratt herfra.
Anitas forlovede, Thomas, er født og oppvokst i Paris.
Han jobber som økonom og hadde ingen erfaring med byggeprosjekter fra før av. Anita innrømmer at hun var redd for at prosjektet skulle skremme han bort.
– Vi var der i påsken, det var iskaldt og stormen hadde herjet huset i løpet av vinteren. Da vi kom til øya gikk han i gang med å jobbe på huset – uten stopp i 11 timer.
Reaksjonen hans var bedre enn forventet.
– Da vi om kvelden var kommet i le, satt han helt stille i en time og smilte. «Dette prosjektet skal jeg bruke all min tid og alle de penger jeg tjener fra jobben på», sa han.
Varaordfører Bjørn E. J. Pedersen i Rødøy synes det er positivt at det kommer folk ut i øyene og lager liv.
– Det er bedre med et hus som blir restaurert og tatt vare på og er levende, enn et hus som står der til det kommer en storm og tar det.
Flere og flere falleferdige hus
Oskar Puschmann er landskapsgeograf ved Norsk Institutt for Bioøkonomi. Han har reist mye rundt og tatt bilder av landskap over hele Norge.
Han forteller at det ikke er så mange som gjør det samme som Anita og forloveden. Trenden er sentralisering. Folk flytter fra distriktene og inn til byene, og da blir det flere og flere forlatte hus over alt.
Over åtte av 10 bor nå i tettsteder. Mot 76,7 prosent i år 2000.
– I det store og hele synes jeg det er en skremmende trend. Her på Ås ligger det planer om å utvide sentrum fra 600 boenheter til 6000. En tidobling på et relativt lite område! Innbyggerne kommer fra bygdene, forteller Puschmann.
– Det er jo hele den landskapskapitalen som er bygd opp over mange tiår og generasjoner, og som består av både bygninger og veldreven jord, som er i forfall, fortsetter han.
– Spennende
Flere kommuner har strategier for å motvirke dette. Noen forsøker å få folk til å flytte til kommunesenteret, heller enn ut av kommunen.
Et eksempel er Sørfold. Her tilbyr man billige tomter for å unngå at folk flytter ut og til Fauske eller Bodø, forteller Puschmann.
– Det som er spennende nå og som kanskje kan vri korona til noe positivt, det er at vi har fått snart ett års erfaring med folk på hjemmekontor. Hjemmekontoret har kommet for å bli. Det åpner for at man kan bo andre steder også.
– Kanskje blir det en trend at mer grisgrendte strøk kan beholde folk fordi arbeidsplassen faktisk kan ligge der.