De har ventet i 50 år på å få elva si tilbake: – Alt vi ber om er litt mer vann

Fram til 2022 skal NVE revidere omtrent 430 konsesjoner i 187 vassdrag. I mange norske elver står valget mellom villaks og produksjon av grønn energi.

Reidar Mikal Hanssen og grunneier Britt Anne Kolloen ser utover lakseelva Skjoma.

Reidar Mikal Hanssen og grunneier Britt Anne Kolloen ser utover elva etter det fjerde folkemøtet som ble holdt tidligere i juli.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

En lakseelv uten laks.

Det er det Reidar Mikal Hanssen ser når han titter utover elva Skjoma litt sør for Narvik.

76-åringen er en av de få gjenlevende som husker elva slik den var før.

Han forteller om ei rik lakseelv, hvor folk fra fjern og nær – ja, til og med engelske baroner kom for å fiske i den gode elva.

Men så ble Skjomen vannkraftverk bygd i 1969.

– Jeg gråt da jeg gikk ned for å se på elva. Det var trist å se at det nesten ikke var vann igjen.

Reidar Mikal Hanssen (76) er en av de få gjenlevende som husker hvordan elva var før kraftutbyggingen.

Reidar Mikal Hanssen (76) er en av de få gjenlevende som husker hvordan elva var før kraftutbyggingen. I et halvt århundre har han og resten av innbyggerne i Skjomen sett elva være en skygge av seg selv.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

I en ny rapport kommer det frem at tilstanden for villaksen er kritisk.

Den er mer enn halvert siden 80-tallet. Hovedårsaken er lakselus.

Dét er ikke problemet her. Her har fisken rett og slett ikke nok vann å overleve i.

Siden Skjomen kraftstasjon ble bygget for over 50 år siden, har nesten all laks og sjøørret forsvunnet. Det ble ikke stilt like strenge miljøkrav på den tiden.

Problemet er at det er for lite vann i elva. Dermed bunnfryser den om vinteren, og fiskeeggen dør.

Fortsatt er det noen standhaftige som klekker til våren, men de er ikke mange.

– Nå er den nærmest som et naturreservat å regne, mener Reidar.

Nå er imidlertid håpet om å få elva tilbake større enn noen gang.

Elva Skjoma i Skjomen i Narvik kommune. Også kalt Sørelva eller Elvegårdselva.

Elva Skjoma noen mil sør for Narvik by. Den kalles også Sørelva eller Elvegårdselva. Laksebestanden er ikke truet, men de lokale omtaler det som et naturreservat.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Ber om litt mer vann

På 1950-tallet ble det bestemt at vilkårene for vannkraftkonsesjoner skulle revideres hvert 50. år.

Nå er tiden inne. Fram til 2022 skal NVE revidere omtrent 430 konsesjoner i 187 vassdrag.

Kravet som stilles i Skjomen er minstevannføring.

– Det er ikke snakk om mye vann. Det betyr at vi ønsker at elva skal være slik den er nå på det minste. Men nå er den slik på det meste, forteller Geir Solmo.

Han er styremedlem i Naturvernforbundet i Narvik og grunneier i området.

– Nå er det mye vann i elva i forhold til hva det er mot høsten og på vinterstid, forklarer han.

Hans sier at det ikke bare er laksen som forsvinner.

Fravær av vann påvirker også hele økosystemet langs elva.

Geir Solmo er laksefisker, grunneier og i styret til Naturvernforbundet Narvik. Han står der elva gikk før. Siden det ble vannkraft-elv i 1969, har elva gått ned flere meter.

Geir Solmo står der elva var før kraftutbyggingen. Slik den er nå, er deres krav for minstevannføring. På høsten og vinteren er det betydelig mindre vann, sier han.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Alle venter på NVEs faglige anbefaling

Prosessen er i gang, og innbyggerne holder folkemøter for å sørge for at det hele ikke haler ut i tid.

Nå går «alle» og venter på den faglige anbefalingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

«Alle» betyr blant andre:

  • Statkraft, som produserer strømmen fra vannkrafta,
  • Olje- og energidepartementet, som står for den politiske beslutningen,
  • Naturvernforbundet, som vil ha mer vann og fisk i elva;
  • det samme vil grunneierne, lokale fiskere og Narvik kommune.

Spørsmålet er: Blir det verdt å kutte i fornybar energi for å redde et lite økosystem?

Saken er fortsatt ikke ferdig behandlet

Saken prioriteres høyt, ifølge NVE.

– Men det vil fortsatt ta noe tid før den er ferdig behandlet, sier Carsten Stig Jensen.

Han er seksjonssjef i konsesjonsavdelingen i NVE.

I august 2018 var de på befaring i Skjomen.

Alle som har ønsket, har sendt inn sine synspunkter. Til sammen har et dusin høringssvar blitt sendt inn.

Siden har det kommet inn tilleggsopplysninger. Dermed er ikke saken ferdig behandlet, opplyser NVE til NRK.

Jensen vil ikke gi noe tidsestimat for når innstillingen er klar.

Fjorden Skjomen litt sør for Narvik hvor elva Skjoma renner ut.

Den fine balansen

– Minstevannføring vurderes. Men dette vannet må hentes fra et sted, da fra vannmagasinene, forklarer Jensen i NVE.

Og dét er et problem.

For det er nemlig vilkårene til konsesjonene som kan endres. Ikke selve konsesjonen.

Og tukler man med høyest og lavest vannstand i magasinene, tukler man med selve konsesjonen.

– Hvorfor kan dere ikke bare anbefale minstevannføring, slik de ønsker?

Carsten Stig Jensen

– Vi registrerer at det har vært stor lokal interesse for Skjoma. Vi setter stor pris på at de involverer seg i saken, sier Carsten Stig Jensen i NVE.

Foto: Stig Storheil / NVE

– Jeg kan ikke kommentere Skjoma eksplisitt. Men minstevannføring betyr reduksjon i kraftproduksjonen, sier han.

NVE må vurdere dette opp mot forsyningssikkerhet og stabilitet.

– Hvis det skal være minstevannføring i et vassdrag, må vi være ganske sikre på at det vil gi stor nok miljøgevinst. Vi må prøve å finne balansen mellom miljøforbedringer og konsekvenser av kraftproduksjon, sier Jensen.

Statkraft: – Vil tape flere millioner

De som i første ledd taper på å slippe mer vann, er Statkraft.

Kraftverksjef Ole Christian Povenius sier han håper NVE tar hensyn til alle parter i behandlingen av saken.

Ole Christian Povenius

Ole Christian Povenius, kraftverksjef i kraftverksgruppe Innset som har ansvaret for drift av Statkrafts kraftverk i Finnmark, Troms og nordre Nordland.

Foto: Nina Flage Nilsen / NRK

– Vi håper vedtakene ikke medfører for store konsekvenser for oss, slik at vi får fortsette kraftproduksjon, sier han.

– Hvor mye vil Statkraft kunne tape på minstevannføring?

– Det varierer veldig av kraftprisen. Men vi snakker om tap på flere millioner kroner i året.

Når NVE har kommet med sin faglige anbefaling, går saken videre til Olje- og energidepartementet.

Møte i Skjomen samfunnshus angående Skjoma-elva.

Torsdag 9. april ble det fjerde folkemøtet holdt i Skjomen samfunnshus for å legge press på prosessen.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK