Naturvernforbundet: – Kunnskapsløst å påstå at laks og vannkraft kan leve side om side

Naturvernforbundet er svært bekymret for Vefsna etter at regjeringen i dag varslet at de ønsker å åpne for kraftutbygging i vernede vassdrag. Men ordførerne på Helgeland vil gjerne se på mulighetene for å hente ut mer kraft fra elva.

Vefsna

Vefsna er ei av de viktigste lakseelvene i Norge. Den renner gjennom kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg/NRK

Vefsna-vassdraget er med sine 16 mil ei av de viktigste lakseelvene i Norge.

Vassdraget ble vernet av Stortinget i 2009, men i dag la regjeringen frem den nye stortingsmeldingen om energi. De vil åpne for vannkraftutbygging i vernede vassdrag.

Flere av ordførerne i kommunene tilknyttet Vefsna er positive og vil gjerne se på mulighetene for at mer vannkraft og laks kan leve side om side.

– Det vitner om kunnskapsløshet, ifølge Naturvernforbundet, som frykter det nå vil bli altfor enkelt å bygge ut lakseelva.

– Vannkraft blir viktigere

Tord Lien

FØRSTE ENERGIMELDING PÅ 17 ÅR: I dag presenterte Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) den nye stortingsmeldingen om energi.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

389 vassdrag i landet er vernet mot kraftutbygging. Ett av dem er Vefsna som ble tungt regulert på 50-tallet da Gluggvasselva, Elsvasselva og flere mindre vassdrag ble overført til Røssvatnet under Røsåga-utbyggingen.

I juni 2009 sa et flertall på Stortinget ja til å verne Vefsna. Det satte en stopp for planene både Statkraft og Helgelandkraft hadde lagt for ei utbygging av vassdraget.

Prosessen rundt vernet førte til mange diskusjoner i lokalmiljøene rundt Vefsna. Når regjeringen nå vil åpne for at vernede vassdrag kan bygges ut, sparker det i gang nye debatter.

– Vannkraften har vært en bærebjelke i utviklingen av det moderne Norge. I årene framover blir vannkraften enda viktigere. Behovet for fleksible energiløsninger øker i takt med omstillingene i energimarkedene, sa olje- og energiminister Tord Lien da den nye stortingsmeldingen ble lagt frem tidligere i dag.

I hovedsak ligger verneplanen for vassdrag fast, blir det understreket. Men regjeringen åpner likevel for unntak.

I særskilte tilfeller med stor samfunnsnytte og akseptable miljøkonsekvenser kan det være aktuelt å åpne for konsesjonsbehandling av vannkraft i vernede vassdrag. Eksempler kan være der en utbygging gir stor flomdempende effekt eller stor produksjon av regulerbar kraft.

Regjeringen i en pressemelding

– Veldig positivt

Regiondirektør i NHO Nordland, Ivar Kristiansen

Spesialrådgiver i NHO Nordland, Ivar Kristiansen sier forslaget fra regjeringen er klokt.

Foto: Ole Marius Rørstad / NRK

Vefsna er nettopp et slikt vassdrag hvor det er mulig med stor produksjon. Tidligere har blant annet Høyres Henrik Asheim uttalt at Vefsna er ett av vassdragene hvor det kan være aktuelt med storstilt utbygging.

Da Vefsna ble vernet i 2009 var NHO Nordland blant de som mente det var en dårlig idé. I dag sier spesialrådgiver der, Ivar Kristiansen, at forslaget fra regjeringen er klokt.

– Dette er veldig positivt. Det finnes ikke noe som er så effektivt som vannkraft. Vi har verdens grønneste og mest moderne industri her nord, så det er langt bedre at det bygges ut mer vannkraft i Norge enn at det drives med kull i utlandet.

Han er tydelig på at det bør bygges ut i langt større grad enn det gjøres i dag.

Skal vi opprettholde vår velstand og gjennomføre det grønne skiftet, så må vi ta ut mer kapasitet fra vassdragene, sier Kristiansen.

– Veldig lite utbygging kan skje med akseptable konsekvenser

Lars Haltbrekken

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, er helt uenig med Kristiansen i NHO.

– Vi har et enormt kraftoverskudd og ingenting tilsier at vi bør bygge ut vernede vassdrag som vi skal ta vare på for ettertiden, sier Haltbrekken.

Haltbrekken sier at han er spesielt bekymret for Vefsna. Han påpeker at det siden 2000 har blitt gitt tillatelse til ubygging av over 1000 vannkraftverk i Norge.

– Hvis det var så enkelt å få tillatelse før man lempet på vernet, så vil det bli altfor enkelt nå.

– Hva er en akseptabel miljøkonsekvens for utbygging av Vefsna?

– Det er veldig lite utbygging som kan skje med akseptable konsekvenser. Det vi frykter er at Høyre og Fremskrittspartiet, som i sin tid stemte mot vern av Vefsna, vil synes at det uakseptable er akseptabelt.

– Vi trenger aktivitet og vekstimpulser

Ordfører i Grane Bjørn Ivar Lamo

Ordfører i Grane, Bjørn Ivar Lamo (Ap) er veldig glad for at regjeringen åpner for å kunne bygge ut også vernede vassdrag.

Ordførerne i kommunene som Vefsna renner gjennom, Grane, Vefsn og Hattfjelldal, er stort sett enige om at det er bra at døra nå åpnes for å kunne bygge ut vernede vassdrag.

– Jeg ser både fordeler og ulemper med det. Vefsna er ei veldig unik elv, samtidig er det snakk om enormt mye kraft som kan hentes ut, sier ordfører i Hattfjelldal, Harald Lie (Sp).

Arbeiderpartiordfører Bjørn Ivar Lamo i Grane er den som er aller mest positiv til forslaget i dagens stortingsmelding.

– Dette er helt klart veldig, veldig bra. De har petroleum og annen næring langs kysten, og vi trenger aktivitet og vekstimpulser også i indre Helgeland, sier Lamo.

– Må ikke velge mellom laks eller kraft

Ordfører i Vefsn kommune, Jann-Arne Løvdahl sier at han absolutt er åpen for å se på muligheter for utbygging.

Dette er i alle fall ikke et spørsmål om enten laks eller kraft. Det finnes gode eksempler på at man kan ha begge deler samtidig, for eksempel i Namsen, sier Løvdahl.

Han understreker at det vil bli en heftig debatt i kommunestyret dersom det blir aktuelt å se på utbygging av vassdraget.

– Vitner om kunnskapsløshet

Haltbrekken i Naturvernforbundet sier påstanden om at laks og vannkraft kan kombineres faller på sin egen urimelighet.

– Blant de store truslene mot villaks i Norge finner man jo nettopp kraftutbygging. Å påstå at de kan leve sammen vitner om kunnskapsløshet.

Da Høyre tok til orde for å bygge ut Vefsna tidligere i år sa prosjektleder for Vefsna, Thomas Bjørnå til NRK at både grunneiere og folk i nærmiljøet syntes det var trist at debatten kom opp igjen.

– Skal man i det hele tatt vurdere utbygging, må man være hundre prosent sikker på at det ikke har noen skadevirkninger på laksen, og det tror jeg er vanskelig å få til. Erfaringer viser at laks og ørret blir skadelidende i slike utbygginger, sa Bjørnå.

VM i fluefiske i Vefsna

Fra VM i fluefiske i Vefsna.

Foto: Snorre Nicolaisen

Med sine 16 mil er Vefsna en av de viktigste lakseelvene i Norge – med historiske fangster på opp mot 20 tonn i løpet av en sommer. Det var rike briter på 1800-tallet som gjorde Vefsna kjent. På 1960-tallet kjøpte Volvo-konsernet opp fiskerettighetene, og nøt godt av de rike fiskeforekomstene. Men lakseparasitten gyro satte en stopper for eventyret.

Rotenonbehandlinga av Vefsnavassdraget er det største enkeltstående tiltaket mot Gyrodactilus Salaris i Norge.

Etter at norgeshistoriens største plantegiftbehandling ble igangsatt i 2011 har 300.000 liter rotenon sørget for at millioner av fiskeliv har gått tapt for at villaksen skal få en mulighet til å komme tilbake til Vefsna igjen.

Så langt har kampen mot Gyrodactilus Salaris kostet over 155 millioner kroner. Vefsna er underlagt et strengt overvåkingsregime, og ordinært fiske vil ikke bli tillatt før i 2017.