NRK Meny
Normal

Et «mysterium» hvor smitten kommer fra: – Vi leter etter nåla i høystakken

Tross omfattende detektivarbeid, er det fremdeles et mysterium hvordan Ranaelva kunne bli resmittet av Gyro. Nå sjekkes andre friskmeldte elver jevnlig for å unngå at det samme skjer flere steder.

Her starter rotenonbehandlingen i Ranelva

I 2014 ble det funnet smitte under sjekk av en sideelv til Ranavassdraget. Dermed måtte det nye behandlinger med rotenon til (bildet).

Foto: Bjorn ER Lunde / NRK

Den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Ranaelva i 1975. Etter omfattende behandling med rotenon, et giftstoff som også tar livet av fisken i elva, kom friskmeldingen i 2009.

Sjokket var derfor stort da det ble konstatert at gyroen på ny var tilbake i 2014, og omfattende behandling måtte iverksettes på ny.

Da NRK i 2013 gjorde regnskap for hva det har kostet skattebetalerne å fjerne lakseparasitten fra norske vassdrag, kom beløpet opp i nesten 670 millioner.

Derfor har det vært viktig å finne ut nøyaktig hvor smitten i Ranelva kommer fra. For hvordan kan man unngå at dette ikke skjer igjen, om man ikke lokaliserer smittekilden?

Men arbeidet har vært vanskelig – og så langt resultatløst.

– Hvordan lakseparasitten kom tilbake er fortsatt et mysterium. Det brukes mange millioner på dette, og vi leter i realiteten etter nåla i høystakken, sier Steinar Høgås, som er leder av Nordland Jeger- og fiskerforening.

Ranavassadraget

I Rana ble det i 2003 og 2004 det brukt flere titalls millioner kroner i et mislykket forsøk på å bli kvitt den fiskedrepende parasitten.

Foto: Wikipedia Commons

Har ikke funnet kilden

I Veterinærinstituttet er det Asle Moen som er gruppeleder for den såkalte bekjempelsesgruppa mot Gyrodactylus. Det er han som er ansvarlig for de tiltakene som gjennomføres for å ta knekken på parasitten.

NRK møter han i Vefsn, hvor Vefsnavassdraget nettopp har blitt friskmeldt. Prislappen kom på 200 millioner kroner her. Er han bekymret for at det samme kan skje i Vefsna?

– Nei, situasjonen i Rana betyr ikke noe for Vefsna. Både når det gjelder Rana og Røssåga så snakker vi egentlig om en suksesshistorie. Men så kom jo da smitten opp igjen i Ranelva. Og det er uvisst hvorfor.

Moen kaller det et detektivarbeid. De har hatt et utredningsarbeid hvor de har sjekket de mest aktuelle stedene for smitte. Uten å finne noe.

Laks utsatt for gyrobehandling

For å ta knekken på parasitten brukes rotenon, som dreper alt med gjeller.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

– Så nå leter vi oss nedover til mindre og mindre aktuelle plasser. Men kanskje finnes ikke smittekilden lenger. Den kan for eksempel komme fra en dam som ikke finnes lenger, sier Moen.

– Vi sjekker mer i år, så blir resultatene vurdert. Så blir det en vurdering om det er aktuelt å plukke ut noe mer.

Andre elver sjekkes jevnlig

Etter at Rana opplevde ny smitte etter først å ha blitt friskmeldt, har det blitt endringer på landsbasis. Nå sjekkes alle friskmeldte vassdrag jevnlig, forteller Moen.

– Har det vært smitte en gang kan det ligge noe å nærheten. For Ranas del pågår det en forfriskningsprosess som vi ikke vet resultatet av før om fem år.

Siden parasitten ble påvist første gang i Lakselva i Misvær i 1975 og fram til i dag har parasitten spredt seg til 50 elver i Norge, ifølge NINA. Av disse er 22 friskmeldt, og 21 under friskmelding (les mer i faktaboks under).