Forfatter Anne Holt mener nordlendinger er tøffere enn andre – ekspertene ikke enig

I løpet av en uke har to uvær ramma Nord-Norge – det siste ekstremværet «Ingunn».

Men til tross for at vinden har ført båter, sykehustak og garasjer på ville veier, og forsikringsselskapene melder om flere hundre materielle skader, virker ikke nordlendingene å være nevneverdig skremt.

Med latter og smil fortalte Tor Andersen om det mislykkede forsøket på å se til båten.

Senere var det en særdeles rolig Svein Hansen som kunne konstatere at de sliter litt med fallvind etter at fjøset var blitt til pinneved.

Er nordlendingene litt tøffere enn andre?

Ja, mener noen.

• Faen, er det en båt?! Båten gikk ikke på grunne, men på vei.

– Det må jo innrømmes. Det må jo det.

Slik starter forfatter og jurist Anne Holt et lengre innlegg på Facebook der hun påpeker at nordlendinger er tøffe. Hun drar frem at nordlendinger må oppleve orkan som:

• River tak av hus og baller av mannfolk
• Drar opp hel småskog som flyr ut i ytterste stratosfære ...
• ... før den lander og knuser offentlige bygg
• Ser broer som farer på havet og tilfluktsrom som rives opp med grunnbetong fra «tyskerens» dager

Og på toppen av alt dette drar Holt frem orkan som lager bølgehøyder som ville lagt bygningskpmplekset Barcode i Oslo i grus.

– Det jo faktisk imponerende at de møter alt dette med et oppgitt smil, stoisk ro og lette skuldertrekk, skriver Anne Holt.

– De ER tøffere enn oss, slår Holt fast.

– Mer vant til hardt vær

Men hva mener nordlendingene selv? Er de enige i Holts konklusjon?

– Vi har det jo sånn her vær titt og ofte. Men vi kan jo ikke gå rundt og klage hele tiden. Da får vi ikke gjort annet, sier Sture Andreassen.

Han og kameratene søkte torsdag ly for stormen på en kafé i Svolvær.

Kameraten Anders Holmen er litt mindre beskjeden.

– Jeg synes vi er mye tøffere enn søringene, men vi er jo selvsagt vant til det også.

De to kopisene forteller at nordlendinger fra gammelt av har lyttet nøye på værmeldinga. De måtte forberede seg, og planlegge dagene etter været.

Og forberedelse er et stikkord. De fem kompisene tror nordlendingene er flinkere til å forberede seg.

Det er årsaken til at folket i nord ikke havner i samme snøkaos som «søringene».

– Også har vi helt annen beredskap her oppe, sier Andreassen.

Og de som var ansvarlig for beredskapen sender rosen tilbake.

– Jeg synes folk har oppført seg eksemplarisk. De har fulgt rådene som har kommet fra både politi, statsforvalter og kommune, sier Asgeir Jordbru, fylkesberedskapssjef i Nordland.

Til slutt var rådet til nordlendinger å være inne. Den oppfordringen fulgte folk, ifølge Jordbru. I tillegg mener han de var flinke til å sikre både båter og hus.

Det at folk fulgte rådene mener han var avgjørende for at det ble få personskader. Politi og brannvesen fikk dermed frigjort ressurser til å håndtere ting som skjer.

Men fylkesberedskapssjefen er ikke nødvendigvis enig med Anne Holt om at nordledningene er tøffere.

– Det er litt andre utfordringer på Østlandet, rett og slett på grunn av at befolkningen teller langt flere. Det er det som gjør at konsekvensene av mye snø og glatte veier blir mye større enn her oppe.

• Uvær får ofte navn. Hvorfor fikk ikke stormen mandag et eget navn?

Sosiolog: Vi-mot-resten-identitet

Sosiolog, Mads Skauge ved Nord Universitet, er tilflytta «søring».

Han tror nordlendingene generelt har en følelse av å være tilsidesatt, eller oversett av nasjonale riksmedier på flere områder – som omtale av uvær.

Terskelen for rapporter i riksmedia om uvær er lavere i sør enn i nord.

– Det gir en kollektiv identitet som blir litt vi-mot-resten.

– Men gjør det nordlandingene tøffere enn «søringene»?

– Tja. De er i hvert fall gode til å si at de er det.

Men generelt er nok nordlendinger litt mer «hardhause», tror Skauge.

– Folk sørpå blir kanskje hjemme hvis det er dårlig vær på søndagsturen. I nord kan man ikke vente på godværsdagene. Da blir det så få av dem. Derfor er nordlendinger ute i alt slags vær.

– Å leve tett på naturen påvirker livsstilen og hvordan man takler ting, tror sosiologen.

Det gir en annen åpenhetskultur enn man finner sørpå. Det tror han også gjør det lettere å leve gjennom tøffe tider.

– Det er alltid en storm rundt neste sving. Å trekke linjer mellom vær og hvordan man ser på livet kan ha noe for seg.

• I fire sesonger har ungdommer konkurrert om å bli Norges Tøffeste i NRK. I 2021 vant kanskje ikke overraskende en nordlending.

Nordlendingene er mer positive

Svein Halvard Jørgensen er sosialantropolog ved Nord Universitet. Han mener man ikke kan si at nordlendingene er tøffere enn folk i Sør-Norge.

Men en ting er han ganske sikker på. Det er at nordlendingene er mer positive.

– Vi har en kulturtradisjon til at «Vi står han av». Vi er vant til at man kan miste det meste, men man har fremdeles liv og helse i behold og det er det viktigste.

Det har blitt gjort en undersøkelse med bekreftelsesord. Altså ord som viser at du lytter.

Bekreftelsesordet på kysten og nord i landet er «ja».

Bekreftelsesordet på innlandet er «nei».

– Hva betyr det?

Antropologen mener det handler om hvor mye man har å miste. I jordbruksområder er det land og eiendom man er redd for å miste. Nord-Norge og kystområder har vært mer preget av sesongarbeid og ressurser som ikke dyrkes, men høstes.

– Man kan si at språket også bekrefter en annen grunnholdning i kysten med litt røft vær. I utgangspunktet er man positivt innstilt, «vi står han av» og det finnes alltid en løsning, sier Jørgensen.