NRK Meny
Normal

Politisk enighet om å redde Klara Klok

Den nettbaserte helsespørretjenesten Klara Klok kan bli stengt etter store kutt i driftsmidlene. Nå er det bred politisk enighet om å redde den populære tjenesten.

Spørresiden Klara Klok

Klara Klok er et lavterskeltilbud for ungdom og har barn og unge i aldersgruppen 10–25 år som hovedmålgruppe. Spørsmålsstilleren er anonym og får svar fra et bredt sammensatt fagpanel innen en uke. Det er bred politisk enighet om viktigheten av lavterskeltilbudet og ønsket om å bevare Klara Klok.

Foto: Skjermdump: Klara-klok.no

Onsdag meldte NRK at spørretjenesten Klara Klok risikerer å legge ned driften fra midten av august etter store budsjettkutt fra Helsedirektoratet.

Hild-Marit Olsen (Ap), som er fylkesråd for kultur og miljø i Nordland og politisk ansvarlig for det nasjonale lavterskeltilbudet, sier at det brenner et blått lys for Klara Klok og at tjenesten har driftsmidler fram til 15. august. I midten av juni sendte hun en klage på bevilgningen, og håper nå på en snarlig avklaring fra Helsedirektoratet.

Politikere fra ulike partier kritiserer det uventede kuttet i bevilgningen og mener at det er i strid med regjeringens uttrykte mål om å styrke tilbudet til ungdomshelse og psykisk helse. Det er forskjellige meninger om hva som er bakgrunnen for kuttene, men det er imidlertid bred politisk enighet om viktigheten av lavterskeltilbudet og ønsket om å bevare Klara Klok.

– Ungdomshelsetilbudet er som prosjektorganisert karusell i byråkratiet

Klara Klok er et lavterskeltilbud der barn og ungdom anonymt kan spørre om temaer som blant annet spiseforstyrrelser, tvangstanker, selvmordstanker og kjønnssykdommer. Tjenesten har stor tillit blant barn og unge, noe over 5,6 millioner besøk i 2013 dokumenterer. Databasen inneholder i dag om lag 500 000 spørsmål og svar.

Venstre-politiker Kjetil Kjenseth i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget sier at kuttene er ett skritt tilbake og strider imot Stortingets vedtak om opptrapping innen psykisk helse.

– Klara Klok er en suksesshistorie. Jeg forstår ikke at den beste og mest populære netthelsetjenesten i Norge kan bli lagt ned. Det må være dårlige antenner som er ute og går i byråkratiet. Ungdomshelsetilbudet er som prosjektorganisert karusell i byråkratiet, sier Kjenseth til NRK.

Ketil Kjenseth

Venstre-politiker Kjetil Kjenseth i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget sier at regjeringen må ta ungdomshelse på alvor og bidra til et mer helhetlig tilbud barn og unges helse

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Driftsmidler frem til 15. august

Tilgjengelige midler for andre halvår i 2014 er en drøy million kroner og de pengene tar slutt allerede fra midten av august. Olsen etterlyser nye midler raskt for at Klara Klok skal kunne overleve.

Spørretjenesten ble lansert i 2000 av Nordland fylkeskommune og ble etter hvert et nasjonalt tilbud finansiert av Helsedirektoratet. Fremdeles er det UNG i Nordland og Nordland fylkeskommune som driver den kostnadseffektive tjenesten.

Fylkeskommunen søkte om 10.223.708 kroner i tilskudd for driftsåret 2014, men ble tildelt 6.674.000 kroner. I 2013 fikk Klara Klok et tilskudd på 9.400.000 kroner. Årets bevilgning er med andre over 2,7 millioner kroner lavere enn fjorårets tilskudd.

Det er Helsedirektoratets enhet for psykisk helse som står bak kuttet. Helsedirektoratet viser til at det i revidert statsbudsjett ikke pålegges direktoratet å innvilge tilskudd til Klara Klok.

Utdrag fra klagebrevet

Olsen aksepterer ikke kuttene og har sendt et klagebrev på bevilgningen. Dette er et utdrag av klagebrevet. Spørretjenesten risikerer å bli stengt dersom denne klagen ikke tas til følge innen kort tid.

– Statsråden griper inn og setter skapet på plass

Kjenseth sier at 2,7 millioner kroner er småpenger i den store sammenheng og har troen på en positiv avklaring i saken.

– Dersom Helsedirektoratet ikke rydder opp i denne saken, så tror jeg helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) griper inn og setter skapet på plass, sier han.

Venstre-politikeren får støtte av Kristelig Folkepartis gruppeleder og fylkesvaraordfører Peter Eide Walseth i Nordland.

– Når 80 000 ungdommer får svar på spørsmål og over fem og en halv millioner besøker Klara Kloks nettside, må Høie sørge for at tjenesten får bevilgninger som redder dette viktige tilbudet til ungdom, krever Walseth.

Peter Eide Walseth

KrFs gruppeleder og fylkesvaraordfører Peter Eide Walseth i Nordland.

Foto: Thor-Wiggo Skille

– Forventer at Høie instruerer Helsedirektoratet

KrF-politikeren forteller at barn og unge er fremtiden, og at psykisk helse er en av de store utfordringene i samfunnet.

– Hvis man ikke kan bruke noen få millioner på å opprettholde en av de få nasjonale lavterskeltilbudene som finnes, da blir jeg skuffet, sier han til NRK.

KrF-politikeren minner om at regjeringen har sagt at den vil prioritere rus og psykisk helse.

– Dette er både riktig og viktig. Da kan ikke Høie sitte stille og se på at en tjeneste som tilbyr veiledning om nettopp de temaene, blir lagt ned. Jeg forventer at statsråden viser handlekraft og instruerer Helsedirektoratet til å øke bevilgningene øyeblikkelig, sier Walseth.

Han forventer også at Klara Klok etter 14 års drift får en fast finansiering over statsbudsjettet.

Kari Kjønnaas Kjos, Frp

Kari Kjønaas Kjos er Frps helsepolitiske talsperson og leder i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Foto: Ingrid Vestre Haram / NRK

Politiske signaler om å løse saken

Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson og leder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Kari Kjønaas Kjos, understreker viktigheten av den nettbaserte tjenesten og sier at kuttene ikke er politisk initiert.

– Helsedirektoratet har gjort noen endringer i måten det bevilger midler på. Direktoratet har ikke vært flinke nok til å informere Klara Klok-ledelsen om hvordan de skulle gå frem for å få tilstrekkelige midler, sier Kjos til NRK.

Frp-politikeren mener at søknadsprosessen er tungvinn og kronglete, og mener det bør være mindre byråkrati og mer forutsigbarhet i slike prosesser.

Kjos forteller også at statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i helse- og omsorgsdepartementet har gitt politiske signaler til Helsedirektoratet om at de skal rydde opp i denne saken og komme med en positiv avklaring til spørretjenesten.

Kristin Ørmen Johnsen

Høyrepolitiker Kristin Ørmen Johnsen i Stortingets helse- og omsorgskomité forteller at Helsedirektoratet skal se på saken en gang til og at Klara Klok bør få ytterligere midler for å kunne fortsette driften.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

– Jeg tror de vil finne god løsning på saken

Høyrepolitiker Kristin Ørmen Johnsen i Stortingets helse- og omsorgskomité sier at de bruker Klara Klok som et vellykket eksempel innen lavterskeltilbud og er overrasket over budsjettkuttet fra Helsedirektoratet.

– Det er overraskende i og med at regjeringen satser mer på forebyggende tiltak innen psykisk og lavterskeltilbud. Det kan ha vært noen problemer rundt søknadsprosedyren, sier Johhsen til NRK.

Hun forteller at Helsedirektoratet skal se på saken en gang til og at Klara Klok bør få ytterligere midler for å kunne fortsette driften.

– Både partiet og Høie er opptatt av psykisk helse og lavterskeltilbud. Politisk ledelse i helse og omsorgsdepartementet har nå sendt klare signaler til Helsedirektoratet om å ordne opp i dette. Jeg tror de vil finne god løsning på saken. Jeg kommer til å følge utviklingen i saken, sier hun.

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Helsedirektoratet jobber for å finne en løsning

Det er over tre uker siden Helsedirektoratet mottok klagen fra Nordland fylkeskommune. Informasjonsansvarlig Finn Oluf Nyquist i Helsedirektoratet sier torsdag at direktoratet fremdeles jobber med å behandle klagen og at saken skal avklares god tid før 15. august.

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen fortalte mandag at barn og unges psykiske helse er svært viktig for regjeringen, og at det er ikke gjort noe politisk vurdering av at midlene til Klara Klok skal reduseres.

– Vi vet at svært mange bruker nettet for å skaffe seg informasjon. Det ville være synd om en slik tjeneste skulle bli borte. Det er Helsedirektoratet som fordeler midlene. Vi er derfor glade for at direktoratet nå jobber for å finne en løsning, sier hun.