Helseminister Høie: – Tilbudet i dag for psykisk syke er ikke godt nok

Helseminister Bent Høie (H) innrømmer at tilbudet til psykisk syke ikke har vært godt nok. Samtidig er han opptatt av at de med psykiske utfordringer ikke må stigmatiseres – for de må tørre å be om hjelp.

Bent Høie utenfor Dagsrevy-studio

VIL UNNGÅ STIGMATISERING: Bent Høie vil som helseminister også jobbe for å unngå stigmatisering av mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Tilbudet vi har i dag er ikke godt nok. Det er derfor jeg vil prioritere psykisk helse og rus i tiden fremover med bedre tilbud, sier Bent Høie til NRK.

NRK kan mandag fortelle at 102 personer har blitt drept av alvorlig psykisk syke i tiårsperioden 2003–2013. Fem barn, 49 kvinner og 48 menn blitt frarøvet livet, viser en omfattende kartlegging som NRK har gjort.

Se nettdokumentar: «De hadde ingen anelse om hvem de hadde i hus»

Statsråden i Høyre/Frp-regjeringen med ansvaret for helsetilbudet til psykisk syke lover at de skal satse på psykisk helse i tiden fremover.

– Vi har allerede startet arbeidet med å bygge ut tilbudet i kommunene. Vi sier også at tilbudet i spesialisthelsetjenesten skal prioriteres til neste år, sier helseministeren og lover at behandlingstilbudet innen psykiatri skal vokse mer enn innenfor somatikk.

– Er det mer penger eller omprioritering av eksisterende penger?
– Det er både mer penger og en tydeligere prioritering av pengene som er bevilget innenfor den rekordhøye veksten til norske sykehus, svarer Høie.

Høie: –Vi må unngå stigmatisering

Helseministeren frykter at et sterkt fokus på psykiske lidelser sammen med vold og drap kan gjøre vondt verre. Derfor advarer han mot effekten det kan ha på dem som har psykiske utfordringer.

Syke må ikke vegre seg for å søke hjelp, er hans budskap.

– Det er viktig å unngå stigmatisering mennesker med psykiske helseutfordringer. For vi har behov for åpenhet slik at alle som trenger det søker hjelp på et tidlig tidspunkt, sier Høie.

Statsminister Erna Solbergs første nyttårstale.

VIDEO: Se Erna Solbergs nyttårstale der hun trakk fram psykisk syke, og at de måtte støttes av alle i samfunnet f.eks. på arbeidsmarkedet.

Les også: Erna trakk fram psykisk syke i nyttårstalen

Han mener alle sammen både politikere og andre må fremme den samme åpenheten.

– Vi må være tydelige slik som statsministeren i sin nyttårstale: Det er ikke noe uvanlig å ha psykiske helseutfordringer i løpet av livet, sier helseministeren.

Les også: Mental Helse: – Psykisk syke er ikke farlige

For helseministeren mener forskningen viser noe annet enn overskriftene kan tyde på.

– Det er ikke er noen dokumentert sammenheng mellom det å ha en psykisk lidelse, og det å utgjøre en fare for andre mennesker, sier Bent Høie og viser til norsk kvalitativ forskning.

Senterpartiet: – Prioritering av sykehus er feil ende å starte i

Også Kjersti Toppe som er nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og representerer Senterpartiet støtter Bent Høie i advarslene mot stigmatisering.

Toppe og Senterpartiet har sammen med resten av de rødgrønne hatt helseministeren i store deler av perioden NRK har kartlagt. Hun sier mye av det Høyres helseminister nå lover allerede ble lagt fram av dem.

Kjersti Toppe

FEIL ENDE: Kjersti Toppe (Sp) mener regjeringen begynner i feil ende om de bare satser hardt på sykehus og spesialisthelsetjenester.

Foto: Arild Grindheim

– Mange av tiltakene som Bent Høie skisserer er tiltak som de rødgrønne allerede har foreslått, og han sier han vil videreføre dem. Det synes vi er positivt, sier stortingspolitikeren.

Hun er derimot veldig skeptisk til Høies ord om at psykiatri satses på i sykehusene og spesialisthelsetjenesten, og lovnaden om at veksten skal være større enn for somatikk.

– Det er å begynne i feil ende. For det første har sykehusene prioritert disse pasientgruppene selv om de ikke har vært tvunget, sier Toppe.

Senterparti-politikeren etterlyser en satsing på kommunene og psykiatrisk helsetilbud der.

– Det er kommunene som er den store proppen nå. Hvis det er snakk om en ekstrasatsing er det i kommunene det trengs, sier hun.

– Var den rødgrønne regjeringen ukjent med dette?
– Dette er en alvorlig sak, og vi må derfor stå sammen om hvordan vi skal løse dette fremover. Også under den rødgrønne regjeringen var det en opptrappingsplan for psykisk helse. Poenget er at behovet øker så mye, og derfor må det skje mer, svarer Kjersti Toppe (Sp).

Nesten halvparten av drapene i Norge begås av personer med alvorlige psykiske lidelser. En gjennomgang vi har gjort i tiårsperioden 2003 til 2013, er 102 mennesker drept av alvorlig psykisk syke gjerningspersoner. Frits Blix Hansen er en av de pårørende som forteller om tapet.

VIDEO: Se Dagsrevyens reportasje om temaet mandag 27. januar 2014 der Frits Blix Hansen forteller om tapet.

Fagfolk bekymret for helsetilbudet

Helseministeren er likevel enig i at det finnes en liten gruppe mennesker der kombinasjonen av alvorlige psykiske lidelser og rus kan føre til fare for vold.

– Der det er en sammenheng er hvis det eksisterer en ubehandlet psykose i sammenheng med rusavhengighet, sier Høie.

Han mener det derfor er viktig å få på plass tidlig behandling slik at man slipper at enkeltpersoner blir så syke at de utgjør en fare for samfunnet.

– Derfor vil den nye regjeringen satse på å bygge ut et bedre og tidligere tilbud til psykisk syke. Slik vil vi gi hjelp før en blir så syk at det er fare, sier Høie.

Flere eksperter som NRK har snakket med mener antallet drap som begås av psykisk syke kan reduseres.

Randi Rosenqvist

BEKYMRET: Randi Rosenqvist sier det ikke holder med noen dagers hjelp for de aller sykeste.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

– Når 102 av 228 drap er begått av alvorlig psykisk syke personer, er det et uttrykk for at vi ikke er gode nok til å forebygge alvorlige voldshandlinger begått av denne gruppen. Jeg mener og tror at en god del av drapene kunne vært forhindret, dersom helsevesenet hadde tatt bedre ansvar for psykisk syke og gitt dem et mer forsvarlig tilbud, sier Erik Nadheim som er direktør i Det kriminalitetsforebyggende råd (Kråd).

Fagfolkene NRK har snakket med har fulgt utviklingen i norsk psykiatri over lang tid. De bekymrer seg over at psykiatrien er bygget for kraftig ned de siste årene. Spesielt har det rammet døgninstitusjonsplasser og det tilbudet som skal dekke inn skjæringspunktet mellom kort- og langtidsbehandling.

Helseministeren vil ikke ha mer tvang

Også nestor og tidligere leder av Den rettsmedisinske kommisjon Randi Rosenqvist er bekymret for at oppfølgingen av de aller sykeste ikke er god nok.

– Jeg støtter politikken om å redusere tvangsinnleggelser. Men hvis man er så syk at man blir tvangsinnlagt, så trenger man mer oppfølging enn tre-fire dager i institusjon, og så skrives ut med en time til ny kontroll om 14 dager, sier Rosenqvist etter å ha hørt tallene for perioden 2003–2013.

Helseminister Bent Høie tror likevel ikke på at store institusjoner med døgntilbud er løsningen i seg selv.

– Én av fire av dem som i dag er inne på døgninstitusjon kunne fått et bedre tilbud om det hadde eksistert i kommunen. Derfor vil vi både utvikle spesialisthelsetjenesten og kommunene. På lang sikt mener vi likevel at det viktigste er å gi tidligere hjelp slik at de slipper bli så syke at de trenger slik oppfølging, sier han.

– Hva med mer tvang for de aller sykeste?

– Vi må redusere bruken av unødvendig tvang. For hvis vi gir et tilbud tidligere kan vi unngå tvang, og det er viktig i seg selv, svarer Bent Høie.

Helseministeren understreker at det er åpning i reglene i dag for bruk av tvang, og sier at ingen står i kø for slik behandling.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger