NRK Meny
Normal

Fortviler over Klara Klok-kutt

Spørretjenesten Klara Klok har mottatt over 80.000 spørsmål fra barn og ungdom så langt i år. Nå vil myndighetene kutte støtten og tjenesten risikerer å redusere tilbudet. Flere ungdomsorganisasjoner fortviler.

Skjermdump av Klara Klok

Klara Klok er et lavterskeltilbud for ungdom og har barn og unge i aldersgruppen 10–25 år som hovedmålgruppe. Hensikten med tjenesten er å gi god informasjon og veiledning om blant annet om temaene psykisk helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet. Spørsmålsstilleren er anonym og får svar fra et bredt sammensatt fagpanel innen en uke.

Foto: Skjermdump av Klara Klok

«Jeg blir ofte lei meg av ingenting og gråter for det meste uten en grunn til det. Jeg blir frustrert og forbanna for ingenting. Jeg har hørt fra venner at de tror jeg har bipolar depresjon der humøret mitt svinger hele tiden. Enten er jeg på topp eller helt på bånn og det svinger hele tiden. Jeg blir så sliten og oppgitt av å hele tiden føle meg slik. Til tider kan jeg ha masse energi å gjøre ting jeg aldri vanligvis klarer å gjøre og andre ganger er alt helt forferdelig og jeg kan plutselig miste interessen for alt og bare være lei meg. Jeg sover også utrolig dårlig og blir veldig fort rastløs. Jeg blir så sliten av å føle meg sånn og blir så sint på meg selv. Har du noen tips som kan hjelpe? Eller vet du hva dette kan være?»

Dette er en av de over 80 000 henvendelsene spørretjenesten Klara Klok har mottatt i 2014. Spørretjenesten ble lansert i 2000 av Nordland fylkeskommune og ble etter hvert et nasjonalt tilbud finansiert av Helsedirektoratet.

Hensikten er å gi god informasjon og veiledning blant annet om temaene psykisk helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet. Spørsmålsstilleren er anonym og får svar fra et bredt sammensatt fagpanel innen en uke. Tjenesten har stor tillit blant barn og unge, noe over 5,6 millioner besøk i 2013 dokumenterer. Databasen inneholder i dag om lag 500 000 spørsmål og svar.

Nå risikerer den populære tjenesten å redusere tilbudet sitt etter store budsjettkutt fra Helsedirektoratet og regjeringen. Flere ungdomsorganisasjoner fortviler over kuttene og synes det er synd at lavterskeltilbudet svekkes når de i stedet mener det bør styrkes ytterligere.

2,7 millioner kroner mindre

Fremdeles er det Nordlands fylkeskommune som driver tjenesten. Nylig mottok Nordland fylkeskommune et tilsagnsbrev for driftsåret 2014. Rammen er nesten over 2,7 millioner kroner lavere enn det fylkeskommunen fikk i 2013.

Fylkeskommunen søkte om 10.223.708 kroner i tilskudd for driftsåret 2014, men ble tildelt 6.674.000 kroner. I 2013 fikk Klara Klok et tilskudd på 9.400.000 kroner. Årets bevilgning er med andre over 2,7 millioner kroner lavere enn fjorårets tilskudd.

Det er Helsedirektoratets enhet for psykisk helse som står bak kuttet. Helsedirektoratet viser til at det i revidert statsbudsjett ikke pålegges direktoratet å innvilge tilskudd til Klara Klok.

– Vi er veldig bekymret og urolig

Reduksjonen vil få store konsekvenser for den videre driften og føre til et sterkt redusert helsetilbud til de unge, sier Hild-Marit Olsen, som er fylkesråd for kultur og miljø.

Olsen er politisk ansvarlig og leder UNG i Nordland. Hun sier at de ikke aksepterer dette og har sendt inn et klagebrev på bevilgningen.

– Tjenesten har stor betydning for ungdomshelsen. Vi er veldig bekymret og urolig for at tjenesten blir nødt til å si opp ansatte i fagpanelet, redusere åpningstid og ulike fagområder. Eksempelvis kan det bli aktuelt å la tjenesten være ubemannet fra klokken 21 til klokken 01 og unnlate å besvare spørsmål relatert til psykisk helse, sier Olsen til NRK.

Hild-Marit Olsen på valgnatta

Fylkesråd for kultur og miljø Hild-Marit Olsen sier at mange barn og unge får hjelp til å normalisere tankene gjennom Klara Klok-rådgivningen og at mange blir henvist videre til behandling og får hjelpen de så sårt trenger. Nå skal hun be politikere fra Nordland om å ta dette opp i spørretimen på Stortinget og følge denne saken meget nøye i tiden fremover.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

– Mange av spørsmålene handler om psykisk helse

Hun forteller at mange spørsmål dreier seg om psykisk helse – depresjon, selvmord, selvskading, mobbing og spiseforstyrrelser. I 2013 mottok tjenesten 11.700 spørsmål relatert til psykisk helse.

Olsen minner om at det har vært en prioritert oppgave for regjeringen å styrke tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser, og at kuttene er i strid med disse prioriteringene. Hun sier videre at kuttene vil straffe brukeren og heve terskelen for tilgjengelighet.

– Ungdommene har stor tillit til at Klara Klok er en tilgjengelig kanal – utenom åpningstiden til fysiske hjelpeinstanser. Nå må vi vurdere å redusere åpningstiden og begrense muligheten for å stille spørsmål i tidsrommet når ungdommen gjerne sitter foran PC-en og stiller spørsmål om temaer de ikke får snakket med familie, venner og leger. Det vil gå ut over de ungdommene som trenger det mest, sier hun.

– Første famlende forsøk på å søke hjelp

Klara Klok er et lavterskeltilbud for ungdom og har barn og unge i aldersgruppen 10–25 år som hovedmålgruppe.

– For mange unge mennesker er møtet med Klara Klok det første famlende forsøket på å søke hjelp. Svarene de får fra Klare Klok, kan være dyttet som trengs for å ta initiativ på vegne av egen helse. Det er gjerne om temaer de ikke tør å snakke om, sier Olsen.

Hun forteller at mange får hjelp til å normalisere tankene gjennom rådgivningen og at mange blir henvist videre til behandling og får hjelpen de så sårt trenger. Nå skal hun be politikere fra Nordland om å ta dette opp i spørretimen på Stortinget og følge denne saken meget nøye i tiden fremover.

Utdrag fra klagebrevet

Olsen sier at de ikke aksepterer kuttene og har sendt inn et klagebrev på bevilgningen. Dette er et utdrag av klagebrevet.

– Dette er vanlig i tilskuddsprosesser

Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet sier at Klara Klok har fått tilskuddsmidler til sin drift.

– De har fått tildelt mindre tilskudd enn de har søkt. Dette er vanlig i tilskuddsprosesser. I forbindelse med tildelingen er Klara Klok bedt om å sende oss et revidert budsjett innenfor den tilskuddsrammen de har fått, og med hvilke konsekvenser det vil få for drift av tjeneste, sier Carlsen til NRK.

Hun sier at direktoratet har mottatt et slikt brev fredag.

– Der klager de på tilsagnet de har fått til sin drift. Helsedirektoratet vil i løpet av en uke vurdere om klagen gir grunnlag for å endre vedtaket, sier hun.

Til tross for gjentatte forsøk, har det ikke lyktes NRK å få en kommentar fra Helsedirektoratet utover dette.

Adrian Lorentsson

Leder Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom sier at Klara Klok er en viktig del av arbeidet med å forebygge psykiske helseproblemer.

Foto: Mental Hlese Ungdom

– Et dårligere lavterskeltilbud for barn og unge

Unge er ofte avhengige av foreldres økonomi og har lite tillit til taushetsplikten. Mange kvier seg for å oppsøke fastlege, både av økonomiske årsaker og av frykt for at taushetsplikten ikke overholdes. Sosiale forskjeller i helsesituasjon skapes tidlig, og det er i ungdomsårene grunnlaget for helsen som følger med senere i livet legges.

Mental Helse Ungdom–en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for å ivareta barn og unges interesser innen psykisk helse–reagerer på kuttene som Klara Klok står overfor. Leder Adrian Lorentsson sier at tjenesten er en viktig del av arbeidet med å forebygge psykiske helseproblemer og få barn og unge til å oppsøke hjelp tidlig.

– Hvis Klara Klok-tilbudet kuttes eller reduseres er konsekvensen et dårligere lavterskeltilbud for barn og unge. Når tilbudet til barn og unge i utgangspunktet er sprengt, vil det være synd hvis regjeringen snakker varmt om psykisk helse og samtidig kutter i de tjenestene som er lettest tilgjengelig, sier Lorentsson til NRK.

Mental Helse drifter også en lavterskel telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.

– Kortsiktig tenkt å kutte i forebyggende tilbud

Lorentsson får støtte av avdelingsleder Laila Erdal Aagesen i UngInfo. Aagesen synes det er kortsiktig tenkt å kutte i forebyggende lavterskeltilbud for ungdom, og påpeker viktigheten av å ha arenaer der ungdom kan stille de vanskelige spørsmålene og få kvalitetssikrede svar.

– Temaene som Klara Klok gir informasjon om, er temaer som opptar ungdom spesielt, og som har betydning for flere områder i livene deres. Sliter du med vonde følelser og ikke vet hvem du kan snakke med dette om, vil det kunne påvirke både skolegang og fremtidstro, sier Aagesen til NRK.

Laila Erdal Aagesen

Avdelingsleder Laila Erdal Aagesen i UngInfo synes det er kortsiktig tenkt å kutte i forebyggende lavterskeltilbud for ungdom.

Foto: Unginfo

Hun mener at ungdom møter et helsevesen som ikke er tilpasset deres livssituasjon og at det er stor forskjell på tilgangen til helsetilbud for ungdom ulike steder i landet.

– Desto viktigere er det at ungdom i Oslo, Odda og Olderdalen har lik tilgang på informasjon gjennom en spørretjeneste som Klara Klok. Uten et godt nettilbud vil noen ungdom sitte uten tilpassede tilbud tilgjengelig, sier Aagesen.

– Viktig med kvalitetssikrede tilbud på nettet

Hun forteller at de møter ungdom som etterlyser mer tilgjengelige tilbud–enten det er snakk om helsesøsters tilstedeværelse på skolen eller ungdomsklubbers åpningstid.

– Slik Klara Klok er i dag, er det tilgjengelig på en arena hvor ungdom er–nemlig på nett. Det å ha mulighet for å være anonym når man stiller spørsmål er viktig for mange, og er ikke mulig å få til på helsestasjonen eller hos rådgiver. For mange kan dessuten det å oppsøke helsevesenet eller lignende være en terskel. Tabu, skam, fysisk eller psykisk sykdom kan hindre de i å søke hjelp, sier Aagesen.

Hun sier videre at ungdom er på nett og at det finnes mye informasjon av ulik kvalitet på nettet.

– Det er derfor ekstra viktig at kvalitetssikrede tilbud er til stede blant mylderet av dårlig og feilaktig informasjon. Når ungdom har spørsmål om vanskelig ting i livet, må de bli møtt av nøytral og god informasjon fra fagpersoner; ikke av kommersielle aktører eller uformelle forum hvor hvem som helst kan gi råd, sier hun.

Gro Anita Kåsa Poulsen

Styremedlem Gro Anita Kåsa Poulsen i Norsk Forening for Barn og Unges Psykiske Helse (N-Bup).

Foto: N-Bup

– Psykisk helsetilbud på nett har ikke vært fremtidsrettet nok

Norsk Forening for Barn og Unges Psykiske Helse (N-Bup) synes det er synd at myndighetene kutter i Klara Klok-tilbudet. Styremedlem Gro Anita Kåsa Poulsen sier at helsevesenet må møte unge på unges premisser og at mange unge har behov for et lett tilgjengelig nettsted, hvor de kan stille spørsmål de ellers ikke vet hvor de skal gå med.

– Psykisk helsetilbud på nett har ikke vært fremtidsrettet nok med tanke på den digitale revolusjon vi alle er en del av. Ungdom etterlyser ofte praktiske og raske råd, og at noen er der når de trenger det. Det er for mange vanskelig å finne frem til hvor de skal få hjelp, sier Kåsa Poulsen til NRK.

N-Bup er en interesseorganisasjon for alle avdelinger innen psykisk helsevern for barn og unge i spesialisthelsetjenesten. Kåsa Poulsen sier at det eksisterer vidt forskjellige hjelpetjenester fra kommune til kommune, og at "vi er for lite til stede der ungdom er".

– Konsekvensen for Klara Klok kan være at de nå må redusere åpningstid og tilgjengelighet, og gi et mindre tilbud enn de klarer i dag, altså i strid med hva vi hører ungdom har behov for, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger