– Flere liv kan gå tapt uten Klara Klok

Onsdag melder NRK at spørretjenesten Klara Klok står i fare for å bli stengt fra midten av august etter store budsjettkutt fra Helsedirektoratet.

Spørsmålsstillerene er anonyme og får innen én uke svar fra et bredt sammensatt fagpanel bestående av blant annet helsesøstre, jordmødre, leger og psykologer.

Psykolog Lars Øystein Fodstad er en av 40 fagkyndige som flere ganger i uken besvarer vanskelige spørsmål fra hjelpetrengende barn og ungdom. Fodstad er svært bekymret for utviklingen og frykter at flere liv kan gå tapt dersom spørretjenesten blir lagt ned.

– Denne bekymringen er bred i fagpanelet. Mange barn og ungdom vet ikke at det finnes behandlingsmuligheter for dem. Forsvinner Klara Klok, så mister også mange av disse brukerne tilgangen til en tjeneste som senker terskelen for hjelpsøking. De kan i verste fall isolere seg og gå inn i et kronisk livsløp som leder til selvmord eller andre tragedier, sier Fodstad til NRK.

• Les også: Venter flere psykisk syke

– De mørke hemmelighetene kommer til oss

Klara Klok, som har kvalitetssikret informasjon og veiledning blant annet om temaene psykisk helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet, ble lansert i 2000 av Nordland fylkeskommune og ble etter hvert et nasjonalt tilbud finansiert av Helsedirektoratet.

Tjenesten har stor tillit blant barn og unge, noe over 5,6 millioner besøk i 2013 dokumenterer. Databasen inneholder i dag om lag 500 000 spørsmål og svar.

Fodstad, som bruker omtrent ti timer i uken på Klara Klok-arbeidet, forteller at han har erfart at mange ungdom oppsøker spørretjenesten med skambelagte traumer, tidlige tegn på psykose eller voldelige og seksuelle fantasier som de vurderer å leve ut.

– De mørke hemmelighetene kommer til oss. Det er snakk om mennesker i en eksistensiell og skiftende fase, og kanskje den viktigste tiden for å drive med forebyggende arbeid. Vi bidrar til å forebygge selvmord. Jeg frykter at barn, ungdom og unge voksne kan skade seg selv eller andre med bortfallet av Klara Klok-tjenesten, sier han.

– Hjelper traumatiserte mennesker med råd, trøst og kontaktinformasjon

Psykologen forteller at fagpanelet er til stor hjelp for mennesker med seksuelle avvik og som har kommet langt i å bagatellisere overgrepsatferd.

– Det samme gjelder individer som bagatelliserer volden sin. Vi hjelper traumatiserte mennesker med både råd, trøst og kontaktinformasjon til en trygg havn. Er det noe vi vet om personer med posttraumatiske stresslidelse, så er det at denne gruppen preges av unngåelsesatferd og isolasjon, sier han.

Fodstad har sittet i fagpanelet i over fem år, og sier at Klara Klok er en unik tjeneste med hensyn til det forebyggende arbeidet lavterskeltilbudet gjør.

– Vi kan personlig rådgivning og tilpasset helseinformasjon. Tjenesten er lagt opp til at brukerne kan beskrive sine tanker, situasjon og symptomer helt anonymt, sier psykologen.

Økning i kompliserte og sammensatte spørsmål

Sosiale forskjeller i helsesituasjon skapes tidlig, og det er i ungdomsårene grunnlaget for helsen som følger med senere i livet legges. Unge er ofte avhengige av foreldres økonomi og har lite tillit til taushetsplikten. Mange kvier seg for å oppsøke fastlege, både av økonomiske årsaker og av frykt for at taushetsplikten ikke overholdes.

– I de siste årene har det vært en enorm økning i kompliserte og sammensatte spørsmål som omhandler psykisk helse. For noen ungdommer kan det derfor være slik at Klara Klok er det eneste tilbudet de benytter seg av hvis de lurer på noe. Det er med andre ord særlig de som mest trenger hjelp, som er mest utilgjengelig for hjelpeapparatet. Fordi Klara Klok eksisterer, så har denne gruppen et sted å søke råd og informasjon, sier han.

Klara Klok mottar flest henvendelser innen seksuell helse og dernest innen psykisk helse. Fagpanelet har gjennom årene merket en økning i antall spørsmål som omhandler psykisk helse. I 2013 mottok tjenesten 11.700 spørsmål relatert til psykisk helse.

Ekstremt skambelagte problemer

Psykologen sier at fagkyndige i panelet har besvart mange spørsmål fra mennesker preget av 22. juli, selv om de hadde oppfølgning av en behandler. Det var ofte spørsmål ungdommene ikke turte å stille noen ansikt til ansikt.

Spiseforstyrrelser er enda en lidelse som hyppig fanges opp av Klara Klok – lenge før det er blitt fastlåst. Tidlige tegn på psykose blir også fanget opp og hjulpet videre til rett hjelpeinstans.

– Mange av innskrivernes problemer er ekstremt skambelagt. For eksempel incest, vold mot noen man er glad i eller seksuelle avvik. Mange ganger så skjer det de ikke tørr å snakke med andre om i deres eget hjem, noe som gjør det enda vanskeligere for dem å søke hjelp. Da har de Klara Klok, og nå står denne tjenesten i fare for å bli stengt, sier han.

Ble tildelt 2,7 millioner kroner enn fjorårets tilskudd

Fremdeles er det UNG i Nordland og Nordland fylkeskommune som driver den kostnadseffektive tjenesten. For noen måneder siden mottok Nordland fylkeskommune et tilsagnsbrev for driftsåret 2014.

Fylkeskommunen søkte om 10.223.708 kroner i tilskudd for driftsåret 2014, men ble tildelt 6.674.000 kroner. I 2013 fikk Klara Klok et tilskudd på 9.400.000 kroner. Årets bevilgning er med andre over 2,7 millioner kroner lavere enn fjorårets tilskudd.

Det er Helsedirektoratets enhet for psykisk helse som står bak kuttet. Helsedirektoratet viser til at det i revidert statsbudsjett ikke pålegges direktoratet å innvilge tilskudd til Klara Klok.

• Les også: – Tar ikke barna på alvor

Driftsmidler frem til 15. august

Tilgjengelige driftsmidler for andre halvår i 2014 er en drøy million kroner og de pengene tar slutt allerede fra midten av august. Fylkesråd Hild-Marit Olsen (Ap) etterlyser nye midler raskt for at Klara Klok skal kunne overleve. I juni sendte hun en klage på bevilgningen, og håper nå på en snarlig avklaring.

– Det er den harde realiteten. Det brenner et blått lys for Klara Klok, og situasjonen er svært alvorlig. Får ikke Klara Klok midler raskt, må vi vurdere å stenge tjenesten fra midten av august. Det vil ramme barn og ungdom svært hardt, og de vil miste en svært viktig kilde til umiddelbar hjelp og kvalitetssikret helseinformasjon, sier Olsen til NRK.

Flere ungdomsorganisasjoner fortviler også over kuttene og synes det er synd at lavterskeltilbudet svekkes når de i stedet mener det bør styrkes ytterligere. Det er over tre uker siden Helsedirektoratet mottok klagen fra Nordland fylkeskommune. Fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, forteller at de fremdeles jobber med å behandle klagen og at saken skal avklares god tid før 15. august.

• Les også: Barn blir psykisk syke av at foreldrene krangler

Gikk med på en betydelig lønnsreduksjon

Fodstad synes det er foruroligende at regjeringen ikke følger opp gode intensjoner om å satse på ungdomshelse og psykisk helsevern i deres handlinger.

– Klara Klok har tidligere blitt lovet større midler og mer levedyktighet fra myndighetene, men det har vært en evig kamp. Det er mange gode intensjoner som ikke blir fulgt opp av de riktige personene. Derfor må vi dessverre krangle til oss penger og gå ut i media, sier han.

Fodstad forteller at leger og psykologer i panelet allerede har strukket seg langt for å kunne fortsette med rådgivning og hjelp til barn og ungdom. De gikk med på en betydelig lønnsreduksjon i april.

– For oss er det en samfunnsmessig plikt å sitte i fagpanelet og hjelpe barn og ungdom. Jeg håper vi kan fortsette å gjøre det, legger han til.