Frykter mye mer byråkrati for norske kor og korps: – Det er ganske dramatisk

Fra 1. januar 2024 vil 4500 kor, korps, storband og orkestre som er med i paraplyorganisasjonen Norsk musikkråd, stå uten kollektiv Tono-avtale.

Det betyr at hver og en av de 4500 ensemblene må betale inn, søke tillatelse og rapportere alle konserter til Tono.

– Jeg synes dette er synd, sier domkantor Øivind Mikalsen, som dirigerer flere av barne- og ungdomskorene i Bodø Domkirke.

Koret er medlem i Ung kirkesang og har hatt god nytte av ei kollektiv avtale. Men det er det slutt på nå.

Hvorfor det?

Tono og Norsk musikkråd er ikke enige om betingelser for en ny avtale. Da blir alle som er med i en organisasjon under Norsk musikkråd overlatt til seg selv.

NRK forklarer

Hva endrer seg for kor og korps fra nyttår?

Hva endrer seg for kor og korps fra nyttår?

SLIK FUNGERTE RAMMEAVTALEN

Medlemmene betalte kontingent inn til sin organisasjon som igjen betalte inn til Norsk musikkråd. Norsk musikkråd fikk så en faktura fra Tono på vegne av alle. Da kunne medlemmene spille så mange konserter de vil og rapporterer kun inn til Tono hva de har fremført.

Hva endrer seg for kor og korps fra nyttår?

SLIK BLIR DET FRA NYTTÅR:

Hvert ensembles tillitsvalgt eller leder må først sende inn en søknad til Tono som inneholder tentativt repertoar og spillelengde.

Så får de en lisens til å fremføre musikken fra Tono.

Deretter må man sende inn en endelig rapport etter konsert med korrekt spilleliste.

Tono sender så korrekt faktura basert på denne informasjonen, hvor det er trukket fra andelen musikk som er falt i det fri, vanligvis 70 år etter rettighetshaverens død.

Forrige kort

Neste kort

– Avtalen skjærer alle over en kam, selv om korene er forskjellige, sier domkantoren.

Sang i gudstjeneste er nemlig ikke avgiftspliktig. Det er det hans kor holder på med mesteparten av tiden.

– Norsk musikkråd betaler allerede mer enn det vil koste for korene å lage konsertene. Det er Tono som må bevege seg her, mener han.

– Rammer amatørmusikklivet

I Bodø blir også mannskoret Bodø-oktetten påvirket av at det ikke lenger blir noen felles avtale for korene og korpsene.

– Dette rammer først og fremst amatørmusikklivet, som i utgangspunktet har harde kår. Det er ganske dramatisk.

Det sier Mikael Rönnberg som dirigerer mannskoret. De er medlem av Norsk korforbund som ligger under Norsk musikkråd.

– Kommunal økonomi rammer allerede amatørmusikklivet hardt, særlig i Bodø, men også i mange andre norske kommuner, forteller han.

Når får de på toppen av dette både mer administrativt arbeid, og en økt utgiftspost.

For et ensemble som holder 2–3 konserter i året, vil den ekstra utgiften utgjøre noen tusenlapper.

– Den økonomiske konsekvensen vil ikke i seg selv velte drifta til kor og korps. Hovedproblemet er at det blir utrolig tungvint, sier dirigenten.

– Det blir veldig mye ekstra jobb for de som administrerer dem.

Les også Hildegunn tok med seg 20 prosent av kommunen til Venezia: – En drøm som gikk i oppfyllelse

Forstår ikke hvordan det skal fungere i praksis

Før måtte ensemblene nemlig bare rapportere hva de hadde sunget eller spilt etter konsert.

Nå må de i tillegg søke om å få fremføre verkene og få det godkjent før konserten.

Men det er ikke bare hvert enkelt korps eller kor som får denne ekstra administrasjonsjobben.

Det vil også ramme Tono selv.

Det blir nemlig opp til dem å godkjenne søknader på opp til 10.000 konserter i året.

– Det er innlysende at dette påfører oss mye ekstraarbeid. Vi forstår heller ikke hvordan Tono vil ha kapasitet til å forhåndsgodta repertoar.

Det sier Richard Lindal som er leder for Bodøoktetten.

Koret har ofte konserter på kort varsel. Derfor forstår de ikke hvordan det skal fungere i praksis uten en rammeavtale fra neste år.

– Hva skal vi gjøre hvis de ikke godkjenner repertoaret, slik at vi ikke får synge sangen vi har øvd på? Og hvor lang tid i forveien vil de ha for at vi skal rapportere inn dette? Og hvordan skal korps kunne anslå hvor mange som hører på dem på 17. mai?

Spørsmålene er mange. For koristene forstår heller ikke hvordan Tono skal rekke over alt dette arbeidet. Derfor avventer de den store bekymringen litt.

– Vi får håpe at dette løser seg, sier korist Hans-Aksel Johnsen.

Les også Norsk juleklassiker var «glemt» i 10 år før den ble gjenoppdaget

– Burde ikke sage av grena til musikkfrivilligheten

Bakgrunnen for at rammeavtalen nå utløper, bunner i et krav fra Tono om å øke regningen med over førti prosent fra neste år.

– I sin enkleste form handler det om at Tono vil ha mer penger enn vi er villig til å betale.

Det sier Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd.

På fem år har innbetalingen fra Norsk musikkråd økt betydelig. Beløpet har i tillegg vært prisjustert hvert år, ifølge Dæhli.

I fjor betalte Norsk musikkråd om lag 4,3 millioner til Tono, på vegne av de 4500 ensemblene rundt om i Norge. Nå har de bedt om i underkant av 2 millioner kroner mer fra neste år.

Det vil ikke Norsk musikkråd være med på.

Uten en felles rammeavtale må Tono få inn disse pengene selv. Det tror Dæhli er urealistisk.

– Her er det et landskap med frivillige korpsforeldre, tillitsvalgte i barnekor og kirkesang. Mange av disse har ikke et forhold til Tono, sier Dæhli.Derfor tror han det vil være mange som ikke kommer til å huske eller klare å innrapportere repertoar på riktig måte for konsertene sine både i forkant og i etterkant.

– Jeg tror Tono undervurderer hvor kostnadskrevende det vil være å forholde seg til hvert lag individuelt, og hvilket inntekt dette vil gi dem, sier generalsekretæren.

Han nevner at Tono går nå fra ett kundeforhold, til å måtte spore opp 3000-4000 nye enkeltkunder

– Én faktura sendt til Norsk musikkråd i år, må nå erstattes av opp mot 10.000 nye regninger i 2024, sier Dæhli.

Les også Una må danse når ho høyrer musikk: – Eit urgamalt instinkt

Tono: – Ikke en drømmesituasjon

Men Tono på sin side sier at de må jobbe for deres medlemmer; komponister og arrangører.

– Utfordringen med avtalen var at vi gav såpass stor rabatt i prisen at de ikke lenger kunne forsvares for å gi en rimelig betaling til de som lager musikken som blir spilt.

Det sier Willy Martinsen, pressekontakt i Tono.

I tillegg viser han til den nye loven om kollektiv forvaltning, som gir dem nye krav om å likebehandle arrangører.

– Dermed kunne vi ikke lenger gi en så stor rabatt til Norsk musikkråd. Det er for lite med tanke på de komponistene som lever av å arrangere eller komponere for kor og korps.

Tono synes dermed ikke at økningen i vederlaget til Norsk musikkråd er urimelig.

Tror Tono må ta ressurser fra andre oppgaver

I Bodø sitter dirigenten Mikael Rönnberg på begge sider av bordet.

Han er nemlig selv arrangør og komponerer musikk. Dermed får han også inntekter gjennom Tono.

Derfor er han også bekymret med tanke på den store administrative jobben som venter Tono etter nyttår.

– Ordningen de legger opp til må nødvendigvis ta tid og ressurser fra andre viktige oppgaver som Tono måtte ha. Derfor er dette en veldig tungvint løsning for begge parter, sier Rönnberg.

Også pressekontakten i Tono mener at det hadde vært bedre for alle parter med en felles rammeavtale.

– Er dere sikre på at inntektene vil trumfe utgiftene for dere?

– Vi vil helst ha en rammeavtale. Dette er ikke en ønskesituasjon, men vi ser oss nødt til å gjøre det.

Martinsen håper Norsk musikkråd vil hjelpe dem å gjøre overgangen mest mulig smidig, ved å informere medlemmene om endringene som kommer fra nyttår.

I tillegg har de laget en nettportal de tror vil gjøre det lettere for medlemmene.

Les også Sofia (9) ofrer håret for teateret og barn med kreft