Sofia (9) ofrer håret for teateret og barn med kreft

– Jeg gjorde det litt fordi jeg er tøff og snill samtidig, som gir hår til dem som ikke har hår, sier Sofia Larsen Ryssing (9).

Rundt henne er det rimelig kaotisk. Lyden av saging og boring river i lufta, barn som prater og spør, voksne som hever stemmene sine for å kunne svare.

Sofia hadde halvlangt, mørkeblondt hår til skuldrene. Nå er skallen blank.

– Jeg føler meg mye som den samme som da jeg hadde hår. Men jeg har hatt lue på siden jeg gjorde det. Jeg tror jeg vet hvordan de som har kreft har det med å fryse på hodet, for jeg fryser veldig mye på hodet.

Men Sofia har ikke bare klippet håret sitt for å være tøff og snill, og for å gi hår til kreftsyke barn. Hun gjør det også for rollen hun skal ha i juleskuespillet på Andøya i år.

Forestillingen «Aurora» handler om Aurora (9) som har uhelbredelig kreft, og hva som skjer etter at hun dør. Både med Aurora i dødsriket Borealis, og familien og teaterkompaniet hun er en del av.

– Er det ikke en veldig trist rolle?

– Nei, Borealis er en fin plass. De har sukkertoppsjokk fordi de spiser så mye marshmallows der.

Ikke farlig å vise følelser

Forestillingen har Nikoline Spjelkavik og Victoria Fredrikke Schou Røising skrevet sammen med Per Magnus Barlaug.

– Vi ønsker å fortelle at det å være trist er en viktig del av å være menneske. Jeg tror at det er viktig å gi plass til alle følelser, og at det er viktig med en mer naturlig prat om døden for barn, sier Spjelkavik.

Sammen med Røising utgjør hun to tredeler av den mye omtalte gruppen Witch Club Satan. Men i tillegg til å spille feministisk svartmetall, lever og ånder de begge for teater.

– For meg har teateret betydd veldig mye. Det var en plass hvor vi kunne utvikle hele oss. Alle er velkommen her og du lærer å jobbe sammen med og å sette pris på mange forskjellige mennesker, sier Nikoline Spjelkavik.

Hun er gjest i programmet «Vinter i P2» i romjula:

– Slemme folk kan også være snille

I episoden forteller Nikoline Spjelkavik blant annet om hvor viktig det lokale teateret på Dverberg har vært i livet hennes. En oppvekst på teaterscenen ga Nikoline muligheten til å være den hun ønsker å være. Og det ga henne mot.

Akkurat det håper hun nå å overføre til Sofia og alle de andre barna som står på scenen i romjula.

– Det er skummelt å gi et så stort ansvar til et så ungt menneske. Men man blir godt kjent med folk når man skal lage teater, og vi forsto fort at både Sofia og Emine, som deler hovedrollen, kom til å klare det, sier Nikoline Spjelkavik.

– Å jobbe med teater er jo en måte å gi barn og unge mye ansvar, øve tilsynelatende uforsvarlig mye, for så og se dem mestre og skinne.

Og det er akkurat det ni år gamle Sofia kjenner på.

– Det er veldig bra å spille teater. Det er fint å være skuespiller. Man kan få nye venner, og man kan lære å gjøre forskjellige ting. For eksempel om noen har en smart rolle og skal si noe lurt så lærer man noe av det hvis man ikke kan det fra før.

Hun håper det er én ting folk kan lære av årets juleteater:

– Når man er slem kan man sikkert være snill også.