– Det kan jo ikke være sånn at du kan få ut hvilken som helst informasjon i varslingssaker. Da er det ingen som blir å tørre å si ifra om noe, sier Elisabeth Aune Burchardt.
I 2018 varslet hun om det hun mente var økonomisk mislighold med offentlige midler i Bodø kommune.
Burchardt jobbet da som HMS-rådgiver i kommunen, og har senere stevnet sin tidligere arbeidsgiver for retten. Bodø kommune har avvist påstandene til Burchardt.
Også kontrollutvalget har kommet med krass kritikk av Bodø kommune i forbindelse med saken, i en rapport fra i fjor.
Men tre år senere, er saken likevel ikke ute av verden.
En ansatt i kommunen søkte i desember innsyn i dokumentene i varslingssaken.
Salten kontrollutvalgsservice nektet innsyn to ganger, med hensyn til lovbestemt taushetsplikt og vern av varsleren.
Men i juni i år ga Statsforvalteren i Nordland en ansatt i Bodø kommune delvis innsyn i 32 sider med bakgrunnen for varslingssaken.
– Jeg fikk mildt sjokk, jeg syns det var helt horribelt, sier Burchard.
Ønsket ikke å gi innsyn
Statsforvalteren ga delvis innsyn hvor hensynet til personvern ble ivaretatt, og sensitive opplysninger ble sladdet.
Burchard mener likevel at Statsforvalteren ikke burde gitt innsyn. Hun mener vernet av varslere bør stå sterkest i slike saker, og får støtte av advokat og leder av kontrollutvalget, Espen Rokkan.
– Fra kontrollutvalget sin side var vi ikke innstilt på å gi innsyn på det nivået som er gjort fra Statsforvalteren sin side, sier han.
Uenig med Statsforvalter
Rokkan mener det er en balanse mellom retten til innsyn og vernet til varsleren. I denne saken mener han vernet bør stå sterkest.
– Det er et vern for den som har gitt melding til oss som vi ønsker å ivareta. Der konkluderer vi med at vi er uenig med Statsforvalteren.
Han sier videre at saken fremdeles har noen uavklarte spørsmål. Og at de ønsker å ta saken videre.
– Kontrollutvalget vil nok rette en henvendelse inn til kommunaldepartementet med spørsmål om hvordan man skal forholde seg til særlig varslingssaker som baserer seg på arbeidsmiljøloven.
Burchard har klaget på Statsforvalterens vedtak og har også meldt saken inn til Arbeidstilsynet.
Kontituert kommunal- og beredskapsdirektør hos statsforvalteren i Nordland, Tor Sande, vil ikke stille til intervju. Men han henviser til vedtaket som sier at kontrollutvalget ikke hadde hjemmel for å unnta dokumentene i sin helhet, og at de avventer klagen på vedtaket.
Varslere vernes ikke av offentlighetsloven
Markus Lie er professor i juss ved UiT Norges arktiske universitet. Han har forvaltningsjuss som en av sine hovedområder.
– Jeg har ikke noe å utsette på vurderingen til Statsforvalteren. Klarer ikke å se problemet helt umiddelbart.
Lie har fått innsyn i klagebehandlingen som gikk til Statsforvalteren.
Grunnprinsippet i offentlighetsloven er at alle har rett på innsyn i offentlige dokumenter, med mindre det fins en hjemmel for unntak, forklarer han.
Det at man er varsler er ikke god nok grunn til å unndras offentlighetsprinsippet, mener professoren.
– Så lenge det er et offentlig dokument, må det finnes en konkret bestemmelse i loven for å nekte noen innsyn.
Å beskytte varslere er altså ikke en unntaksbestemmelse i loven.
– Og det er gode grunner for at det ikke skal være en unntaksbestemmelse.
Han mener det er viktig at de som er blitt utsatt for varsling skal kunne få forsvare seg på en adekvat måte.
Og da må de kunne få innsyn i hva anklagene går ut på.
Han mener derfor ikke at noen lover er blitt brutt da Statsforvalteren ga delvis innsyn til en av de berørte i saken.
