Bodø kommune fikk knusende kritikk – nå saksøker varsleren sin tidligere arbeidsgiver

I 2018 varslet kvinnen muntlig om det hun mente var ulovlig overfakturering knyttet opp mot bedriftshelsetjenesten Stamina Helse i Bodø.

Hun var da tilsatt ved HR-avdelinga i Bodø kommune som HMS-rådgiver, og skal ha varslet om forholdet flere ganger til ulike ledere.

Rådgiveren mente at det var fakturert store summer som ikke var avtalt, og varslet om dette. Det dreide seg om 1,5 til 2 millioner kroner til sammen over flere år.

Likevel ble ikke dette behandlet som et varsel, ifølge en granskingsrapport fra Salten kommunerevisjon som kom i november i fjor.

I rapporten fikk Bodø kommune knusende kritikk. Her kom det fram at kommunen skal ha fått utallige varsel uten at varslingsrutinene ble fulgt.

Kontrollutvalget avslørte også at kvinnen ble utsatt for såkalt gjengjeldelse.

Hun skal blant annet ha blitt fratatt arbeidsoppgaver – og at stillingen hennes etterhvert ble fjernet.

Kvinnen jobber ikke lenger for Bodø kommune, og krever nå erstatning av sin tidligere arbeidsgiver.

Krever erstatning

Det opplyser advokatfullmektig Lilly Agerup ved Arbeidsrettsadvokatene, som bistår Bodø-kvinnen i søksmålet.

– Vi har levert en stevning med en påstand om at det er varslet om kritikkverdige forhold, og at det i etterkant har blitt møtt med gjengjeldelse.

Hun vil ikke tallfeste hvor høyt erstatningsbeløpet bør være.

– I slike saker er det erstatning etter rettens skjønn, som kreves, sier Agerup til NRK.

I søksmålet påstås det at kvinnen er utsatt for gjengjeldelse hele ni ganger før hun til slutt sa opp.

NRK har vært i kontakt med varsleren som nå har sluttet i Bodø kommune. Hun ønsker ikke å kommentere saken utover at hun ser fram til at saken skal behandles.

Heller ikke Bodø-ordfører Ida Pinnerød ønsker å kommentere søksmålet.

– Jeg kommenterer ikke pågående tvister hvor kommunen er part, det er forhold som må finne sin avgjørelse i de riktige organer.

Hun legger til at Bodø kommune torsdag ettermiddag ikke har mottatt søksmålet.

Taper stort sett

Petter Gottschalk er professor ved BI og har fulgt mange varslingssaker. Han understreker at det er viktig at noen våger å si fra om forhold de ser og opplever som kritikkverdige.

Men det betyr ikke at det norske rettssystemet belønner dem som tar risikoen med å si fra om kritikkverdige forhold.

Det viser flere av de store varslersakene i Norge, hvor varslerne har tapt.

– Erstatningsrett i Norge er veldig beskjeden sammenliknet med USA. Der kan du tjene penger på å varsle. I Norge skal kunne dokumentere et økonomisk tap. Hvis vedkommende er i ny jobb, vil jeg tro den saken ligger dårlig an i det norske rettssystemet.

Fenomenet varsling har ikke funnet sin form i Norge, mener professor Petter Gottschalk.

– Slik systemet fungerer kan man si det slik at det dummeste man kan gjøre er å varsle. Du har ikke noe å tjene på det, og blir stort sett ignorert eller utsatt for gjengjeldelse. Det er ikke tilfeldig at lederen i Politiforbundet har advart sine medlemmer om å varsle.

Gottschalk blir ofte kontaktet av personer som har varslet om kritikkverdige forhold.

– Det ideelle er å si fra, uten å gjøre noe mer. Jeg kan skjønne at man vil sette skapet på plass. Men mitt råd er å ikke gå til sak, og heller komme seg videre i livet. Norge er ikke et så rettferdig land, sier BI-professoren.