Elevene får mindre penger i dag enn de gjorde i 1999

Siden 1968 har elever som må flytte hjemmefra for å gå på videregående skole fått borteboerstipend.

I motsetning til mye annet i samfunnet, har ikke dette stipendet endret seg så mye de siste årene.

NRK har bedt Lånekassa om en oversikt over borteboerstipendet siden 1999.

I skoleåret 1999/2000 fikk en videregåendeelev 3.225 kroner hver måned i borteboerstipend.

I dag ville det vært 5.163 kroner.

Det er 454 kroner mer enn dagens stipend.

I det nye statsbudsjettet er det riktignok satt av 40 millioner kroner ekstra til stipendordningen.

I praksis utgjør det 1674 kroner i skoleåret; 167,4 kroner mer hver måned (i denne artikkelen er tallet rundet opp).

Totalt: 4.876 kroner hver måned i 2022.

Det er fortsatt lavere enn i 1999.

Tabellen viser sats for utvalgte skoleår (beløp per måned, både nominelt og omregnet til faste 2021-kroner. SSBs historiske KPI-indeks er benyttet i omregningen).

Noe var med andre ord bedre før i tiden.

Dyrere å være ungdom i dag enn før

I dag bruker videregåendeelever penger på andre ting enn de gjorde i 1999.

Som for eksempel internett, strømmetjenester, mobilabonnement – og for ikke å snakke om mobilene i seg selv. De er dyre.

Elias er lut fattig fordi han følger drømmen

Samtidig måtte man jo kjøpe alt dette separat i 1999: stereoanlegg, cd-er, vhs-er (filmkassetter), kassettspillere, og så videre.

Så; kan 1999-forbruket sammenlignes med forbruket i 2021?

– Det er litt vanskelig å si, sier forskningsleder ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Silje Elisabeth Skuland.

– Men alt i alt, vil jeg si at prislappen for en videregåendeelv i dag har blitt høyere enn i 1999. Du måtte ikke ha et stereoanlegg for å bo på hybel, men i dag mer eller mindre må du ha smarttelefon for å fungere som en borger i Norge.

NRK har tidligere fortalt om Elias Jonassønn (19) som må låne penger for å gå på videregående. Stipendet fra Lånekassa dekker ikke husleia en gang.

Skuland mener at historien til Elias er absolutt reell.

– Det kan se ut som Lånekassen ikke har tatt høyde for disse ekstrautgiftene ungdom har i dag som de ikke hadde før.

Rødt vil øke til 5.500 kroner

NRK har fått flere henvendelser fra publikum, og mange kommenterer at det alltid har vært skralt med penger for borteboere.

Alberte T. Bekkhus, leder i Rødt Ungdom, reagerer på at Elias har vært nødt til å ta opp studielån for å gå på videregående skole.

– Når elever og studenter roper varsku, må vi lytte. Heldigvis er det ingen skam å snu, og nå som statsbudsjettet skal vedtas framover har jeg én klar beskjed: Borteboerstipendet må opp.

Rødt har foreslått å øke borteboerstipendet til 5500 kroner i måneden i alternativt budsjett 2022.

Sp: – Vil fortsatt ha en gjennomgang

Marit Knutsdatter Strand (Sp) i utdanningskomiteen på Stortinget sier at borteboerne er en gruppe som har gått under radaren.

– Jeg vil tør å påstå at politikere nasjonalt har visst om at det er tøft for denne elevgruppa. Men så blir det til syvende og sist et spørsmål om prioriteringer. Da har ikke elevenes økonomi blitt prioritert i stor nok grad.

Men:

Det er et par andre ting som må med:

Foreldre har nemlig en plikt til å dekke slike utgifter for sine barn frem til de er 18 år eller ferdig med videregående.

Det står i barneloven, kapittel 8 om fostringsplikt:

Også Elias Jonassønn får hjelp hjemmefra.

– Mamma og pappa fikser telefonregningen og sender mat opp hit når de har sjansen, men jeg betaler ellers så og si alt selv, sier han.

Han har også søkt på inntektsavhengig stipend, som man kan ha rett på om man kommer fra familier med svak økonomi. Her oppfylte han ikke kriteriene.

Stipendet skal dekke merutgiften ved å bo borte

Statssekretær Kristina Torbergsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet sier at regjeringen skal gjennomgå stipendordningene i videregående opplæring, og som del av det vurdere behovet for styrking av utstyrsstipendet, og borteboerstipendet.

– Jeg har forståelse for at situasjonen ikke er lett for Elias. Borteboerstipendet er ment å dekke merutgiften ved å bo borte for elever som må flytte for å gå på videregående. For de fleste vil den merutgiften være husleie, for noen litt mer, sier Torbergsen.

– Det er ikke ment at stipendet skal dekke kostnader som for andre elever dekkes av foreldrene, som for eksempel mat, klær og lignende. Saken om Elias illustrerer egentlig dette ganske godt – stipendet dekker nesten det han betaler i husleie, som er i tråd med gjeldende regelverk.