Elias er lut fattig fordi han følger drømmen

Elias Jonassønn (19) må låne penger for å gå på videregående. Stipendet fra Lånekassa dekker ikke husleia en gang.

Jonas Eliassønn.
Elias drømmer om å bli fotograf. Helst innen mote, musikk og andre kunstformer.
Derfor er tirsdager og torsdager viktige, for da serveres det gratis middag på Hadsel videregående skole.
Elias sitter rundt bordet og spiser med klassen.
Hva har det med saken å gjøre, tenker du? Jo, for det kan koste å følge drømmen sin.
Første foto: Bror Axel Olsen

Og da er det bra å kunne spare noen kroner ved å spise middag på skolen.

Elias har nå 28 kroner igjen på kortet.

De skal vare i elleve dager til, før nytt pengebeløp overføres fra Lånekassa.

Å bomme middag hos foreldrene blir vanskelig, for de bor i Valnesfjord nesten 300 kilometer unna.

Det er like langt som fra Asker til Kristiansand.

Flere tusen kroner i minus hver måned

Problemet er ikke å flytte hjemmefra.

Elias digger å dele hybel med kompisen Bror, han elsker fagene, skolen og miljøet i klassen. Han får gjøre mye av det han virkelig liker, og lærer massevis. De har mye frihet og kan gjøre litt som de vil.

Problemet er at Elias ikke har nok penger å leve for. Derfor må han ta opp lån for å gå på videregående.

– Jeg har allerede over 10.000 kroner i lån før jeg har begynt å studere. Men jeg hadde ikke kunne gått på denne videregående skolen uten lån, sier Elias.

Og selv med lån, kniper det skikkelig.

Elias Jonassønn og Bror Axel Olsen går på Hadsel videregående skole på Stokmarknes og bor i lag på hybel.

Elias bor sammen med Bror Axel Olsen på hybel på Stokmarknes. De sier det ikke er lett å få seg deltidsjobb. Elias bruker uansett mye av den tiden må å jobbe gratis som fotograf for å få erfaring og nettverk.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Ifølge opplæringsloven skal videregående skole være gratis.

Men slik er det ikke i praksis.

En gutt på 19 år i Norge forventes å bruke 10.500 kroner på ting og tang hver måned, ifølge SIFOs referansebudsjett.

Men siden vi må legge til Elias' husleie på 4.500 kroner, ville han i så fall hatt månedlige utgifter på 15.000 kroner.

Jo da, han får borteboerstipend.

Men det er på 4.200 kroner 😵

Regnestykket sier seg selv; det går ikke opp.

Men hvordan gjør alle andre videregåendeelever det, tenker du kanskje?

Foreldre.

Men foreldrene til Elias har ikke økonomi til å gi ham flere tusen kroner hver måned.

Hadde det ikke vært for lånet, måtte Elias ha gjort noe helt annet: kanskje blitt hjemme i Valnesfjord, gått på studiespesialisering selv om han ikke ville det, fortsatt på Biltema-jobben han har hatt siden han var 15 år.

Men da ville kanskje målet om å bli profesjonell fotograf bare forblitt en drøm.

Derfor satser han, må i alle fall prøve på å bli så god som mulig så fort som mulig. Og det tar tid, og tid er penger.

– Hva synes du om at du må ta opp lån for å gå på den videregåendelinja du vil?

Elias Jonassønn.
– Jævlig dritt.

Her flytter én tredjedel hjemmefra

Det er ikke bare foreldres økonomi som betyr noe, men også hvor du bor.

Tenåringer over hele landet må flytte hjemmefra for å gå på videregående skole.

De fleste flytter allerede som 15-16-åringer.

Skoleåret 2020–2021 fikk nesten 24.000 elever over hele landet borteboerstipend. Det viser tall Lånekassa har sendt til NRK. Det betyr at 15 prosent av alle videregåendeelever i Norge går på skole fire mil eller mer hjemmefra.

Nordland har flest: der får 32 prosent borteboerstipend.

Da er det lett å komme skjevt ut; hvem sine foreldre har råd til å betale for hybel, og hvem har ikke?

Lærer på Hadsel videregående skole (medielinja), Bente Iversen.
Lærer ved Hadsel vgs, Bente Iversen, sier hun merker godt at mange av elevene i klassen har dårlig økonomi. 

Nesten alle elevene på medielinja bor på hybel.

– Vi snakka om vi ikke skulle lage en liten julekalender for klassen. Men da vet jeg at det er flere som ikke har 30 kroner til overs, sier hun.

Derfor hjelper skolen dem. De legger praksis til samme tid som ferie, slik at elevene kan være ekstra lenge hjemme for å jobbe, samtidig som de sparer penger på mat.

– Det er en god del som får hjelp hjemmefra. Men forskjellene kan bli ganske store, sier Bente.

Skulle ønske de fikk mer i stipend

Elias og Bror har akkurat vært på butikken og kjøpt mel, slik at de kan lage pannekaker til middag i morgen.

– Jeg overførte mine siste kroner til Bror slik at han kunne handle, sier Elias, og viser frem saldoen:

0 kroner.

Stipend og lån kommer ikke før om 11 dager.

– Hva skal du gjøre de neste dagene, da?

– Vet ikke. Jeg vet virkelig ikke, sier han og rister på skuldrene.

En gutt visper pannekakerøre og ser på sin kompis som står i forgrunnen.
Elias og Bror bor sammen på en liten hybel på Stokmarknes i Nordland.
Instagram Elias
Begge flyttet fra sine små bygder Valnesfjord og Engavågen...
Elias instagram
...for å følge drømmen om å jobbe med mote, kunst og foto.

Politikerne sier de ser på saken

En av dem som har vært med på å bestemme over pengesekken de siste åtte årene, er daværende kunnskapsminister Guri Melby (V).

– Det skal ikke være foreldrenes økonomi som avgjør hvilken linje du skal gå på. Vi er klar over at økningen i fjor ikke var nok, men vi jobber med å se hvordan det kan økes over tid, sa hun til NRK i fjor.

Men nå er det nye folk som bestemmer.

En pressekontakt skriver dette til NRK:

Fra: Statssekretær Kristina Torbergsen (Ap):
Regjeringen vil gjennomgå stipendordningene som finnes for elever på videregående. Utdanningsprogrammene har endret seg i de senere år og derfor vil vi gjennomgå behovet for en annen innretning på utstyrsstipendet og borteboerstipendet.

SV har også noe de skulle sagt.

Dette skriver SVs Freddy André Øvstegård i Utdannings- og forskningskomiteen:

– Ungdommene blir helt avhengige av å ha foreldre med råd til å sponse dem. Det er ikke rettferdig at noen ikke får lik mulighet til utdanning som resten. Derfor jobber SV på Stortinget for å øke det.

Øvstegård (SV) og Torbergsen (Ap)

Freddy André Øvstegård i SV og Kristina Torbergsen i Arbeiderpartiet sier de begge jobber med saken.

Foto: ILJA C. HENDEL og SV

Men det hjelper neppe Elias.

Likevel håper han noe skjer.

Elias Jonassønn skulle ønske borteboerstipendet var høyere. Han må ta opp studielån fra Lånekassa for å gå medielinja på videregående. Drømmen er å bli motefotograf.
Elias brukte noen år på å finne ut av hvilken retning han skulle gå...

...men han er glad for at han endte opp på denne praktiske medielinja, selv om den er langt hjemmefra.

Snart har han fagbrev i medieproduksjon, og skal da ut i praksis, før han eventuelt blir student. Han er forberedt på en fremtid i det som kan være en usikker bransje.

– Men hadde det ikke vært økonomisk sikrere å bli i Valnesfjord, gå studiespesialisering på Fauske ei mil unna, bo hjemme og jobbe deltid på Biltema?

– Økonomisk sett, jo. Men jeg hadde ikke lyst til det. Det hadde bare blitt verre i ettertid, tror jeg, jeg ville heller satse nå.

Det kan hende det er ei god investering, til tross for den økonomiske utfordringen han står i nå.

– Jeg må bare satse på at jeg får meg jobb.

Hei!

Tenker du på noe spesielt etter å ha lest saken? Skriv gjerne til meg :) Kanskje du vil lese mer om karrierevalg og arbeidsliv for unge voksne?

Hva med kokk og gründer Astrid som slår et slag for bærekraftig og lokal kjøttproduksjon? Eller Sisilie som sluttet som sykepleier for å bli fisker og skipper?

Jeg har også skrevet om arbeidskaren Isak som ikke lenger er så ukjent arbeidskar.

Slutten på skoleåret er egentlig bare starten på fortsettelsen av livet til borteboerne.

Slutten på skoleåret er egentlig bare starten på fortsettelsen av livet til borteboerne.