Foreldrene kjøpte leilighet i byen for at Amalie (17) skulle kunne gå på skole

Over 24.000 elever fikk ifølge Lånekassen borteboerstipend i fjor, de aller yngste er bare 15 år når de må flytte hjemmefra.

NRK skrev tirsdag om at fylkeskommunene ifølge opplæringsloven er pliktige til å tilby borteboere hjelp til finne bolig.

En oversikt NRK har laget viser at kun en av fem av Norges 400 videregående skoler som tilbyr bolig til elevene sine.

Foreldrene til 17 år gamle Amalie Schrøder Hekneby bestemte seg derfor for å kjøpe leilighet, for å være sikker på at barna deres skulle ha en trygg og sikker bolig da de flyttet hjemmefra.

Hekneby er en av fire søsken og leiligheten ble kjøpt da den eldste i søskenflokken startet på videregående skole i Bodø.

Mor i familien, Regine Schrøder, mener at de ikke hadde noe valg om å bistå barna økonomisk da de skulle flytte fra hjemplassen i Steigen.

– De har ikke mulighet til å få videregående opplæring i Steigen, så å flytte er ikke noe de gjør frivillig, forteller Schrøder.

– Elevene har heller ikke mulighet til å betale hybel selv, om de kun skal leve av stipendet, legger hun til.

Schrøder sier at de valgte å kjøpe bolig, slik at de kunne betale tilbake til seg selv istedenfor til en annen utleier. Når alle barna er ferdige på videregående har de planer om å selge leiligheten.

– Det er urettferdig at vi som bor i distriktet er nødt til å betale så mye i forhold til de som kan bo hjemme, mener moren.

– Ikke alle foreldre har råd til å punge ut flere tusen i måneden. Det blir en skeivfordeling når ikke alle har mulighet til å bistå på lik linje, legger hun til.

Schrøder vet om flere ungdommer som er nødt til å skaffe seg en jobb ved siden av skolen, noe hun mener burde være unødvendig.

– Alle skal ha lik rett til utdanning

NRK fortalte tirsdag om skoleelev Markus Eian (17) som må ta seg en jobb for å klare husleia.

Han må betale 6500 kroner i måneden for hybelen, mens borteboerstipendet er på 4979 kroner i måneden.

At distriktsungdommen ikke får nok i stipend til å betale for bolig, mener ordfører i Steigen Aase Refsnes (SV).

– Dette viser at ikke at alle i Norge har lik rett på utdanning og oppfølgning. Elevene må enten jobbe for å kunne betale for grunnleggende opphold og ekstrautgifter, eller så må foreldrene hjelpe. Noe mange rett og slett ikke har råd til.

Det mener hun skaper et klasseskille.

Noe ordføreren er redd for at kan føre til større frafall fra videregående skole.

Ordføreren lurer på hvorfor studenter ved høyere utdanning alltid blir prioritert over elever ved videregående skole.

– Jeg skjønner ikke hvordan vi har bygget studentboliger i så mange år, uten å snakke om egne boliger til elevene.

– Jeg lurer på om vi har glemt den yngre gruppen.

Ifølge Refsnes har denne problemstillingen aldri vært ordentlig oppe til diskusjon.

– Vi må utfordre lenger opp i systemet, noe må gjøres.

Venstre vil bygge elevboliger

På landsbasis er det bare 17 prosent av alle skolene som har et botilbud. Nordland er et fylke med hvor nesten 30 prosent av elevene er borteboere.

Det betyr at Nordland har et særlig ansvar, mener nestleder i Nordland Venstre, Ida Gudding Johnsen.

Nestlederen mener fylkeskommunen enten må bygge boliger selv eller samarbeide med boligstiftelser for å sørge for boliger elevene har råd til.

Johansen tror ikke at økt stipend vil løse problemet.

– Vi har ikke nok tilgang til boliger. Selvfølgelig kan vi øke stipendet, men det løser ikke tilgangen på boliger.

Johnsen mener Herredshuset i Bodø kunne vært perfekt for elever ved videregående skole.

Bygget eies av Bodø kommune, men er nå til salgs.

– Venstre har foreslått at vi skal finansiere elevboliger på samme måte som studentboliger, men da må også staten på banen, sier Johansen.

Vil ikke bygge flere elevboliger

Fylkesråd for utdanning og kompetanse, Elin Dahlseng Eide (Ap) avviser forslaget om å bygge elevhybler i Herredshuset.

– I Bodø har vi rundt 570 borteboere. Et hybelhus til 40 elever ville ikke monnet, sier fylkesråden.

Eide mener økt stipend vil være utjevnende for skillet mellom de med god- og de med mindre god råd.

– Det er urettferdig at noen skal gå ut av videregående skole med veldig mye lån, mens andre slipper det, sier fylkesråden.

Hun legger til at det er bygd boliger i fylket hvor det ikke er et privat boligtilbud.

– Vi prioriterer å opprettholde den skolestrukturen vi har i Nordland, slik at færre trenger å være borteboere.

Avdelingsdirektør i utdanningsdirektoratet Cathrine Børnes opplyser til NRK at det ikke er presisert i loven hvordan fylkeskommunen skal hjelpe elevene.

Men bekrefter at fylkeskommunene har plikt til å bygge elevboliger dersom det ikke er mulig å skaffe eleven bolig på annen måte.

– Statsforvalteren fører tilsyn med at fylkeskommunen oppfyller de pliktene som følger av opplæringsloven.