Elever har blitt båret ut av klasserommet: – Det er ikke lov å bruke fysisk makt

Ifølge mødrene NRK har snakka med, har flere familier valgt å flytte fra øykommunen Vega de siste årene.

Det har de gjort fordi barna har følt seg utrygge på skolen.

En rapport fra Statsforvalteren viser også at voksne på skolen har brukt makt uten at det er lov.

Mødrene sier at frykt har prega skoledagen.

Senere skal akkurat dette ha blitt brukt som en trussel mot gutten.

Dersom han ikke oppførte seg skulle han bli låst inne igjen.

– De har vært to og de har fysisk kasta han inn på grupperommet. Han sier sjøl at de har holdt han fast, «bretta» han, hevet han inn og låst døra.

Statsforvalteren: – Skal stoppe umiddelbart

Foreldrene forteller at det har vært problemer med skolemiljøet på den eneste skolen i kommunen i flere år.

Forrige skoleår ble over halvparten av elevene på et barneskoletrinn tatt ut av skolen i en måned.

Bekymra og redde foreldre tok kontakt med Statsforvalteren i Nordland.

Foreldrene varsla etter Opplæringsloven §9A. Den sier at alle elever har krav på et trygt skolemiljø og at dette er skolen og skoleeieren sitt ansvar.

Statsforvalteren bestemte seg for å gjennomføre et tilsyn med skolen.

I rapporten etter tilsynet er det pekt på flere brudd på loven.

«Statsforvalteren er kjent med at ansatte har grepet inn fysisk overfor elever uten at det var rettslig grunnlag for det.»

Men hva betyr det?

Underdirektør Gunn Skjerve hos Statsforvalteren i Nordland forklarer:

– Vi har blitt kjent med at elever har blitt fysisk stoppa eller holdt tilbake, og også båret ut av klasserommet uten at det var fare for skade eller liv og helse. Og det er det ikke anledning til å gjøre. Det er ikke lov å bruke fysisk makt.

Hun legger til:

– Det er kun lov å holde elever fysisk dersom de er til skade for seg selv, medelever eller omgivelsene.

– Har dette foregått ofte?

– Det har vært noen episoder, men hvor ofte har vi ikke helt oversikt over.

– Foreldre forteller også om elever som er blitt stengt inne på grupperom?

– Det kom opp under tilsynet. Og vi har vært veldig tydelig på at dette er veldig alvorlig og at det er sånt som skal stoppe umiddelbart.

Mor: – Det har vært stille altfor lenge.

– Det har vært stille altfor lenge.

Det er ordene mødrene bruker når de nå velger å fortelle NRK om sine erfaringer med skolen i øykommunen på Helgeland.

De er usikre på om det hjelper at det står svart på hvitt at for lite er gjort.

– Man blir nødt å gå til statsforvalteren hver gang. Det er forferdelig krevende.

Skolen har etter tilsynet og skolemiljøsakene blant annet fått ny rektor.

Men mora som ble igjen føler seg ikke trygg på vegne av sitt eget og andres barn.

– Vi må bruke mobbeknappen, får vi beskjed om hvis vi tar opp ting på skolen.

Til og med de dagene da to personer fra statsforvalteren var på tilsyn ble mobbeknappen brukt, forteller hun.

– Da var det et kjempeleven.

Den andre mora utdyper:

– Hadde de to hatt tilholdssted på kontoret litt lenger borti gangen, hadde de sett en elev bli båret ut i bare sokkene og plassert midt i skolegården.

Hun sier 1.–4. klasse skulle ha vært ei tid da ungene gleda seg til å gå dra på skolen.

Hun beskriver ett av barna sine som «urolig».

– På skolen kalte de det utagerende. Han greide bare ikke å sitte i ro på stolen sin, og har blitt hiva ut med jevne mellomrom. Jo mer du kjefter og roper og skriker til han jo mer gjør han det samme tilbake.

Foreldre som klager får medhold

Den såkalte «mobbeloven» ble satt ut i livet i 2017, og sier at ingen elever skal utsettes for mobbing eller krenkelser i skoletida.

De siste årene har det vært ei økning i saker som viser at mange barn over hele landet opplever skolemiljøet sitt som utrygt.

Forrige skoleår fikk statsforvalterne inn 1474 slike saker, året før 1343, viser tall fra Udir.

Tallene viser at foreldrene oftest får medhold når de klager; skolene har gjort for lite for å sørge for et trygt skolemiljø.

– Det er veldig alvorlig for den enkelte elev, et trygt og godt skolemiljø for alle elever er avgjørende for god læring, sier Gunn Skjerve hos Statsforvalteren.

Hun sier de aller fleste skolene gjør et godt arbeid på dette området, men at det er en del krevende saker som er veldig komplekse.

– Det er mange utfordringer barn og unge har som også gjør at det kan være vanskelig for skolen å møte dem.

I rapporten etter tilsynet på skolen på Vega har Statsforvalteren konkludert med at kommunen som skoleeier ikke har oppfylt aktivitetsplikten.

– De har ikke god nok internkontroll som kan fange opp risiko for lovbrudd.

Ifølge Skjerve er det helt avgjørende at alle som arbeider på skolen kjenner godt til innholdet i alle delpliktene i opplæringsloven.

– Det innebærer at alle må følge godt med og ha gode rutiner på å varsle, undersøke og sette inn tiltak.

Tvangsmulkt er et siste virkemiddel

I noen av de mest alvorlige skolemiljøsakene har det blitt skrevet ut bøter for manglende gjennomføring av vedtak fra Statsforvalteren.

– Tvangsmulkt er et siste virkemiddel for å få kommune og skole til å iverksette nødvendige tiltak. Før vi går til det skrittet er det en omfattende dialog, sier Skjerve.

Helt nye tall fra departementet viser at statsforvalterne bare har rapportert om totalt ni saker der det er gjort vedtak om tvangsmulkt.

Fem av disse gjelder skolemiljøsaker i Nordland.

NRK har tidligere fortalt om Rana kommune som har fått tvangsmulkt i to skolemiljøsaker:

To gutter har ifølge Statsforvalteren ikke har hatt et trygt skolemiljø.

Denne boten er på til sammen nesten en halv million kroner, og er ikke betalt. Kommunen bestemte seg nylig for å ta denne saka til retten.

Politiet har også gitt Rana kommune 100.00 kroner i bot i denne saka. 

Vega kommune fikk etter en klage redusert boten ned til 40 000 kroner.

– Etter andre gangs purring gikk det bare et par dager så ble boten betalt. Vi fikk også en beklagelse, sier Skjerve.

Kommuneledelsen: – Vi tar varsler på alvor

Kommunedirektør Brit Skjevling i Vega kommune sier i en e-post til NRK at skolen har en egen plan for trygt og godt skolemiljø.

– Det skal selvsagt ikke foregå fysiske krenkelser. Vi tar varsler på alvor. Alle saker som meldes inn blir håndtert, men det er ikke alltid tiltakene får den effekten man ønsker. Tiltakene skal følges opp, evalueres og endres ved behov.

Hun sier at rapportens innhold og konklusjoner er gjennomgått med skolens ledelse, ansatte, foresatte – og kommunestyret.

De har også leid inn RSR (Regionalt Skolefaglig Ressurssenter) for å bistå skolen i arbeidet med et trygt og godt skolemiljø

– Ei mor som er flytta fra kommunen forteller at barnet hennes ble båret ut og sperra inne på et grupperom – og at dette er brukt som en trussel i etterkant?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker.

– Hva tenker du som ansvarlig i kommunen om at barn har opplevd dette fra voksne flere ganger og at familier har sett seg nødt til å flytte?

– Som det framgår av tilsynsrapporten er vurderinger og konklusjoner blant annet basert på intervjuer. Dersom barn har opplevd dette fra voksne har vi rutiner for å håndtere dette.

Og hun legger til:

– Hvis familier har sett seg nødt til å flytte på grunn av forhold som beskrevet er det beklagelig, men jeg kan ikke kommentere dette nærmere.

Skjevling opplyser at hun har vært i kontakt med den tidligere rektoren, som ikke ønsker å gi noen kommentar. NRK har ikke lyktes å få kontakt.

Vega kommune hadde frist på seg til 25. november for å rette påleggene de har fått etter tilsynet. De har fått innvilga 14 dagers utsettelse.

Skjerve hos Statsforvalteren understreker at de har en god dialog med kommunen og at det skal være trygt å gå på skolen nå.

– Det vil nok ta noe tid før nye og gode rutiner er på plass. Men skolen er i en god prosess og vi har veldig tro på at dette kommer til å gå bra.

FAU-lederen har tillit til skoleledelsen

Øyvind Sleteng er leder i FAU ved skolen på Vega. Han sier det ikke er deres oppgave å gå inni enkeltsaker der barn blir krenka.

– Dette er jo kjempetrasig å høre at det blir så galt og at det ikke blir tatt tak i slik det skal. At de ikke blir tatt på alvor. For det er det som har skjedd, de som skal ta ansvar har ikke tatt tak i det.

Sleteng mener skolemiljøet nå er bra.

– Jeg kan ikke gå inn og kommentere enkeltsaker.

– Har du tillit til at skoleledelsen og skoleeier i disse sakene?

– Ja det har jeg. Jeg har unger på skolen sjøl, jeg. Og det går fint.

Et lite lokalsamfunn

Mor i familien som fremdeles bor på Vega mener politikerne og administrasjonen i kommunen burde ha kommet på banen for lenge siden.

Hun sier det er et problem at lokalsamfunnet er lite.

– Det er så nært, de som er lærere er f.eks. med i politikken. Det er smått, det er søskenbarn og faddere til ungene dine. Kanskje kommunen er for liten.

Mobbing har vært et stort problem på skolen, kan det være en del av dette?

– Barn lærer av de voksne sine handlinger. Det er ikke utenkelig at barn som over tid blir behandla dårlig, også behandler hverandre dårlig – for det er jo sånn de har lært de skal oppføre seg.

Hun har et håp om at det hun kaller en ukultur på skolen kan endres.

– Når du skal endre en kultur må det nærmest et samfunnskrav til, det er ikke nok med loven som sier at det ikke er lov å være fysisk med barn.

Kommunedirektør Brit Skjevling svarer:

– Jeg kjenner ikke til «ukultur» på skolen. Kommuneledelsen har vært involvert i skolemiljøsaker og har de siste år styrka skolen med ulike tiltak. Vi anser at Vega skole er en god skole.

Mener det var riktig å flytte

Mora som tok barna med seg og flytta fra kommunen gjorde det før et nytt skoleår starta.

Hun sier ungene trives på det nye hjemstedet og gleder seg til å gå på skolen.

Helst skulle hun og barna ha blitt boende på Vega.

– Jeg kunne flytte fordi vi har familie og omgangskrets andre plasser. Det var uansett en tung avgjørelse. Jeg tok fra dem pappatid og det er grusomt også for meg.

Likevel er hun sikker på at hun gjorde det rette.

– De har mange skoleår foran seg og hadde begynt å utvikle skolevegring allerede i første klasse. Jeg kunne ikke la dem gå ett år til på den skolen.