Mer enn 1300 nye meldinger om utrygt skolemiljø: – Skoler bagatelliserer

Alvorlige skolemiljøsaker fortsetter å strømme inn til statsforvalterne over hele landet.

Siden den såkalte «mobbeloven» ble satt ut i livet i 2017, har mange tusen foreldre og barn klaga på at skolene ikke greier å stoppe mobbing og andre krenkelser.

Mobbeombud i Nordland, Lasse Knutsen, sier skolene ikke alltid tar på alvor det barna kommer og forteller.

– Foreldre fortviler over at skolen bagatelliserer når barnet gjentatte ganger utsettes for mobbeadferd i skolegården. Jeg ser at barn og foreldre dessverre noen ganger ikke blir trodd.

Ni av ti får medhold når de klager

Bare noen få alvorlige mobbesaker havner i retten her i landet. Men mange havner på bordet til de 10 statsforvalterne.

Siden loven ble skjerpa i 2017 har de fått inn mer enn 6200 slike saker. 1321 av disse sakene ble meldt inn i 2021.

Dette viser en oversikt fra Utdanningsdirektoratet og tall NRK har henta inn hos statsforvalterne fra siste halvår 2021.

En gjennomgang departementet gjorde sist høst viser at mer enn ni av ti elever og foreldre får medhold i klagen.

Du kan leser mer om hva de fant ut her, hos Regjeringen.no

– Gammeldagse holdninger

Mobbeombudet har vært borti rundt ett tusen mobbesaker siden han begynte i jobben for tre år siden. Han viser til at de aller fleste får medhold når de klager.

– Det er dessverre en del gammeldagse holdninger og går ute i skolen.

Han mener utsagn voksne på skolen kommer med kan være ødeleggende for det som skjer videre.

– For den eleven som kommer og sier fra om upassende adferd og blir møtt på denne måten så er det lite sannsynlig at eleven kommer og sier ifra igjen.

«Ikke vær så nærtagende»

Ifølge Knutsen kan det ofte bli en personlig kamp mellom skolen og foresatte når det handler om mobbing.

Han har disse eksemplene på hva foreldre og elever har blitt møtt med og som forsterker følelsen av bagatellisering:

• «du har litt skyld i det selv»
• «den familien blir aldri fornøyd, uansett hvor mye vi gjør»
• «han har ressurssvake foreldre og er bare sånn»
• «det var vel ikke det som skjedde»
• «litt må du tåle, ikke vær så nærtagende»
• «det kan ikke kategoriseres som mobbing»

Knutsen understreker at dette dreier seg om elever som opplever manglende trygghet. Da er det viktig at skolen i disse sakene framstår som den profesjonelle part, mener han.

– Jeg har så langt ikke opplevd å møte en rektor som ikke har gode intensjoner, men det mangler en del kunnskap. Og jeg opplever dessverre at det er en ukultur på en del skoler. Alle som jobber der har plikt til å gripe inn før det blir for stort.

Også Statsforvalteren i Nordland forteller om skoler som kommer for seint på banen:

«Vi ser dessverre at noen skoler bagatelliserer eller ikke tar elevens situasjon på alvor. Særlig for elever som har vansker med impulskontroll, mangler sosiale ferdigheter og kommer i konflikt med andre ...»

Statsforvalteren i Trøndelag påpeker at disse sakene mer kompliserte for alle parter å løse nå enn tidligere:

«Den som utsetter andre for krenkelser, opplever ofte dette selv også. Noen skoler har for lite søkelys på dette. De oppretter sak på «offeret», uten å ta høyde for at andre involverte elever også kan ha et utrygt skolemiljø.»

I mange av skolemiljø-sakene bryter skolene loven. De oppfyller ikke det som kalles aktivitetsplikten. Loven pålegger blant annet skolene å handle raskt når de blir kjent med f.eks. mobbing.

– Strenge kav til skolene

Hilde Austad, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, sier det kommer inn mange mobbesaker fordi flere nå vet om at de kan klage i mobbesaker.

– Det blir stilt strenge krav til skolen. (...) Statsforvalteren er mer tilgjengelig for elever og foreldrene enn tidligere. At det har blitt flere saker tror vi også henger sammen med at regelverket har blitt bedre kjent.

Mobbeombudet i Nordland mener at skolemiljøsaker ofte bagatelliseres når de tas opp på skolen. Kommentar?

– Deloitte har gjennomført en rapport for oss som viser at det er mange skoler som har endret praksis som følge av lovendringen. De jobber mer systematisk og tar tak i saker raskere enn før, slik at elevene får hjelp på et tidligere tidspunkt.

Ifølge Austad blir elevenes stemme og subjektive oppfattelse i større grad hørt og vektlagt.

– Hvis elevene ikke har det trygt og godt og godt på skolen, skal skolene ta tak i det, og ikke bagatellisere deres opplevelse. Det er også regelverket helt tydelig på, skriver Austad i en e-post til NRK.