Varaordfører sammenlignet elevprotester med barn som vil ha is

Det ligger an til harde kutt i Bodø-skolen når kommunen fra i høst må stramme inn.

Totalt 30 lærerstillinger skal bort. Verst vil det gå utover utkantskolene.

Det har fått elevene i 8. klasse ved Bankgata ungdomsskole til å reagere. De vil ikke ha større klasser, denne uka har de derfor demonstrert og aksjonert utenfor rådhuset i Bodø.

I dag møtte de opp med gaffateip foran munnen fordi de mener de ikke blir hørt.

– I går sa varaordfører Ola Smeplass at han var lei av at vi roper så mye, så i dag tenkte vi at vi kunne være helt stille, sier Hanna Berg-Hanssen.

Hun er en av initiativtakerne bak demonstrasjonen.

Dersom de foreslåtte kuttene får flertall, går elevene i 8. klasse fra fire til tre klasser.

– Vi vil at de skal innse at 27 elever i ett klasserom blir for mye. Jeg vet ikke om de faktisk kommer til å høre på oss, så vi må fortsette for å få dem til å høre oss.

– Slutt å bråk, da

Ola Smeplass (Sp) er varaordfører i Bodø. Han roser dem for engasjementet, men er ikke særlig begeistret for måten det gjøres på.

Han mente elevene burde kontaktet politikerne før de begynte å demonstrere.

– Jeg må si at jeg først og fremst foretrekker å ta den gode samtalen over en kopp kaffe, eller boller og brus da i dette tilfellet, at vi ikke starter med rop og skrik. Men med å prate sammen, sier Smeplass til NRK.

Elevene frykter 27 elever i ett og samme klasserom, noe de mener blir for mange for én lærer å holde styr på.

De vil heller ha lærerne sine enn skolemat, som Smeplass nevnte kunne bli mulig etter kuttene.

Elevene mener også at det vil bli for mye støy i klasserommene, og at det vil gå utover deres kapasitet til å gjøre lekser fordi de er utslitte når de kommer hjem.

– Det er normalt å være sliten etter en skoledag. Men se for deg å sitte hele arbeidsdagen i et rom med tretti stykk med mye støy. Så skal du hjem og gjøre flere timer med mer arbeid. Sånt blir man jo syk av, hørtes det fra én av elevene.

– Ja, men da må dere slutte å bråke da, er svaret fra varaordføreren.

Ifølge varaordføreren har flere opplevd situasjonen som ubehagelig.

– Her om dagen var det en situasjon der de satt her på stoler og ropte. Da ble jeg kontaktet av folk som ikke turte å gå til rådhuset fordi hele plassen var sperret. Det synes jeg blir litt dumt, at folk opplever at dette er et sted de ikke tør å gå til.

– Men det er 14-åringer..?

– Ja, men de lager mye støy når de setter i gang. Det var noen som opplevde dette som litt skummelt.

Foreldre frykter 11-timersdag for elevene

Vil ikke kommentere innlegg om mas

De siste dagene har oppmerksomheten ikke bare dreid seg om selve demonstrasjonen, men måten den er møtt på.

I en åpen Facebook-gruppe for debatt i Bodø skal Smeplass ifølge Bodø Nu ha skrevet et innlegg med blant annet dette:

– Ære være ungdommen for engasjementet, men det kommer til et punkt der det bare blir mas, utdypet varaordføreren til Bodø Nu.

Innlegget er nå slettet.

Til Bodø Nu svarte Smeplass også dette, på spørsmål om engasjementet kan virke mot sin hensikt. Noe elevene også konfronterte Smeplass med i dag:

– Uten direkte sammenligning blir det som når en unge ber om å få is tretti ganger i løpet av en dag. Da kan det hende det ikke blir noe is på lang tid. Det blir for mye til slutt.

Til NRK kommenterer Smeplass:

– Jeg har nok vært litt for løsmunnet av og til, og ting jeg kanskje ikke skulle sagt. Det kom noen ord ut som var litt dum. Når folk blir engasjert, blir det selvfølgelig mye, og det må jeg selvfølgelig bare godta.

50 skoler legges ned hvert år

I begynnelsen av mai raste debatten da 20 millioner kroner ble kuttet fra skolebudsjettet.

Tillitsvalgte foreldre var klare på at dette er en rasering, og sa at dette vil føre til klassestørrelser som blir umulig å håndtere.

På Alberthaugen skole må de kutte to lærerstillinger – året etter at de fikk lov til å utvide tilbudet.

Enkelte steder frykter de 11-timersdager for elevene.

Leder i Landslaget for Nærmiljøskolen, Dag Audun Eliassen, mener at prioriteringene gjort av Bodø kommune er et perfekt eksempel på en pågående nasjonal sentralisering.

– Siden kommunene selv fikk ansvaret for inntektssystemet i 1986 har det blitt lagt ned ca. 50 skoler i året på landsbasis.

Ifølge Eliassen hevder kommunene at de sparer penger på å legge ned skoler, men det er hun usikker på.

– Utgiftene forflyttes bare til andre områder, for eksempel økt transport av elevene, sier Eliassen.

– Blir fint å kle på seg ordentlige klær og møte folk igjen