Foreldre frykter 11-timersdag for elevene

Fra i høst må skolene i Bodø stramme kraftig inn. 30 lærerstillinger skal bort. Alle skolene må ta sin del. Verst går det utover utkantskolene.

Øysamfunnene Helligvær og Landegode har fått beskjed om å kutte hele 20 prosent. Det mener foreldrene er altfor mye. De reagerer også på at de største skolene i kommunen må kutte betraktelig mindre.

– Det jeg reagerer mest på er hvor stor prosentandel som blir kuttet av tilbudet, sier Siv Marit Sivertsen. Hun er leder av FAU i Væran som består av skolene i Helligvær og Landegode.

Må kanskje samle barne- og ungdomstrinnet

På Helligvær skole, 30 km ut i havet, er det 16 elever.

Vegar Nikolai Olsen går på ungdomstrinnet. Han liker kuttene dårlig. Nå er han redd for at lærerne som blir igjen, må undervise for mange klassetrinn samtidig.

– Jeg vet selv at jeg ikke er den beste i matte. Det blir mye for læreren hvis hun må følge opp både oss og mellomtrinnet samtidig.

I dag er skolen delt opp i barnetrinnet (1.-4. klasse), mellomtrinnet (5.-7. klasse), og ungdomstrinnet (8.-10. klasse).

11-timers skoledag kan bli en realitet

Foreldrene frykter også at færre lærere kan føre til at elevene i det andre øysamfunnet, Landegode, må pendle til Helligvær.

– Da må barna forvente en arbeidsdag på opptil 11 timer fra de står på kaia på morgenen, frem til de kommer hjem på ettermiddagen, sier Sivertsen.

To av barna på Landegode pendler allerede én gang i uken for å ta enkelte fag. Én av dem er Martin Sivertsen, som går på ungdomstrinnet.

Selv om det er gøy å møte de andre elevene én gang i uka, er han skeptisk til å ta turen hver dag.

– Det hadde vært alt for slitsomt. Det blir jo til sammen rundt 50 timer skole hver uke, sier Martin Sivertsen.

Også lærerne er bekymra for kuttene. De er redd for at det til slutt bare blir hyttefolk igjen på øyene.

– Jeg har vært lærer siden 1982 og har opplevd at små lokalsamfunn hvor skolen har blitt lagt ned, blir borte. Det sier lærer og tillitsvalgt ved skolen i Væran, Solveig Hansen.

Forskjellsbehandling

Bystyret i Bodø har allerede vedtatt kuttene. 51 millioner kroner skal kuttes innen kultur og oppvekst de neste to årene. 20 millioner i 2020 og 31 millioner i 2021.

Gruppeleder for Arbeiderpartiet, Anne Marit Haugen, sier hun har tiltro til at valgene tatt av administrasjonen er riktig.

– Vi forstår likevel at foreldre og lærere er fortvilet over situasjonen, sier Haugen.

Det er undervisningssjef, Tore Tverbakk, som har tatt den endelige avgjørelsen på hvor det skal kuttes. Han sier at ressursene skal fordeles på en likeverdig og rettferdig måte.

– Her sammenlignes skoler av like størrelser med elevgrupper slik at like skoler og elevbehov får omtrent like ressurser, sier Tverbakk.

Foreldreutvalget i Væran mener imidlertid kommunen burde fokusere mer på konsekvensene et slikt kutt kan ha på de små lokalsamfunnene.

– De ser bare på tall og da ser det logisk ut, sier Sivertsen.

Mens skolene på de to øyene må kutte 20 prosent, må Saltvern skole med rundt 800 elever, kutte rundt 1,5 prosent av ressursene sine.

50 skoler legges ned hvert år

Leder i Landslaget for Nærmiljøskolen, Dag Audun Eliassen, mener at prioriteringene gjort av Bodø kommune er et perfekt eksempel på en pågående nasjonal sentralisering.

– Siden kommunene selv fikk ansvaret for inntektssystemet i 1986 har det blitt lagt ned ca. 50 skoler i året på landsbasis.

Ifølge Eliassen hevder kommunene at de sparer penger på å legge ned skoler, men det er hun usikker på.

– Utgiftene forflyttes bare til andre områder, for eksempel økt transport av elevene, sier Eliassen.