Hopp til innhold

Dropper ferien og gir 150.000 kroner for at Avinor skal bygge ny flyplass

En storstilt innsamlingsaksjon er på gang i Rana. Private må bidra med 150 millioner kroner for at Avinor skal gå i gang med byggingen av storflyplassen. Fiskehandler Asif Mohammadi og kona dropper ferien og gir 150.000 kroner.

Asif Mohammadi (47) driver fiskebutikken Fiskebua i Mo i Rana.

Asif Mohammadi (47) flyktet fra Afghanistan og havnet i Mo i Rana. Her har han drevet Fiskebua, byens eneste fiskebutikk, siden 2017.

Foto: Rune Kr. Ellingsen

Det skal bli ny storflyplass i Rana har Stortinget bestemt. Totalt vil det etter planen koste 3,3 milliarder kroner.

Men en viktig forutsetning er at lokale krefter bidrar med 600 millioner kroner.

Rana kommune knuser sparegrisen og garanterer for 450 millioner. Private må spytte i resten.

Avinor har tidligere sagt til Helgelendingen at byggekontrakten ikke signeres før de siste 150 millionene er på plass.

Men det kan virke som om ranværingene er mer enn villige til å hjelpe til.

For 16 dager siden ble det opprettet en Spleis med tittelen «Gi ditt bidrag til ny flyplass på Helgeland».

Ifølge Spleisen er mesteparten av de 150 millionen på plass, men nå inviteres altså folk til å bidra i sluttspurten.

Foreløpig har privatpersoner, idrettslag og bedrifter bidratt med om lag 1,6 millioner kroner gjennom Spleisen.

Det er omtrent 10 prosent av de 15 millionene som er oppgitt som mål.

– Spesielt

Bak Spleisen står Polarsirkelen lufthavnutvikling (PLU), selskapet som i mange år har jobbet for å realisere flyplassdrømmen i Rana.

Kommunen har i dag en mindre flyplass som ikke kan ta imot større fly fra Norwegian og SAS. Det er kun Widerøe som betjener flyplassen, og det er dermed ingen direktfly til for eksempel Oslo.

– Vi har kommet til oppgjørets time. Små eller store bedrifter kan med sine bidrag i sum løfte oss over målstreken, sa administrerende direktør Henrik Johansen under en næringslivslunsj tidligere denne uken, ifølge Rana.no.

Styreleder Ole Kolstad erkjenner at dette er en spesiell måte å finansiere enn offentlig flyplass på.

– Det er jo kutyme at det er staten som finansierer og bygger fordi man betaler over skatteseddelen. Vi synes det er litt spesielt, men det er den eneste betingelsen regjeringen og stortinget har stilt til oss lokalt. For oss var det er spørsmål om å godta dette eller ikke, og da har vi landet på at vi godtar det.

– Alternativet var at dette ville dra ut i tid eller i verste fall ikke bli noe av.

Droppet ferien

En av de som har bidratt er Asif Mohammadi. Han kom som flyktning fra Afghanistan, et land uten kyst, og har etablert den eneste fiskebutikken i Mo i Rana.

Nå vil han og kona hjelpe til med å realisere flyplassen.

– Vi ønsker å bidra med det vi kan. Det er viktig prosjekt for hele regionen, sier han til NRK.

Ekteparet bestemte for å gi hele 150.000 kroner, skriver Rana.no.

– Jeg og kona snakket sammen, og bestemte oss for å droppe ferien og heller støtte prosjektet. Vi vil at den neste generasjonen skal få en ordentlig flyplass.

– Hvorfor er det så viktig?

– Det blir mer attraktivt å bo her i Mo i Rana. Og vi driver en fiskebutikk, og kanskje blir det lettere å få fraktet fersk fisk hit. Når det er dårlig vær så stopper Hurtigruten og Saltfjellet blir stengt, og da får vi utfordringer, sier han.

Vil rettferdig belastning

Styreleder Kolstad forteller at Spleisen ble opprettet etter at flere privatpersoner og bedrifter hadde spurt om hvordan de kunne bidra.

– Vi er veldig takknemlig for alle bidrag, sier han til NRK.

Ifølge Kolstad har de god kontroll på summen som skal samles inn. Store aktører som Mo Industripark, SpareBank 1 Helgeland, Rana Gruber og lokale oppdrettere har allerede gitt penger.

Vi opplever at bedriftene som har vært inne tidlig med betydelige beløp er opptatt av at konkurrenten og naboen også bidrar slik at belastningen blir mest mulig rettferdig, sier Kolstad.

Ny stor flyplass vil gi positive effekter for veldig mange, og da er det naturlig at så mange som mulig bidrar, mener styrelederen.

Vi opplever en enorm vilje for å få dette til. Samtidig har vi en jobb å gjøre slik at vi når ut til flest mulig.

Vi opplever egentlig at det er veldig få som avviser våre forespørseler om å være med. Når historien skal skrives, er det rett og slett kjekkere å ha vært med på spleiselaget, enn å ha stilt seg på sidelinjen, er min opplevelse.