– At å by ein kvinneleg inspektør opp til dans er seksuell trakassering er heilt idiotisk, seier Svein Magne Mienna.
I slutten av mars vart han i Vestre Finnmark tingrett pålagt ein bot på 12.000 kroner, for brot på paragraf 156 i straffelova, for trakassering av to kvinnelege fiskeriinspektørar.
Dei kom på jobben hans ved Nergårds fiskemottak i Breivikbotn på Sørøya for litt meir enn eitt år sidan.
Det var Fiskeribladet som først omtalte saka.
Og ifølge dommen sa Mienna at fiskeriinspektørane burde hoppe om bord i fiskebåten som låg ved kaia, og bidra til betre fangst. Her meiner retten at Mienna antyda til myten om «haill».
Det vil seie at dersom ein har seksuell omgang før ein drar ut på sjøen, vil ein ha betre fiskelykke.
Han bad også inspektørane om å danse swing med seg.
Det skjedde, ifølgje Mienna, då han bad ein av inspektørane om å flytte seg da han køyrde truck.
– Det gjorde ho ikkje og eg bad ho om å flytte seg igjen, men ho brydde seg ikkje. Så seier eg på tull «skal vi ta ein dans». Eg kan ikkje forstå at det er sextrakassering, seier han.
– Det å be opp til dans og snakke om «haill» er sånn vi har snakka i fleire tusen år her oppe i Finnmark. Om dei ikkje forstår dette språket som blir snakka både på båt og på kaia, så må dei finne seg noko anna å gjere, seier Mienna.
Mienna har bestemt seg for å anke dommen.
Viktig dom
– Denne typen utsegn, som kvar for seg kan verke ganske harmlause, gjorde at dei opplevde å bli reduserte til berre «eit hokjønn på kaia», i staden for å bli anerkjend som fiskeriinspektørar.
Det seier førstestatsadvokat Hugo Henstein i Troms og Finnmark statsadvokatembeter. Han var aktor i straffesaka, og seier dette gjorde jobben deira vanskelegare å gjennomføre. Samt at hendinga gjorde at inspektørane søkte å unngå dette fiskemottaket.
– Det var typisk at dette ikkje var åtferd dei ville møtt dersom dei kom saman med ein mannleg fiskeriinspektør, seier han.
Det meiner også direktør i Fiskeridirektoratet Frank Bakke-Jensen.
Han seier det er første gang dei har fått ein dom i ein slik sak, og at dei brukte litt tid på å bestemme seg for om dei skulle gå til sak eller ikkje.
– Det er i belastning å spekulere på om vi skal godta dette, eller om vi skulle gje beskjed om at slike kommentarar ikkje er ønskeleg. Då måtte vi bruke litt tid på å vege før og imot. Heldigvis, syns eg at vi kan seie, så landa vi på at vi ikkje vil at arbeidskvardagen skal vere sånn, seiar han.
– For oss er dette ein viktig dom. Han tek oss eit steg vidare for ein betre arbeidskvardag.
Han understrekar at det er mange seriøse aktørar i næringa, som tar slike ting på alvor.
Med denne dommen får dei setje lys på problemet med at offentlege tenestepersonar ikkje blir sett som det, men sett på som kvinner i enkelte miljø, meiner Bakke-Jensen.
– Vi har for ofte tilfelle av uakseptabel oppførsel og vi skal vere heilt ærleg på at for nokre år sidan hadde vi medarbeidarar som tolte mykje meir enn det dei burde tole. Men vi skal prøve å få korrigert det, seier han.
Svein Magne Mienna er oppgitt over at saka i det heile tatt enda i retten.
– Eg syns det er latterleg å bruke pengar frå den norske stat på ein bagatell. Det er jo ikkje bannskap ein gong. Å seie haill eller be opp til ein dans, det må dei kunne tole i den stillinga, seier han.