Hopp til innhold

Regjeringen forenkler reglene for de minste fiskebåtene – men Sisilie er ikke imponert

Etter store protester fra fiskerne endrer nå regjeringen kravene for å rapportere fangst for den minste flåten.

Sisilie Skagen Johnsen (27) er fisker og eier egen båt hvor hennes far er mannskap.

Sisilie Skagen Johnsen sier endringene er en oppmykning, men mener likevel at det er for lite.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Det er en oppmykning av reglene, og det er bra at man slipper å sende melding når jeg går fra kai. Man sparer mye tid på det.

Det sier 27 år gamle Sisilie Skage Johnsen.

Hun er fisker i Stamsund i Lofoten, og har vært en del av et større opprør blant fiskere langs hele kysten av Norge.

Nye regler for rapportering av fangst til myndighetene har satt sinnene i kok hos mange fiskere.

Flere har valgt å heise piratflagg på båtene for å markere sin motstand mot regelendringen.

De nye reglene, som skulle tre i kraft ved årsskiftet 2024, krevde at fiskerne meldte ifra til myndighetene når de dro ut på fiske, når de kom tilbake til havn og hvor mange kilo av hver fiskeart de hadde fanget.

Feilrapportering kunne i verste fall bli straffet.

Kystfiskarane protesterer med piratflagget heist på grunn av nye krav til rapportering.

På Smøla samlet fiskerne seg for å protestere mot de nye rapporteringskravene fra Fiskeridirektoratet. Det ble blant annet gjort ved å heise piratflagg på båtene.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Letter reglene for de minste båtene

Men nå gjør regjeringen endringer for de minste båtene.

Det bekrefter Nærings- og fiskeridepartementet fredag formiddag.

– I dialog med næringens organisasjoner har vi nå landet på en løsning som gir vesentlig enklere rapportering for den minste flåten. Jeg er trygg på at vi nå har kommet til et godt kompromiss i tråd med Hurdalsplattformen, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Nå trenger alle fartøy under 11 meter bare å sende en enkel landingsmelding.

Grunnregelen er fortsatt at ulike arter skal rapporteres hver for seg, men nå kan båter under 15 meter rapportere bifangsten samlet inntil 200 kilo.

I tillegg fritas fartøy under 15 meter fra kravet om «midnattsmelding» for turer som går over to dager. I tillegg blir det enklere for de som driver med låssettingsfiske.

– Med disse endringene har vi tatt hensyn til driftsmønsteret til den minste flåten, slik at fiskerne ikke får urimelige belastninger, sier Skjæran.

Fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) myker opp reglene om rapportering for de minste fiskebåtene.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

I tillegg sier statsråden at det ikke skal gis gebyr om man feilberegner bifangsten. Her vil Fiskeridirektoratet praktisere en myk håndheving av regelverket fram til ordningen har blitt skikkelig evaluert.

– Vi vil gjennomføre en evaluering innen september 2024, slik at denne kan legges til grunn for innfasing av ordningen for fartøygruppen 8–10 meter fra 1. januar 2025, sier Skjæran.

Les også Fiskarane heiser piratflagg i protest

Kystfiskarane protesterer med piratflagget heist på grunn av nye krav til rapportering.

Vil fortsatt seile med piratflagg

Sisilie Skage Johnsen er kritisk til at kravet om satellittsporing, hvor fiskerne må betale for deler av utstyret, samt betale en abonnementsavgift.

– Nå er vi nesten tilbake til at vi kunne brukt Kystfiskeappen i stedet for å montere sporing. Jeg skjønner ikke at det ikke kan være godt nok. Jeg har brukt den appen på en båt som er 15 meter tidligere, og den er veldig oversiktlig.

– Det er ikke full jubel fra din side på disse endringene?

– Absolutt ikke.

Bent Gabrielsen

Bent Gabrielsen er fisker i Karlsøy kommune i Troms.

Foto: Selfa

Heller ikke fisker Bent Gabrielsen på Vannvåg i Karlsøy kommune i Troms jubler over endringene.

Han avkrefter at han vil slutte å seile med piratflagg fremover.

– Det er jo en forenkling og forbedring, det er det. Men det som er den store diskusjonen som har vært er taksering av fangst. Den står enda, men skal ikke håndheves så strengt de neste to årene. Det jeg har vært opptatt av er at vi skal sikre rettssikkerheten til fiskerne.

Les også Krisestart på årets skreisesong – har så langt bare fisket halvparten så mye som i fjor

Skreifiske, Jonas og Robert Brun

– Har regjeringen gjort nok?

– Nei, ikke 100 prosent. For at vi skal være sikret det, så skal vi være fritatt en taksering av fangst.

– Fiskeridirektoratet slår seg på brystet og sier at vi har verdens beste ressurskontroll. Men jeg er av en annen oppfatning når det er så mange fiskere som opp gjennom årene har blitt uskyldig dømt på bakgrunn av en taksering.

Han mener det må komme en automatisk vekt på kaien som fiskerne, fiskekjøperen, råfisklaget og direktoratet har kontroll over.

– Så må vi kun få sende ankomstmelding til leveringsstedet. For det skal være unødvendig i 2023 at et regelverk skal være tuftet på taksering.

Les også Mener å ha avslørt fiskere: Fanger torsken nærmere land enn de rapporterer

Torsk i kar.

Fiskarlaget: – Ministeren har lyttet

Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, er mer positiv til justeringene fra regjeringen.

– Vi har fått noe som er veldig mye nærmere det som er et fornuftig nivå. Departementet og ministeren har lyttet til næringen og vi har fått noe som er veldig mye håndterlig enn det som lå i utgangspunktet.

Hovedargumentene til fiskerne har vært å få ned antallet rapporteringer for båter som har veldig liten bemanning, ofte bare med én person om bord.

– Men er det full jubel i Fiskarlaget?

– Vi hadde ønsket at alle båter under 15 meter hadde fått se samme reglene. Nå er det et skille mellom de som er under 11 meter og de under 15 meter.

Kåre Heggebø, Norges Fiskarlag

Kåre Heggebø er leder av Norges Fiskarlag. Han er brukbart fornøyd med endringene regjeringen nå innfører.

Foto: Jan-Erik Indrestrand / Norges Fiskarlag

– I tillegg hadde vi ønsket en enda enklere rapportering av arter, og heller kunne rapportert totalfangst. Men nå skal denne ordningen evalueres, så da får vi se om det som er innført er det rette nivået.

Når det gjelder sporingsordningen, sier Heggebø at Fiskarlaget har akseptert at det kommer.

– Det er ikke noe vi slipper unna. Samtidig er det store fordeler med sporing. Da kan man med trygghet dokumentere hvilke arealer vi fisker på.

Fiskerne får i dag et støttebeløp for å investere i nødvendig sporingsutstyr, men en månedlig abonnementskostnad må fiskerne dekke selv.

– Dette er noe vi vil fortsette å jobbe med opp mot departementet.

Les også Martin (9) og venene brukar sylskarp kniv på jobb kvar dag

Ung tungeskjærar i Lofoten, Martin Nicholai Nilsen (9)

Les også Mathilde (24) droppa økonomistudiene og ble fisker i stedet

Mathilde Rochmann (22) elsker jobben som fisker og sier hun behandles likt som alle andre, til tross for at hun er dame i et mannsdominert yrke.