Dette blir noen av romhøydepunktene i 2018

– Det kommer til å bli noe vi aldri har sett maken til tidligere.

Det er budskapet til astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og vitenformidler Anne Mette Sannes. Sammen har de sett nærmere på hva 2018 kan by på i form av romfartsbegivenheter og himmelfenomener (ekstern lenke).

De mener vi har et spennende år foran oss.

– 2017 blir som kjedelig å regne når vi ser på 2018, jubler de to.

Året vi snart legger bak oss har bydd på mye spennende det også. Blant annet ble det kjent at man for første gang hadde klart å observere gravitasjonsbølger. En historisk og epokegjørende begivenhet, ifølge mange.

2017 var også året da Cassinisonden gjorde sitt siste stupdykk inn i ringplaneten Saturn, og ikke minst da vi fikk celebert besøk av en gjest fra et annet solsystem.

– Mange tenkte at dette måtte være et slags romskip, for en slik form som dette har vi aldri sett før. Nå viste det seg at det ikke var en fremmed sivilisasjon på reise, men det var likevel en påminnelse om at vi kan få besøk når som helst, sier Røed Ødegaard.

– Om det finnes sivilisasjoner der ute, er det umulig å vite om vi noen gang vil få kontakt med dem. Det kan skje når som helst eller aldri, legger Sannes til.

Men om dette objektet var mystisk, skjer det spennende ting også neste år. Her er noe av det man kan glede seg til i året som kommer.

Også Jan-Erik Ovaldsen, som drifter himmelkalenderen.com, og solforsker Pål Brekke har bidratt til noen av de syv punktene i denne artikkelen:

1. Supermåneformørkelse som er best synlig i nord

31. januar ventes en total måneformørkelse som vil være delvis synlig fra Norge mellom klokken 11.51 og 17.08 lokal tid.

– Dette blir en supermåneformørkelse fordi Månen da er spesielt nær Jorden. Nord-Norge ligger bedre an, her ses den bedre enn i sør, sier Røed Ødegaard.

Dette blir den første slike begivenheten i Norge siden 28. september 2015. Skjønt: De som befinner seg i de sydligste delene av landet vil bare så vidt merke den.

Heldigvis kommer det en ny sjanse for folk sørpå den 27. juli. Mellom klokken 19.14 og 01.28 blir en total måneformørkelse delvis synlig fra nesten hele Norge. Da er i tillegg Mars lyssterk, og man kan dermed potensielt se en rød måne rett over Den røde planet.

– Et skue som er best synlig i sør. I nord får man dessverre ikke sett så mye av akkurat denne formørkelsen, sier Sannes.

Så blir det en solformørkelse formiddagen lørdag 11. august. I Nord-Norge blir 20–30 prosent av Solen dekket av Månen. Lengst sør er formørkelsen nesten nede i null og kan så vidt ses som et lite hakk i solskiven.

Formørkelsen finner sted under meteorsvermen Perseidene. Dermed kan man oppleve solformørkelse på dagen og meteorregn på kvelden og natten.

Jan-Erik Ovaldsen, som drifter himmelkalenderen.com, oppsummerer det slik:

– Den første måneformørkelsen 31. januar er best i det høye nord, mens den andre måneformørkelsen er mest aktuell for dem som befinner seg i den sørlige halvdelen av landet. Solformørkelsen er klart best i nord.

– Hva ser du selv mest fram til?

– Jeg ser fram til den totale måneformørkelsen i juli. Den er synlig her i Oslo, om enn meget lavt på himmelen, sier Ovaldsen.

Noen uker i forkant av hver formørkelse publiserer han egne saker med figurer og detaljert informasjon om begivenhetene.

2. Meteorsvermer vi kan glede oss til

Årets første meteorsverm blir ikke så veldig synlig. 3. januar kommer meteorsvermen Kvadrantidene, men mye månelys legger en demper på denne.

Men 12. og 13. august finner Perseidene sted, med ventet maksimum fra 12. august klokken 22 til påfølgende dag klokken 10. Siden det er nymåne 11. august ligger det an til gode forhold.

Så har vi Geminidene 13.–14. desember, der maksimum ventes den 14. rundt klokken 13.30 norsk tid. Siden maks finner sted på dagtid, vil natt til 14. være best å observere denne – med nokså lite månelys som forstyrrer.

3. Mars kommer nærmere Jorden

Den 31. juli klokken 09.51 vil Mars befinne seg «bare» 57 590 000 kilometer unna Jorden. Til sammenligning var planeten 55 758 000 kilometer unna under den historiske nærpasseringen 27. august 2003.

Fra Norge vil Mars kunne ses stående lavt på sydhimmelen, rett under fullmånen, og vil ses best rundt klokken halv ett natt til 28. juli.

Sannes og Røed Ødegaard er tror dette kan bli «litt av et skue».

Jo lenger nord i landet man befinner seg, jo lavere på himmelen vil den røde planeten stå. Derfor vil opplevelsen være best fra de sydligste delene av landet, fra siste halvdel av juli til begynnelsen av august.

4. Spennende romprosjekter

Jan-Erik Ovaldsen er veldig spent på oppskytningene til privateide SpaceX samt det kinesiske måneprogrammet.

– SpaceX skal for første gang sende mennesker opp i rommet – først til Den internasjonale romstasjonen ISS, og i slutten av 2018 venter en rundtur rundt Månen for to astronauter. Jeg vet ikke om sistnevnte frist vil holde, men det blir spennende å følge med.

– Så skal Kinas Chang'e 4-sonde skytes opp mot slutten av 2018 og lande på Månens bakside, noe som aldri tidligere er gjort, sier Ovaldsen.

Ifølge Røed Ødegaard og Sannes er SpaceX i full gang med planleggingen av å sende romturister til Månen med en Dragon 2-kapsel festet til en Falcon Heavy-rakett.

– Det blir veldig spennende å følge med på testoppskytningen i januar, den vil gi en pekepinn på om Månereisen vil kunne finne sted.

Mislykkes oppskytningen vil det bli «historiens største, mest spektakulære og ikke minst dyre fyrverkeri». Utover dette skal to romsonder ankomme hver sin asteroide, og to observatorier skal sendes ut i rommet for å lete etter og undersøke planeter rundt andre stjerner.

Solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter sier han gleder seg enormt til oppskytningen av BepiColombo, og beskriver det som et høydepunktet for ham.

– Prosjektet vil gi ny kunnskap om planeten Merkur som er lite undersøkt. Kunnskapen vil gi viktige pekepinn på hvordan solsystemet ble til og utviklet seg. Det vil også si noe om hvordan forholdene er på små planeter som går nær stjernen sin i andre solsystemer.

Prosjektet har hatt store utfordringer, og har kostet langt mer enn opprinnelig planlagt og var nær på å bli kansellert for få år siden, forteller Brekke.

5. Leting etter liv i universet

Også letingen etter liv i universet fortsetter med uforminsket styrke i 2018.

Det er ikke lenge siden det ble oppdaget en jordlignende planet som kan ha flytende vann og dermed muligheter for liv. Planeten som ble oppdaget 15. november går i bane rundt en av våre nærmeste nabostjerner, Ross 128, og forskere har funnet at den befinner seg i såkalt beboelig sone.

Knut Jørgen Røed Ødegaard forteller at nye observatorier som snart kommer i drift skal lete etter såkalte biosignaturer, som er kjemiske spor i atmosfæren til de nærmeste exoplanetene. Målet er å oppdage bevis for fotosyntese.

– Det betyr ikke nødvendigvis at det finnes intelligent liv, men da har man i tilfelle bevis for at det er en livsform der ute.

Anne Mette Sannes sier hun fikk seg en vekker med gjesten fra et fremmed solsystem, og som mange spekulerte i kunne være et romskip.

– Mange tenkte nok: Hva skjer den dagen vi faktisk får besøk fra rommet?

Ja – hva hvis vi skulle få besøk en dag – er menneskeheten klare for noe slikt? FN har en egen komité for romanliggender, og Sannes tror det er denne komiteen som ville få det formelle ansvaret med å tale på menneskehetens vegne.

Solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter forteller at han er medlem av International Academy of Astronautics.

– Og de har en protokoll på dette, men dette er mer retningslinjer å regne, sier han, og viser til følgende adresse (ekstern lenke).

Han tror selv sjansen for å få besøk av utenomjordisk liv er liten.

– Det er i utgangspunktet bare de som befinner seg innenfor en boble på cirka 100 lysår som vet at vi eksisterer – siden det er cirka 100 år siden vi for første gang sendte ut radiosendinger. Disse har lekket ut i verdensrommet og utenfor denne boblen er det ingen som ville vite at vi eksisterte, sier Brekke.

Merk at selv om arbeidet fortsetter, er det ingen nye, store instrumenter som skal bli tatt i bruk neste år. James Webb Space Telescope er utsatt til 2019.

6. Mennesker til Mars – og ut av solsystemet

2017 ble året da vi fikk nyheten om at det planlegges å sende mennesker til Mars allerede om syv år (ekstern lenke til artikkel hos Illustrert Vitenskap).

Oppskytningen av blant annet Falcon Heavy er skritt på veien for at det skal kunne bli en realitet, mener Sannes og Ødegaard.

– Det er helt avgjørende for menneskehetens framtid at vi klarer å bosette oss på flere planeter, og det haster med tanke på ytre trusler mot vår sivilisasjon. De nærmeste ti årene kan besøk til Mars bli en realitet, romheiser kan komme i drift allerede om rundt 20 år, sier Sannes og Ødegaard.

– Man er faktisk kommet ganske langt i planleggingen av hvordan man skal sende det første «stjerneskipet» ut av solsystemet. Med den teknologiske utviklingen vi har bevitnet bare de ti siste årene er det ikke utenkelig at de første menneskene vil forlate solsystemet vårt allerede om cirka 100 år, sier Anne Mette Sannes.

Merk at det er et planlagt romskip fra SpaceX som skal ha rollen med å få mennesker til Mars.

7. Besøk til et «mystisk objekt» i solsystemet

Sommeren for to år siden suste romsonden New Horizons forbi Pluto, og rundt overgangen 2018/2019 vil den trolig ankomme et objekt ved navn MU69.

Den ligger i Kuiperbeltet, som er en region av solsystemet utenfor planetene. Knut Jørgen Røed Ødegaard beskriver det som spennende og mystisk.

På spørsmål om hva som er mystisk ved dette objektet, forklarer han:

– I sommer passerte det foran noen stjerner. Da hadde man en observasjonskampanje rundt omkring på jorden hvor man observerte det samtidig fra mange forskjellige steder.

– Det oppstod en såkalt okkultasjon, at objektet formørker den stjernen som går bak. Da klarte man å fastslå hva slags fasong det har. Og man fant ut at det antakelig er dobbelt, med to deler som gnisser mot hverandre. Det er i alle fall det de beste teoriene sier. Og at det har minst én måne.

– Vi tror vi kjenner vårt eget solsystem like godt som vår egen bukselomme, og det gjør vi aldeles ikke. Vi kommer til å lære mye i tiden framover, avslutter Sannes.