Den årlige turen til Higravstinden i Lofoten ble gjennomført 29. mai 2021 av Lofoten Turlag.
Laget er en del av Den Norske Turistforening (DNT). Turen endte med at Kari Rødsand mistet livet.
Lofotfjellene i mai kan være lunefulle, og denne turen ble markedsført som svært krevende. Erfaring i bruk av stegjern og isøks ble framhevet i annonsen.
Ingen erfaring
Kari Rødsand var en erfaren turgåer, men hadde ikke brukt slikt utstyr før, sier de pårørende.
Hun hadde heller ikke med seg verken stegjern eller isøks på for turen, men fikk låne det nødvendige av en turleder.
– Hennes manglende erfaring med dette sikkerhetsutstyret, må sees i sammenheng med veiledningen som ble gitt og føreforholdene den aktuelle dagen.
Det sier bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen, som mener dette er nok til å plassere ansvar hos turarrangørene.
Slik skjedde ulykken
Opp på et skar tar de matpause. To turledere undersøker den videre veien, men bestemmer seg for at turen må avbrytes.
På vei ned igjen ser flere at Kari faller forover.
«Bruk øksa», roper noen. Men hun mister den og sklir nedover ei snørenne. Hun slår hodet i den eneste steinen som stikker over snøen før hun sklir flere hundre meter videre.
Livet hennes står ikke til å redde.
En av de tre turlederne har tau i sekken som kan brukes til å gå i taulag. En annen har med slynger. Dette var utstyr som skulle brukes mot selve toppen av fjellet. Begge løper ned fjellsiden for å forsøke å hjelpe Kari.
Tilbake på skaret står den siste turlederen med de resterende deltakerne. Uten tau, uten slynger. De tar fatt på nedstigningen svært sakte.
Redningstjenesten blir varslet og kort tid etter er Kari fraktet ut fra fjellet.
Sannsynligvis døde hun raskt da hun traff steinen.
Utløsende årsak
Men hvorfor skjedde ulykken og hva kunne vært gjort for å unngå fallet?
Politiet har ikke etterforsket hva som var den utløsende årsaken til at Kari falt. Dermed blir det også vanskelig å analysere hva som kunne vært gjort for å unngå dette.
Kanskje hektet stegjernet seg i den ene leggen, noe som førte til at hun falt framover. Dette er ikke tilfredsstillende undersøkt, mener Mette Yvonne Larsen.
Deretter forsøkte Kari å bremse med isøksa, men mistet den. Hun skled deretter nedover snørenna, kommer det fram i politiforklaringene. Hvorfor mistet hun øksa?
Begge disse sikringsmidlene skulle deltakerne beherske for å være med på turen.
– Turlederne sjekket ikke at den nødvendige kompetansen hos deltakerne var på plass før de startet en tur med krevende, eller ekstremt krevende vanskelighetsgrad, sier Larsen.
Beordret videre etterforskning
Etter at politiet avsluttet sitt arbeid og henla saken på sensommeren, ble Larsen utnevnt til bistandsadvokat. Hun er svært kritisk til etterforskningen.
Etter flere runder har politiet nå fått beskjed fra statsadvokaten om å gjøre ferdig etterforskningen innen 1. februar i år.
– Foreløpig har vi ikke fått noen tilbakemeldinger fra politiet på om de har gjort noe mer. De henla saken først, men er beordret til å jobbe videre, sier Larsen.
Turistforeningen har undersøkt
Etter dødsfallet laget DNT en ulykkesrapport. Denne rapporten er også advokaten svært kritisk til.
– Vi vet at dersom de hadde gått i taulag hadde ikke ulykken skjedd. Hadde de brukt hjelm ville skadene blitt mindre omfattende. Hadde turlederne sjekket kompetansen er det ikke sikkert at Kari hadde fått være med på turen, sier Larsen.
Anne-Mari Planke, som er fagsjef for friluftsliv i DNT, sier hendelsen på Higravstinden var ei tragisk ulykke, og at Den Norske Turistforening tenker mest på de etterlatte.
– Ulykken har preget alle i DNT, også i Lofoten Turlag. Nå undersøkes saken fortsatt av politiet og vi avventer deres konklusjoner. Sikkerhetsutvalget til DNT har laget en ulykkesrapport, og den er oversendt til politiet, sier Planke til NRK.
Ikke ferdig etterforsket
Etterforskningsleder Ingar Brun ved Svolvær politistasjon sier til NRK at det gjenstår fortsatt noen avhør og at dokumentasjonen de trenger er på plass, men henviser ellers til påtaleansvarlig jurist i Nordland politidistrikt.
Det har ikke lyktes NRK å komme i kontakt med vedkommende.
DNT har i rapporten lagt vekt på hvilken erfaring og opplæring turlederne på den aktuelle turen hadde, og mener at denne kompetansen var tilfredsstillende.
Samtidig har Lofoten Turlag etter ulykka endret vilkårene for å være med på tur.
Nå fokuseres det mer på at deltakere er med på egen risiko.
Vilkårsendringen går direkte på de samme punktene som bistandsadvokaten nå kritiserer foreningen for. En måned før ulykken sto det ingenting under fanen på denne siden til turlaget i Lofoten, men noen generelle vilkår var nevnt på forsiden til turlagets aktiviteter.
Her heter det blant annet at «Deltakerne på turene plikter å følge turleders rute, og går på eget ansvar».
Vil gi foretaksstraff
– Foretaksstraff er det eneste som kan nytte her, slik at andre som deltar på organiserte turer ikke opplever det samme.
Mette Yvonne Larsen mener den sikkerhetsmessige gjennomgangen DNT har laget, viser liten vilje til å se på organisasjonens egne rutiner.
– Det burde vært gjort en skriftlig risikovurdering. De må også se på kompetansen til turlederne. En av de tre har ingen av DNTs egne kurs, selv om han har erfaring fra turer i fjellet er ikke det nødvendigvis nok, sier Larsen.
De to andre turlederne har ikke vinterturlederkurs.
Lofoten turlag har arrangert flere turer til Higravstinden. Minst fem, henvises det til i avhørene. Likevel finnes det ikke noe skriftlig risikovurdering av dette turtilbudet.
En vanlig tur kan bestå av flere deler: Anmarsj, sti, klatring, hvile, ankomst topp, retur og så videre. Hver fase av en tur har ulike momenter som skal ligge til grunn i en risikovurdering. Dette er DNT opptatt av i sine interne dokumenter.
– Alle våre turer og aktiviteter skal risikovurderes, og det skal gjøres skriftlig. Det gjelder for alle turer, ikke bare for de som er krevende, men for alle våre tilbud, sier Planke.
– Men det finnes ingen skriftlig vurdering for denne turen?
– På akkurat denne turen er det ikke gjort noen skriftlig vurdering, men det er viktig å understreke at det ble gjort gode risikovurderinger underveis, og det var mange.
– Vi flyttet turen en dag fram på grunn av værmelding, den ble annonsert som en krevende tur, turlederne hadde med seg sikkerhetsutstyr, og en hel del andre ting. Her har det vært gjort gode vurderinger, men de er ikke skriftliggjort. Det påpekes i rapporten at det må rettes på i framtida, sier Planke.
Ingen selvkritikk
– Hvorfor vil de etterlatte følge denne saken videre?
– De vil aldri få kona eller mora si tilbake, men de har følt at det over tid er manglende vilje til å gjøre noe med praksisen på turer i Lofotfjellene. En del av dette handler om de pårørendes behov for å plassere ansvar, men det er også for å hjelpe andre så man ikke skal havne i en slik situasjon i framtiden, sier Mette Yvonne Larsen.
– Hva tenker du rundt DNTs vilje til å ta ansvar?
– De tar ingen ansvar – de bortforklarer det hele med en lang rapport hvor de ikke er villige til å ta selvkritikk og da endres ikke rutinene. Dersom saken avsluttes og henlegges, er jeg redd for at det kan være farlig å være på tur sammen med DNT. De må også ta på alvor det de selv skriver om risikovurderinger og kompetansekrav til sine egne, sier Larsen.
Anne-Mari Planke i DNT sier at de ikke kjenner seg igjen i advokatens framstilling.
– Rapporten viser at turlederne snakket med de deltakerne de ikke kjente i forkant og gjorde vurderinger av ferdighetene. Det å låne utstyr av en turarrangør eller turleder er veldig vanlig. Når folk melder seg på en tur, må de også sette seg inn i turbeskrivelsen og vurdere egne ferdigheter, sier Planke.
Ønsker å lære
Et av de viktigste ankepunktene fra de pårørende er at Kari ikke hadde noen erfaring med bruk av det utstyret som var påkrevd. Det ble heller ikke kontrollert om hun kunne bruke det før turen startet.
– Våre medlemsforeninger veileder folk hele tiden for å finne fram til turer som passer for den enkelte. Det gjør vi gjennom turprogrammet og i annonseringen. Her er det både gradering og vanskelighetsgrad samt krav til ferdigheter der det er nødvendig.
– Det gjør vi for at den enkelte som melder seg på en tur skal finne fram til en tur som passer for dem. Vi kan ikke overprøve folks vurderinger, men hvis turlederne oppdager at folk har meldt seg på en tur som ikke er passende for den enkelte, så kan de bistå og veilede folk til å avstå fra å delta på den konkrete turen, og det skjer jevnlig, sier Planke og legger til at DNT skal gå gjennom ulykken i hele organisasjonen for å lære.
*Saken oppdatert 10.01 kl 11:43 med omskriving i avsnittet om tau og løkker som turlederne hadde med seg. Det korrekte er tau og slynger - tenkt brukt på et annet parti på turen
oppdatert 21.01 kl 11:18 skrivefeil i bildetekst