Forhandlingene i Den internasjonale
hvalfangstkommisjonen IWC om nye fangstkvoter for hval brøt
onsdag sammen.
– Forslaget som ligger på bordet, er dødt, sier den tyske
hvalfangstkommissæren Gert Lindemann. Han legger til at det ikke
er noen vilje til kompromiss, og at det trengs en
avkjølingsperiode.
– Alt eller ingenting
Siden mandag har de 88 medlemslandene i IWC vært samlet i Agadir
i Marokko.
De har vært samlet for å drøfte et kompromissforslag om å oppheve
forbudet mot hvalfangst, mot at fangsten reduseres og trappes
ned over en tiårsperiode.
Hvalfangstnasjonene Japan, Island og Norge sier de har tatt
mange skritt i retning av kompromiss, men at de mest innbitte
motstanderne vil ha alt eller ingenting.
Krever nullkvote
– Det er minst åtte eller ti hindre, men den viktigste er at de
som er imot hvalfangst, ikke er villig til å godta noe annet enn
kvoter på null. Det kan ikke vi akseptere, sier den norske
hvalfangstkommissæren Karsten Klepsvik.
Hvalfangstnasjonene er villig til å godta innskrenkninger, men
har også mistanke om at forslaget er et fordekt opplegg for å
forby all hvalfangst når de ti årene er omme.
De mest innbitte motstanderne av hvalfangst mener på sin side at
forslaget innebærer at kommisjonen gir etter for
fangstnasjonene.
De vil ikke ha en opphevelse av forbudet overhodet, og mener
tvert imot at det som trengs, er enda sterkere overvåking og
kontroll av det nåværende forbudet.
Ingen kompromissvilje
Forslaget om å oppheve forbudet er ennå ikke vedtatt, men
delegater på begge sider mener det ikke fins grunnlag for
kompromiss.
– Det ser ikke ut til å være rom for en avtale. Noen medlemmer
vil ha stans i all fangst unntatt den som urfolkene står for. En
slik holdning fører til kollaps, sier Japans fangstkommissær
Yasue Funayama.
– Det er en absolutt mangel på kompromissvilje, sier hennes
kollega Geoffrey Palmer fra New Zealand.
Innrømmelser
En talsmann for den japanske delegasjonen, Glenn Inglewood, sier
at Japan har kommet med innrømmelser, mens motstanderne ikke har
tilbudt noe.
Japan har blant annet gått med på å ha internasjonale
observatører om bord på hvalfangstskutene og å opprette et
DNA-register som gjør det mulig å spore hvor hvalkjøtt på
markedet kommer fra. De vil også halvere den omstridte fangsten
i Sørishavet.
– Norge driver forsvarlig fangst
Vitenskapskomiteen i IWC opplyste ved starten av møtet at den
fangsten som drives i dag, ikke er bærekraftig, bortsett fra
fangsten av vågehval i Nord-Atlanteren som Norge driver.
Ifølge komiteen er jakten på brydehval i Stillehavet, finnhvaler
i Nord-Atlanteren og vågehval i det østlige Atlanterhavet langt
over det som er bærekraftig.
Reserverer seg
Island, Norge og Japan benytter seg av adgangen i IWCs
fangststopp til å reservere seg. I de siste to årene har de til
sammen fanget over 1.500 dyr.
Norges og Islands fangst er kommersiell, mens Japan dekker sin
fangst bak betegnelsen forskningsfangst, selv om kjøttet ender i
japanske markeder og restauranter.
Blant landene som er de mest innbitte motstanderne, er
Australia, Tyskland og Storbritannia. USA og New Zealand har
støttet arbeidet for å få vedtatt et kompromiss. (©NTB)
