88 land møtes i Agadir i Marokko denne uken for å diskutere forslagene til fangstkvoter som IWC nå legger fram. Målet er å forsøke å løse den fastlåste situasjonen som nesten har ødelagt det internasjonale hvalfangstregimet.
Til tross for at IWC-landene har vedtatt å forby kommersiell hvalfangst, driver tre land, Norge, Island og Japan, fortsatt fangst. Norge og Island driver kommersiell fangst, mens Japan hevder å drive forskningsfangst.
Over 1.500 hval ble tatt i 2008-2009-sesongen alene.
- Blir trolig brudd igjen
Møtet er blitt en kamp mellom de landene som ønsker slutt på hvalfangst og de som driver med fangst.
– Vi forhandler på overtid, og det ser ikke spesielt lyst ut. Vi ser ingen mulighet til at vi skal kunne komme fram til en enighet. Det vi prøver å få til er et forslag som skal gi en nedgang i den faktiske fangsten i Norge, Island og Japan de neste ti årene. Dette er totalt uakseptabelt for Norge, sier hvalfangstkommisær Karsten Klepsvik, som er Norges representant på IWC-møtet i Agadir.
De har forhandlet i to år om en ny avtale for å redusere fangsten av hval.
- Mange vil nok være skuffet over at man ikke får til en reduksjon. Hvalfangstmotstanderne hadde helst sett av fangsten ble stanset umiddelbart, og det er vel de som er mest skuffet, sier Klepsvik.
– Et supperåd
- Norge som nasjon er ikke der. Vi kan godt lukke øynene og melde oss ut, men det er en stor organisasjon. Her har vi muligheten til å forsvare våre standdpunkter. Sett fra vårt ståsted kan vi leve med denne avgjørelse, sier Norges forhandler.
Skuffet er også de norske hvalfangerne som kaller møtet en farse og som ikke engang ser poenget med å reise til IWC-møtene. Styreleder Bjørn-Hugo Bendiksen i Norges småkvalfangarlag hadde ingen forventninger til møtet i Marokko.
– Det har ikke skjedd noe på disse årsmøtene de siste 25 årene, så vi anser det som 99 prosent sikkert at det ikke vil skje noe denne gangen heller.
Det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt møtet, men de norske hvalfangerne ser ingen grunn til være tilstede på møtet.
– Blir heller hjemme
– Vi ser ikke mening i å bruke verken tid eller medlemmenes penger på et møte som vi vet er dødfødt i utgangspunktet. Uansett har ikke fangstorganisasjonene noe de skulle sagt på disse IWC-møtene, sier han.
IWC startet som et forvaltningsorgan for hval, men Bendiksen mener organisasjonen har gått bort
– Det har de ikke vært de siste 20-30 årene. Det er ikke takket være IWC vi kan drive hvalfangst i Norge. Det er takket være det arbeidet som har skjedd nasjonalt. Norsk hvalfangst er i dag stilltiende akseptert av stort, sett alle. Det er bare noen vegeterianer-organisasjoner som ikke lenger aksepterer oss, sier han.
Vil tillate hvalfangst?
IWCs forslag går ut på at tillatt fangst de neste fire årene skal være på cirka 90 prosent av resultatet i 2008-2009, for deretter å reduseres ytterligere fram til 2020.
Men IWCs vitenskapskomité, som har møttes de siste to ukene, vil etter alt å dømme si at denne reduksjonen er for liten, ifølge medlemmer av komiteen.
Møtet kan ende i at kommersiell hvalfangst blir tillatt etter 24 år med forbud.
Det har vært mange reaksjoner på forslaget. Hvalfanger Leif Ole Olavsen, som eier hvalfangstskuten MS «Brandsholmbøen» i Lofoten, mener det åpner for nye muligheter for salg og eksport av norsk hvalkjøtt.
– Det vi sliter med i dag er å få solgt hvalkjøttet. Kanskje vi kan få bedre tilgang til det japanske markedet, sa Olavsen før IWC sitt møte i mars.
- LES:
- LES: Danmark vil gjeninnføre hvalfangst
Reduserer antall hval
Bjørn Hugo Bendiksen, formann Norges småkvalfangarlag.
Foto: Dan Henrik Klaussen / NRKForslaget fra IWC reduserer kraftig antallet hval som kan tas i det som kalles forskningsfangst, men til gjengjeld åpne for begrenset kommersiell fangst.
IWC håper forslaget vil gjøre slutt på en langvarig splittelse mellom land som er motstandere av hvalfangst og hvalfangstnasjoner som Japan, Norge og Island.
