Dette bildet fra Nasa gjør forskeren trist

Utbredelsen av sjøis i Arktis varierer gjennom året.

Årets minimum inntraff etter alt å dømme 15. september, skriver Nasa.

Forskerne har sett på satellittdata. De viser at den arktiske iskappen krympet til 3,74 millioner kvadratkilometer.

Bare én gang før er det målt mindre is, enn nå.

Kartet øverst på siden gjør forsker Arild Sundfjord, leder for Polhavsprogrammet ved Norsk Polarinstitutt, trist.

– Jeg blir trist som menneske i alle fall. Fordi mønsteret er så tydelig over så mange år, og vi kjenner såpass godt til grunnen til at det utvikler seg som det gjør.

– Som forsker er det jo mer interessant. Men det overskygges av hvor dramatisk og hvor fort det går.

Mye spiller inn

Det man ser på grafikken øverst er utbredelsen av sjøis per 15. september (definert som det totale arealet der iskonsentrasjonen er minst 15 prosent).

2020 og 2012 er de eneste årene da utbredelsen har falt under fire millioner kvadratkilometer, ifølge Nasa.

I 2020 er det flere faktorer som har spilt inn. Været med hetebølger i Sibir pekes ut som en årsak. I tillegg er isen generelt tynnere enn tidligere.

Forskerne tror også varmt vann kan jobbe seg inn under isen, og bidra til smelting nedenfra.

Om trenden sier Sundfjord at året føyer seg inn i et kjent mønster.

– Dette er ikke ulikt det vi har sett i de senere årene. Vi snakker om en reduksjon på mellom 30 og 40 prosent i typiske år.

Naturlige variasjoner spiller selvsagt også inn fra år til år, og det er regionale forskjeller.

Men de siste 14 årene er alle på topplista over år med lav utbredelse av sjøis.

Her ser vi 2020 mot 2012:

Rammer dyr og mennesker

Konsekvensene er store først og fremst for artene som lever ved, på og under isen.

Isbjørn, selv og hval er eksempler på slike dyr.

Mindre is får også følger for fiskeri og skipsfart. Der næringer flytter på seg og utnytter mulighetene som finnes.

– Også lokalbefolkning som har levd av høsting ved havisen i lang tid, kjenner dette på kroppen, sier Sundfjord, og nevner blant annet Sibir, Alaska og Canada.

– Merker vi i Nord-Norge konsekvensene på noe vis?

– Mange i nord har et forhold til å høste av ressursene, og jobbe i nordområdene. Fiskeri er fortsatt viktig, og påvirkes ganske så direkte av isutbredelsen i våre nærområder. Nordlige Barentshav og Svalbardområdet spesielt.

Torsken flytter på seg

Arter vi høster på trekker lenger nord allerede.

Sundfjord trekker fram torsken som den viktigste kommersielle arten i så henseende.

– Det har så langt ikke vært ugunstig. Det har vært veldig store torskebestander i Barentshavet. Men om isen trekker seg veldig mye lenger øst, kan det tenkes at artene i større grad vil være utenfor norsk økonomisk sone.

Den generelle globale oppvarmingen er hovedgrunnen til at forskerne ser en gradvis krymping av isdekket.

Men det finnes håp. Her er tiltakene som kan redde planeten.

• Les også: