Det finnes ingen norske lover som beskytter barn mot tvang i helsesektoren

Audun Mentzoni fra Lofoten har Downs syndrom og autisme. Han har ikke språk, og dobbeltdiagnosen gjør at han mentalt sett er to år, til tross for at det står ni på fødselsattesten hans.

Det var Fagbladet Sykepleien som først omtalte saken om Audun.

En lørdag sommeren 2018 ble Audun lagt inn på Nordlandssykehuset i Bodø, i forbindelse med en tarmskyll som var nødvendig før en operasjon to dager senere. Han måtte derfor få lagt inn en sonde gjennom halsen.

Da de kom til sykehuset fikk de beskjed om at det ikke var mulig å få narkose, fordi inngrepet krevde at Audun var våken. Han fikk derfor en mildere form for bedøvelse, og måtte holdes våken.

Kjempet for livet

Det ble gjort gjentatte forsøk på å få sonden ned i halsen på Audun, men Audun kjempet imot. Gyri klarte ikke se sønnen sin kjempe på den måten, og ventet på gangen.

– Jeg ville ikke være den personen som brukte makt mot Audun, jeg ville være den som kunne trøste ham, forteller hun.

Gyri får med seg at legen tilkaller flere og flere leger inn på rommet. Denne gangen står det fem voksne over Audun. Fire av dem, en overlege, lege, sykepleier og assistenten til Audun, holder ham nede, mens en sykepleier legger inn sonden.

– Jeg hører fortsatt skrikene hans i hodet mitt. Audun kjempet for livet sitt den kvelden, sier Gyri.

Audun holdt på å bli kvalt av slangen, og på nytt må forsøket avbrytes. Til slutt bestemmer de å få inn en anestesilege. Han kommer raskt, og gir Audun den nødvendige narkosen. Etter det fikk sykepleieren lagt ned sonden uten tvang.

– Fra vi kom inn til sonden var lagt ned, gikk det fire timer. Fire timer uten at han fikk mat eller ro, forteller Gyri.

• Les også: Kommunen hadde ikke råd til å gi støtte til Audun og familien

– Overgrep i fire timer

I etterkant av hendelsen har Audun blåmerker på kroppen. Han er sliten, men tør ikke sove i sengen der han nettopp lå under de fem menneskene som prøvde å få sonden ned i halsen hans. Han sovner derfor ved et bord ved siden av.

– Det som skjedde med Audun var et overgrep. De holdt på med han i fire timer, og han fikk ikke ro, sier Gyri.

Etter hendelsen endret Audun atferd. Han gikk fra å være en topptrent, trygg og aktiv gutt, til å bli en passiv, redd gutt, med et stort behov for nærhet, ifølge moren.

– Dagene etter hendelsen nektet han å spise og drikke. Han krøp nærmest inn under huden min, fordi han trengte nærhet.

I dag har Audun det bedre, men får fremdeles tilbakefall om nettene. Gyri skulle ønske han fikk tilbud om behandling for å bearbeide det han opplevde.

Finnes ingen lov om tvang mot barn

Norge har flere paragrafer som omhandler tvang i helsesektoren. Blant annet finnes det egne lover om tvang i psykiatrien og tvang mot personer uten samtykkekompetanse.

Ifølge barnesykepleier Edel Jannecke Svendsen finnes det ikke lover som spesifikt omhandler tvang mot barn.

– Problemet med dette er at barn ikke har en lov som sier at du må forsikre deg om at du har brukt tillitsskapende tiltak før tvang kan benyttes. For bruk av tvang på barn er det foreldresamtykke som gjelder.

Hun har selv forsket på bruk av tvang mot førskolebarn på sykehus, og kjenner til hovedelementene i saken om Audun. En sak hun beskriver hun som problematisk. Gjennom intervjuer med helsepersonell som har vært borte i lignende situasjoner som Gyri og Audun, fant hun ut at helsepersonell hadde svært ulike oppfatninger om hva som kan kalles tvang.

– Noen definerte tvang bare barnet sa nei, mens andre mente det måtte være av typen som Gyri og Audun opplevde, at barnet ble holdt fast med bruk av mye makt.

Svendsen mener bruk av tvang på barn i hovedsak er et tabubelagt tema, og at dette kan være noe av årsaken til at det er så ulike oppfatninger om hva som faktisk er tvang og hvordan det kan forebygges.

– Tvang på barn er et tema som sjeldent diskuteres i fagmiljøene, sier hun.

Foreldre Svendsen har intervjuet har etterlyst mer barnekompetanse hos helsepersonell i situasjoner der bruk av tvang forekommer. De fleste har også ønsket større innflytelse på hvordan behandlingen skal gjennomføres på barna deres.

– Bruk av tvang bør alltid være siste utvei for å få gjennomført behandling. Det er viktig at det utvikles gode rutiner blant helsepersonell, om hva som skal gjøres i tvangssituasjoner. Det må gjøres til en prioritet, sier Svendsen.

Spesialrådgiver Anders Johansen ved Glenne regionale senter for autisme påpeker at mennesker med utviklingshemming er en risikogruppe som omfattes av et særskilt regelverk i helse- og omsorgsloven.

Han sier at god planlegging og gradvis tilvenning til den konkrete behandlingssituasjonen pasienten skal gjennom kan være et viktig innsatsområde for å redusere behovet for å benytte tvang under utøvelse av helsehjelp.

Og at det i situasjoner hvor det er nødvendig å benytte tvang er vesentlig at tvangsutøvelsen gjennomføres så skånsomt og forsvarlig som mulig, samt at personen blir ivaretatt på en god måte etterpå.

– Ved gjentatte behov for tvangsutøvelse i samme behandlingsintervensjon overfor samme pasient, vil det være hensiktsmessig at tvang utøves på samme måte hver gang, dersom det er mulig, for å skape mest mulig trygghet og forutsigbarhet for personen som utsettes for tvang.

• Da denne saken først ble publisert, gikk det ikke frem av artikkelen at det var fagbladet Sykepleien som først omtalte saken. Dette er endret i siste versjon av artikkelen.

«Sykehuset har brutt forsvarlighetskravet»

Gyri meldte saken til Fylkesmannen i Nordland, som opprettet tilsynssak. I oktober kom de med deres konklusjon.

Videre skriver Fylkesmannen at saken avsluttes med dette, fordi Nordlandssykehuset har behandlet avviket, og de vurderer risikoen for nye lignende hendelser som svært liten.

NRK har fått innsyn i et brev til Fylkesmannen, der avdelingsoverlege ved Nordlandssykehuset, Lars Utne Haukland, skriver at «dersom barnet protesterer verbalt og fysisk er det ikke vanlig, og heller ikke grunnlag for, å bruke tvang for å gjennomføre prosedyren».

Haukland var ikke tilgjengelig da NRK forsøkte å få en kommentar fra avdelingsoverlegen. Pressevakten viser til uttalelser gjort til tidsskriftet Sykepleien.