– Vi hadde jo ikke forestilt oss at vi skulle få avslag

Sju år gamle Audun er som gutter flest, han liker alt som inneholder fart og spenning. På den ene veggen i ei lite kjellerstue er det montert opp en klatrevegg. På de øverste knottene plasserer far Atle Jensen små dyrefigurer.

– Han må liksom ha noe å strekke seg etter for at han skal klatre helt til topps, forteller far.

Mor og far må flytte ut når de har avlastning

Men Audun trenger også mye mer hjelp i hverdagen enn 7-åringer flest. Han er født med Downs syndrom, og har også en autismediagnose. Derfor vil Audun aldri utvikle et talespråk.

Overalt i huset henger små bilder av forskjellige ting som Audun kan peke på for å gjøre seg forstått. I stuen ligger en perm med enda flere bilder, eller såkalte «pecks».

– Han har ganske store behov. Han er veldig fysisk sterk og griper oss hardt i armen om han vil oss noe. Det kan være veldig krevende til tider, forklarer mor Gyri Mentzoni.

Derfor fikk Audun tidligere i år innvilget 94 timer med avlastning og BPA. (brukerstyrt personlig assistent). Det er personer fra kommunen og fra det private helse og omsorgsforetaket Aleris som skal følge Audun slik at mor og far kan få avlastning. Men å ha assistenter på vakt gående rundt i deres private hjem er ei utfordring.

– Når vi har hatt avlastning i helgene har vi vært nødt til å forlate huset vårt. Vi har regelrett flyttet ut fordi Audun trenger kjente og trygge rammer, og det blir jo ikke så mye avlastning på oss om vi må være hjemme med Audun og hans assistenter.

Men dette kan jo ikke bli ei varig løsning, påpeker Mentzoni.

Søkte om tilskudd fra Husbanken

Derfor kom familien i Kabelvåg i Lofoten opp med en plan.

På bordet i stua ligger en rekke dokumenter med ulike arkitekttegninger. Tegninger over et 70 m² stort tilbygg til familiehuset der Audun skulle få sitt eget boltrerom. En plass å være når han følges opp av assistentene, og ei leilighet som også kunne bli Auduns bolig når han blir voksen.

– Alternativet er at kommunen plasserer Audun i en egen barnebolig når vi har avlastning. og det koster dyrt. Så vi så på dette som den beste løsningen både for Audun, oss og for det offentlige, forklarer Mentzoni.

Familien søkte derfor i desember i fjor om midler til prosjektering av tilbygget. 40.000 kroner ble innvilget og i løpet av våren lå tegningene klare. Totale kostnader for utbyggingen er nær tre millioner kroner, og familien søkte derfor i mai kommunen om midler fra Husbankens tilskuddsordning for tilpassing av boliger.

I veilederen til kommunene som saksbehandler søknadene, står det at familier med barn med særskilte behov skal prioriteres først. Derfor ble overraskelsen stor da avslaget kom i posten i oktober.

– Vi fikk nesten sjokk. Ikke hadde vi hørt noe fra kommunen underveis i prosessen. Ikke en eneste telefon om hvilke behov vi hadde. Vi fikk heller ikke svar på om søknaden i det hele tatt var mottatt.

Først etter å ha stått fram i lokalavisen i høst fikk familien beskjed om at de ville få et svar. Noen uker senere kommer altså svarbrevet fra Vågan Eiendom KF.

Men hvorfor får Audun avslag når det står spesifikt i instruksene at familier med barn med spesielle behov skal prioriteres først?

Kommunen hadde ikke penger

Noen kilometer lenger øst i Lofoten ligger Vågan Eiendom KF. Dette er det kommunale foretaket som behandlet søknaden fra Auduns foreldre.

– Det er aldri noe hyggelig å måtte gi avslag, men i dette tilfellet hadde vi ikke noe annet valg.

Daglig leder, Bjørn Tore Nergård står med hendene godt plassert nedi bukselommene og prøver å forklare.

– Vi hadde i år totalt rundt 250.000 kroner å dele ut til alle som søker om midler gjennom denne ordningen. Da sier det seg selv at dette ikke strekker til i forhold til hva det søkes om. Selv om vi hadde flyttet litt på midler internt hadde det ikke monnet, sier han.

– Vi har også vært i dialog med Husbanken for å se om det fantes mulighet for ekstrabevilgning til oss, men det fantes ikke penger hos dem heller.

Sterk økning i antall søknader

Det er Husbankens regionkontor i Bodø som sitter på «pengesekken». Her har de ansvaret for å fordele tilskuddsmidler til 60 kommuner i Nordland og Troms fylke.

I 2016 ble 6,1 millioner kroner bevilget til Husbanken i Bodø fra staten for denne ordningen. Det gir i snitt ca. 100.000 kroner pr. kommune å fordele ut. Altså ikke store summene. Så hva dersom det kommer en familie med barn som har behov for store deler av potten?

Regiondirektør Andree Grundstad Meby forklarer.

– Vi har opplevd ei sterk økning siden 2015 på søknader gjennom denne ordningen. Vi ser det søkes om seks ganger mer enn vi har av midler. Dette regner vi med vil fortsette også inn i 2017.

Til Husbankens kontor i Bodø mottok man i 2016 søknader på over 25 millioner kroner, men hadde altså bare drøye seks millioner å dele ut. På landsbasis var «misforholdet» like stort. 308 millioner ble det søkt om – mens Husbankens regionkontorer hadde kun samlet 68 millioner kroner i potten.

– Dette gjør selvsagt jobben med å tildele og prioritere dette ute i kommunene ekstra vanskelig, sier Meby.

NRK har sett nærmere på hvordan tilskuddsordningen fungerer i praksis. Kommunene melder inn sine behov til Husbanken i løpet av januar og februar. Deretter fordeles alle pengene ut til kommunene etter hvilke søknader de allerede har inne til behandling. I år var pengesekken tømt allerede tidlig i mars. Det er ingen nasjonal søknadsfrist for tildeling av penger fra tilskuddsordningen.

– Er dette ei treffsikker ordning når pengene fordeles ut til svært mange, i stedet for å ha midler til å prioritere de med store særskilte behov?

– Dette er ei treffsikker ordning for dem som den treffer, og så bommer den på dem som ikke får midler, sier Meby.

Han sier Husbanken må forholde seg til rammene de får gjennom statsbudsjettet.

– Burde det ikke vært en slags søknadsfrist på dette? I praksis er jo det ingen vits å søke etter mars?

– Det er jeg ikke helt enig i. Det kan være penger igjen ute hos kommunene. Det er opp til kommunene å informere om tilskuddsordningen.

Men det hjelper ikke familien i Lofoten som trenger et stort tilskudd.

– Dette er jo ikke ei rettferdig ordning, hevder Gyri Mentzoni

Hun gir Audun en «bonus-is» fordi han var så flink mens to fremmede menn var på besøk. Audun spiser isen og ser på iPaden mens mor forklarer.

– Vi må bestandig kjempe oss fram i byråkratiet når vi trenger hjelp og støtte. Jeg unner selvsagt alle de andre som får tilskudd penger, men ordningen må endres. Det kan ikke være sånn at vi med barn som skal prioriteres – ikke får penger fordi pengene allerede er delt ut til en haug andre kommuner.

Etter at NRK tok tak i saken har Husbanken tatt ny kontakt med Vågan kommune, og er i dialog med dem for å finne ei løsning for familien.