Hopp til innhold

Arkitekter trues etter å ha foreslått farger på bygg

Etter å ha tegnet et rødt bygg, fikk arkitekt Viggo Ditlevsen en rasende ordfører på trappa. – Ingenting hisser opp til debatt som farger, sier fagsjef.

Hvorfor er norske bygg så fargeløse? Journalist Synnøve Sundby Fallmyr.

Norske bygg er ofte grå, hvite eller sorte. Det påvirker oss negativt. Men farger fører til konflikt, så det er best å la være.

Du har antakeligvis enten ergret deg over det i lang tid, eller så har du ikke tenkt på det før noen andre sa det:

Vi omgir oss med lite farger.

Se deg rundt: bygg, klær, biler. Sort, hvitt, grått.

Fikk rasende ordfører på døra

Viggo Ditlevsen har vært arkitekt stort sett hele livet og fått flere priser for sitt arbeid.

Den lange erfaringen har lært ham én ting: Da den fargeløse trenden fikk fotfeste en gang på slutten av 90-tallet, fikk den virkelig fotfeste.

Flere tiår senere vil folk fortsatt ikke ha farger på byggene. De vil i alle fall ikke ha noe som skiller seg ut.

– Jeg har fått flest negative reaksjoner når jeg har brukt farger på bygningene. Både fra politikere og folk flest, sier han.

Det toppet seg da han en gang tegnet et rødt bygg i Senja kommune i Troms.

Rødfargen var inspirert av blomsten geitrams som var framtredende i området og på tomta.

Geitrams

– Da kom en rasende ordfører inn på kontoret. For å si det slik; han delte sin misnøye.

Viggo er også kunstner, og glad i å bruke farger i sin kunst og arkitektur. NRK har ikke bilde av det aktuelle bygget i Senja. Han husker heller ikke om det skjedde noe med fargen, for det er 30 år siden.

– Men jeg ble overrasket over den sterke reaksjonen, sier han.

– Ingenting hisser opp til debatt som farger kan

NRK har snakket med flere med god peiling på farger, og alle sier det samme: farger engasjerer fordi de påvirker oss.

Ditlevsen tror også det handler om at mennesket er flokkdyr.

– Mange er nok redde for å skille seg ut. Det er ikke lett å snu trenden.

Camilla Moneta er fagsjef i Norske arkitekters landsforbund.

Etter å ha snakket med en fargeekspert og arkitekt, kan hun fortelle at Viggo ikke er alene om sin opplevelse.

– Hun sa at hun hadde fått alvorlige trusler etter å ha forslått farger, at ingenting hisser opp til debatt som farger.

Dessuten:

– Vellykket fargesetting krever kunnskap og vilje.

Camilla Moneta, arkitekt MNAL, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund.
Foto: Tommy Ellingsen
Foto: Tommy Ellingsen

Kunnskap og penger

Man må rett og slett kunne veldig mye om farger for å bruke dem på et bygg.

– Ikke alle arkitekter har like stor kompetanse innen farger. Dermed unngår man kritikk ved å velge en nøytral fargepalett, skriver Moneta.

Men vel så ofte handler det om at det er en merkostnad knyttet til fargede produkter fremfor masseproduserte grå eller hvite.

– Valg utenfor standard koster.

NRK forklarer

Dette er arkitekturopprøret

Dette er arkitekturopprøret

Begynte i Sverige i 2014. Den norske Facebook-gruppa ble opprettet august 2016.

 

Initiativtakerne bak arkitekturopprøret, Erik Holm og Saher Sourouri, ønsker seg tradisjonsorientert arkitektur og byplan.

 

Opprøret har blitt kritisert for å «ikke like noen ting av moderne arkitektur», og for å ikke ha et helhetlig blikk på det offentlige rommet rundt byggene.

Dette er arkitekturopprøret

De ønsker seg:

  1. En menneskelig målestokk: Hus som passer oss i størrelse og høyde:
  2. Sammenheng: Hus som skaper orden og sammenheng: rekker, gater, sluttede kvartaler og skjermede plasser.
  3. Hus som taler til oss på et språk vi forstår: anerkjente former, gode materialer, kyndig komposisjon og omtenksom detaljering.
  4. Hus som respekterer stedet og passer til eksisterende hus i type og størrelse.
  5. Fri bane for bygg av tradisjonell form.
Dette er arkitekturopprøret

De er lei av:

  1. Høybygg som rager over oss, og lange, ubrutte fasader som står i vår vei.
  2. Store bygg omgitt av dødt rom: av bilgater, parkeringsplasser eller pliktmessige grøntanlegg.
  3. Glatte blanke fasader; naken betong; elementbyggeri; kantet omriss; vilkårlige form-påfunn.
  4. Bygg som i målestokk eller form vanvører husrekken, kvartalet eller strøket
  5. En arkitektonisk elite som med sin organisasjonsmakt undertrykker tradisjonell estetikk.
Dette er arkitekturopprøret

Sourouri har også uttalt seg til NRK om farger. I en e-post skriver han: 

 

– Vi vet at farger påvirker menneskers følelser og sinnsstemning.

 

Han mener utbyggere har fått bestemme i for lang tid, at deres ønske for mest mulig profitt bestemmer hva slags byer vi får.

Dette er arkitekturopprøret

Et samfunnsproblem, kaller han det.

 

– Nøytrale farger som svart og gråtoner fremmer stress, kjedsomhet og mistrivsel. Sterkere farger, og ikke minst harmoniske kombinasjoner, fremmer trivsel og positive følelser, skriver psykolog Sourouri.

NRK har snakket med to utbyggere i Bodø.

Corponor står bak The Storm, byens nyeste hotell. De ville opprinnelig ha et lilla bygg, men det ble politisk nedstemt. Hundholmen Byutvikling står bak leilighetskomplekset Ramsalt.

Direktør Morten Jakhelln sier han gjerne skulle hatt farge på bygget, men det ble hvitt fordi det var flere parter involvert. Det var enklest sånn.

Ramsalt, Bodø.

Det hvite, største bygget er leilighetskomplekset. Til venstre er hotellet Ramsalt i rustrødt. Det er Jakhelln spesielt fornøyd med.

Foto: LPO arkitekter og NORDIC - OFFICE OF ARCHITECTURE FOR HUNDHOLMEN UTVIKLING

– Trendy å skille seg ut

NRK tok seg en tur på gata i Bodø, en by med mange hvite, grå og sorte bygninger, og spurte hva folk synes.

– Det er litt kjedelig. Grått og trist, sier Terje Hammersten når han ser seg rundt.

Men to i den yngre generasjonen er fornøyde med byen sin.

– Jeg synes det er fint her. Men det kunne kanskje vært litt mer farge noen plasser, sier Maja Helstad.

– Jeg synes det er mye farger her. Bodø er en fin by, sier Christina Andersen.

Tror dere folk er redde for å ha farger på ting? Å skille seg ut?

– Ja, men det er jo bra å skille seg ut. Det er jo trendy nå, sier Christina.

Christina Andersen og Maja Helstad.

Christina Andersen og Maja Helstad er fornøyde med hvordan Bodø ser ut.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Hei!

Tenker du på noe spesielt etter å ha lest saken? Skriv gjerne til meg :) Kanskje du vil lese mer om karrierevalg og arbeidsliv for unge voksne?

Hva med kokk og gründer Astrid som slår et slag for bærekraftig og lokal kjøttproduksjon? Eller Sisilie som sluttet som sykepleier for å bli fisker og skipper?

Jeg har også skrevet om arbeidskaren Isak som ikke lenger er så ukjent arbeidskar.

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

Se fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, Camilla Moneta, i Dagsnytt 18 16. april. Hun mener Instagram-kontoen Arkitekturopprøret Norge forenkler en viktig debatt.