Tirsdag denne uka ble det klart at familien Petrosjan fra Armenia, som de siste åtte årene har bodd på asylmottak i nordlandskommunen Saltdal, splittes etter at faren kastes ut av landet for to mindre lovbrudd. Mor og de tre barna har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
– Det blir helt feil å utvise faren. Dette viser at regelverket er helt urimelig og altfor firkantet på dette området. Det tas for lite hensyn til barn og deres behov, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).
Hun viser til Norges tilslutning til FNs barnekonvensjon.
– Hensynet til barna skal veie tungt. Vi har en regjering nå som snakker høyt om familien og familieverdier. Men når det gjelder utenlandske familier som vil bli i Norge hører vi ikke annet enn at de vil stramme inn, legger hun til.
Må ut innen tre uker
Trebarnsfamilien Petrosjan fra Armenia har de siste åtte årene bodd på asylmottaket på Rognan. De to yngste barna er født i Norge, mens eldstedatteren på 15 år kom til landet da hun var seks.
Far Samuel Petrosjan har fått varsel om at han skal utvises fra Norge innen tre uker med bakgrunn i en bot for å ha smuglet 800 sigaretter for ti år siden, i tillegg til at han i 2009 vedtok en bot på 6000 kroner for å ha solgt sigaretter og tobakk som var smuglet inn i landet.
– Et overgrep
– Vi trenger regler som sikrer at alvorlig kriminelle og farlige folk blir utvist fra Norge, men dette er ingen forbrytelse som er farlig verken for barna eller for Norge. Selvsagt skal denne faren ha straff for den forbrytelsen han har begått. Men det blir feil å straffe ungene. Det er nesten et overgrep mot barna, mener Karin Andersen.
– Noen ganger må vi la nåde gå for rett i disse sakene, legger hun til.
- Les også: – Det skal forsvinnende små lovbrudd til
Nytt regelverk
Årsaken til at familien nå har fått innvilget opphold, er en forskriftsendring som trådte i kraft 1. juli i år. Dette er en del av regjeringsavtalen, og gir barn som har oppholdt seg lenge i Norge rett til opphold.
– Spørsmålet i denne saken er også knyttet til utvisningsregelverket. Det absolutt viktigste er at hensyn til barna må veie tyngre og da må det på plass en forholdsmessighetsvurdering hvor hensynet til barnets beste er vurdert, altså hva slags konsekvenser en splittelse vil ha for barna.
Nå ber Karin Andersen regjeringen om å se at konsekvensene for denne familien. SV jobber for å få regelverket mer barne- og familievennlig.
– Det må finnes unntaksbestemmelser, der hensynet til barnet veier tyngst både i asyl- og oppholdssaker og i saker hvor foreldre skal utvises. Denne saken er et godt eksempel på at regelverket ikke tar nok hensyn til barns behov. Her er kun avskrekkings- og innvandringspolitiske hensyn lagt til grunn.
Forsvarer utkastelsen
Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) fra Nordland forsvarer utkastingen av Samuel Petrosjan. Ebbesen er medlem av justiskomiteen og mener avgjørelsen er riktig.
– Det er alltid trist når barn blir en uskyldig tredjepart i saker som denne. Men konsekvensene av å begå kriminelle handlinger som asylsøker burde være kjent for denne personen. Spesielt dersom man begår et lovbrudd på nytt igjen. Det er bred politisk enighet på Stortinget om dagens regelverk. Vi skal ha en asylpolitikk med klare grenser, sier hun til NRK.no.
Redd Barna reagerer
Både SV, NOAS, Redd Barna og Antirasistisk Senter har påpekt at engangsløsningen for lengeværende barn har altfor mange begrensninger.
– Denne saken er et eksempel på at politikk kommer foran de forpliktelser Norge har for å gi barn beskyttelse. Man er mer opptatt av å ha en tøff innvandringspolitikk enn å ta hensyn til barn. Når Norge har underskrevet FNs barnekonvensjon betyr det at Norge plikter å ta hensyn til hva som er best for barn først. Barnekonvensjonen står over utlendingsloven. Det er veldig alvorlig å splitte en familie, sier leder Janne Olise Raanes i Redd Barna Norge.
NOAS: – Terskelen er lav
Rådgiver Mari Seilskjær sier at terskelen for at norske myndigheter kan utvise en asylsøker er svært lav.
– Terskelen for å kunne utvise kriminelle asylsøkere er nesten så lav som det går an å få den. Ifølge det nye regelverket som trådte i kraft 1. juli heter at det kan være grunnlag for å utvise dersom du er straffet for forhold som kan føre til fengsel i mer enn tre måneder. Det omfatter så godt som alle lovbrudd i Norge. det finnes knapt noen overtredelser som har en strafferamme på under tre måneder, sier Seilskjær.
Ifølge det nye regelverket er det ikke rom for skjønnsmessige vurderinger.
– Det står i den nye bestemmelsen at oppholdstillatelse ikke skal gis til en utlending som kan utvises. Det ble påpekt av mange høringsinstanser at dette ville bli problematisk og vil kunne ramme urettferdig. Her har myndighetene oversett innspill fra mange institusjoner og organisasjoner.
– Resultatet av det er at barna blir offer i voksenkonflikt, legger hun til.