Polititopp: – Vi kan ikke behandle asylsøkere på denne måten

– I ettertid har jeg fått spørsmål fra flere kollegaer som lurer på hva i alle dager jeg holdt på med. Det samme har folk på gata kommet bort til meg og spurt om. Det er ingen god følelse, sier leder for utlendingsenheten i Salten politidistrikt, Harald Jakobsen, til NRK.

To ganger har han, på oppdrag fra myndighetene, vært med på å pågripe familien Petrosjan på asylmottaket på Rognan i Nordland for å sende dem ut av landet.

Ved den siste anledningen, i midten av juni, var bagasjen allerede sjekket inn på flyet til Oslo. Men mens familien satt på politihuset i Bodø og ventet, kom kontrabeskjeden fra myndighetene én time før flyavgang.

Familien skulle likevel ikke sendes ut. Justisdepartementet hadde satt foten ned i siste liten.

For første gang forteller den erfarne politioverbetjenten om hvordan han opplevde de dramatiske timene.

– Jeg er opptatt av at vi i politiet skal opptre på en ryddig måte og ivareta menneskeverdet på en god måte. Det synes jeg ikke vi gjorde i denne saken, og det beklager jeg overfor familien, medgir Jakobsen, og legger til:

– Det er uhørt at de har opplevd dette to ganger. Her synes jeg kvalitetssikringa hos dem som har beslutning i denne saken ikke har vært god nok, dessverre.

– Skremmende og urettferdig

Trebarnsfamilien Petrosjan fra Armenia har de siste åtte årene bodd på asylmottaket på Rognan. De to yngste barna er født i Norge, mens eldstedatteren på femten år kom til landet da hun var seks.

– Å bli hentet av politiet to ganger på kort tid er vanskelig og skremmende, samtidig som det føles urettferdig. Andre gang vi ble hentet fikk vi ikke ringe advokaten eller si farvel til venner. Politiet gjorde bare jobben sin, men det virket ikke som de likte det, sier trebarnsmor Bella Abrahamyan til NRK.

Fikk forsikringer to ganger

Politioverbetjenten etterlyser nå bedre rutiner hos norske utlendingsmyndigheter, og ber dem lære av denne saken.

Da Jakobsen fikk oppdraget fra Politiets utlendingsenhet fem dager før utsendelsen skulle skje, ba han om en bekreftelse på at Justisdepartementet, Utlendingsnemnda og Oslo tingrett var informert om utsendelsen.

– Jeg fikk forsikringer om at alle var varslet, og at ingen av dem som har beslutninger i denne saken hadde noe å utsette på at familien skulle sendes ut av landet.

Mandag 16. juni, to dager før familien skulle pågripes på asylmottaket, fikk en kollega av Jakobsen, som skulle lede aksjonen, den samme bekreftelsen fra Politiets utlendingsenhet.

Dermed gikk politiet i Salten til pågripelse av familien i god tro om at alt var i orden. Helt til telefonen fra Politiets utlendingsenhet kom drøyt én time før flyet skulle ta av.

– Min kollega ringte meg og sa «Harald, dette er tragisk. Vi har fått beskjed fra PU at transporten må stoppes».

– Vi er ikke terrorister

– Jeg gikk rett bort til venterommet familien satt på og beklaget inderlig den belastningen jeg som politimann og leder hadde påført dem etter nok en pågripelse som ble stanset. Den unnskyldninga var oppriktig ment, forklarer Jakobsen.

– Der uttrykte jeg stor forståelse for at de følte dette var ille. Jeg tok dama i hånda og beklaget på vegne av oss i politiet, men dette oppdraget følte vi at vi gjennomførte på en god og riktig måte etter instrukser fra de med beslutning.

Trebarnsmoren Bella Abrahamyan er glad for unnskyldningen og at politiet nå forteller sin mening om saken.

– Det virket som en ærlig beklagelse. Jeg synes det er modig og fint gjort at han konfronterer myndighetene. Han har erfaring i slike saker, og forstår hvordan det er. Vi er ikke kriminelle terrorister, sier hun.

– Gikk hjem med en vond smak i munnen

Han er svært kritisk til at beslutningstakerne, som ble forespurt både fem og to dager før uttransporteringen, ikke hadde noen innvendinger før i siste liten.

– Det er særdeles lite tilfredsstillende at jeg som tjenestemann skal oppleve noe sånt. Det er helt unødvendig at vi i politiet skal oppleve det, og det er også unødvendig at en familie skal måtte oppleve det.

– Når de hadde fem dager på seg, burde de hatt tid til å tenke igjennom disse perspektivene. Aksjonen burde vært stanset allerede tirsdag, dagen før. Da hadde alle parter unngått dette, sier en åpenhjertig politioverbetjent.

– For dere sjekket flere ganger at alt var i orden før utsendelsen skulle skje?

– Ja, jeg fikk en forsikring fem dager før, mens min kollega fikk den samme forsikringen to dager før. Likevel kom altså kontrabeskjeden etter at familien var pågrepet.

– Bør lære av dette

Nå håper lederen for utlendingsenheten i Salten politidistrikt at alle parter kan ta lærdom av denne saken, for å unngå at det skjer igjen.

– Det er særdeles viktig med gode kvalitetssikringsrutiner i alle disse sakene. Jeg håper de lærer av dette. Vi her i Salten kommer til å være veldig nøye på at vi fortsetter den praksisen vi gjorde i denne saken. Nemlig at vi forsikret oss om at alle som hadde beslutningsmyndighet hadde fått mulighet til å uttale seg før pågripelsen.

• Les også: – Uforståelig at de prøver å sende oss ut to ganger
• Les også: Sjuåring fra Bergen bidro til å stoppe utsendelse av utvist barnefamilie

– Hva tenker du om at det skjer to ganger med samme familie?

– Det skal ikke skje. Jeg gikk hjem fra jobb den dagen med en vond smak i munnen. Det er heldigvis første gang jeg har opplevd noe slik, og jeg håper inderlig at det aldri skjer igjen.

Justisdepartementet: – Ingen kommentar

Politiets utlendingsenhet har tidligere bekreftet overfor NRK at Justisdepartementet ble orientert i «god tid» før hjemsendelsen skulle skje.

– I saker som omfatter barnefamilier, varsler vi rutinemessig Politidirektoratet og Justisdepartementet i god tid før pågripelse og uttransport. Det ble også gjort i denne saken, både i forkant av forrige forsøk på uttransport og dagens pågripelse, svarte kommunikasjonsrådgiver i Politiets utlendingsenhet, Monica T. Olsen, i en e-post i juni.

NRK har forsøkt å få svar fra Justisdepartementet på hvorfor ikke utsendelsen ble stanset tidligere, selv om departementet ble varslet i god tid. NRK har også forsøkt å få svar på hvordan de vurderer belastningen familien ble utsatt for, og om departementet tar selvkritikk for håndteringen av saken.

I en e-post skriver Justisdepartementet at de ikke har noen ytterligere kommentarer til saken, og henviser til tidligere uttalelser som ble gitt i juni.

Der svarte departementet at de mente det var uheldig å sende ut personer fra landet som kunne bli omfattet av regelendringer som skulle tre i kraft like etter planlagt utsendelse. Men de ville ikke svare på hvorfor utsendelsen ikke ble stanset tidligere.

Forskriftsendringen, som trådte i kraft 1. juli, er en del av regjeringsavtalen, og skal kunne gi barn som har oppholdt seg lenge i Norge rett til opphold.

– Dette betyr ikke det samme som at de vil bli omfattet av forskriften eller få opphold, men at de vil kunne få sin sak vurdert i tråd med kriteriene for forskriften, sa senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, Andreas Skjøld-Lorange, til NRK i juni.

Avslag på asylsøknad

UNE har tidligere konkludert med at barna har en så sterk tilhørighet til Norge at de innfrir kravene til oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

• Les også: Kjemper for retten til å bli i Norge
• Les også: – Vi skulle egentlig ikke vært her

Familien har likevel ikke fått innvilget opphold, ettersom UNE mener foreldrene løy om sin identitet da de først kom til landet. Det avviser familiens advokat, som sier det hele beror på en misforståelse og er et spørsmål om definisjon.

Striden dreier seg nemlig om hvorvidt foreldrene bevisst løy da de oppga at de var borgere av Aserbajdsjan. Foreldrene har forklart at den politiske situasjonen på det tidspunktet tilsa at personer fra Nagarno Karabakh ble ansett som borger av Aserbajdsjan og ikke av Armenia. Foreldreparet opplyste videre at morsmålet er armensk og at søker var etnisk armensk.

Det har også blitt lagt til grunn at familiefaren i 2009 og ble dømt for å ha smuglet inn 800 sigaretter til Norge, noe han fikk 6000 kroner i bot for.

Ettersom personer som har blitt dømt for lovbrudd kan nektes opphold, har også heleriet blitt brukt som argument for at familien ikke har rett til oppholdstillatelse.

Familien Petrosjan ble også i april forsøkt sendt ut av landet. Familien ble da hentet av politiet og sendt med fly i Oslo.

Da de ankom Gardermoen ble det kjent at Oslo byfogdembete hadde stanset utsendelsen og familien ble sendt hjem igjen til asylmottaket.

– Prioriterer kriminelle

Politioverbetjent Harald Jakobsen, som er leder i utlendingsenheten i Salten politidistrikt, understreker at familiens opplevelse ikke er vanlig praksis.

I 2013 førte politiet i Salten ut 31 utledninger med endelig avslag om opphold. 25 av dem var kriminelle.

Til nå i år er 17 utledninger med endelig avslag transportert ut fra Salten. Bare fra 18. mai og frem til nå er 11 personer ført ut, åtte av dem har et kriminelt rulleblad.

– Vi fører ut alt ifra drapsmenn og overfallsvoldtektsmenn, til asylanter som har fått det endelige, negative vedtaket, forklarer den erfarne politioverbetjenten.

– Men aller først prioriterer vi altså alle kriminelle med endelig negativt vedtak, legger han til.

Jakobsen understreker at de alltid jobber etter menneskeverd som bakteppe i disse sakene.

– Det skal være langt fremme i pannebrasken min. Jeg skal ikke bruke mer makt enn nødvendig under pågripelsen, og aller helst reiser vi uten å bruke noen som helst form for maktmidler.