– Dette er en dypt uansvarlig målsetting

– Dagens moderne fôrsammensetning har en veldig høy andel vegetabilske produkter, og det går mye i mais og soya. Og det spesielle med det er at laksen som villfisk er et rent rovdyr som bare spiser andre dyr.

Det sier biolog og stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson.

I sine naturlige omgivelser lever laksen av blant annet smådyr og innsekter som gir den en perfekt blanding av næringsstoffer – også de omega-3-fettsyrene som anbefales av hjertelegene.

I oppdrett fôres imidlertid laksen med piller som inneholder store deler planteoljer som ikke er en naturlig del av laksens diett.

– Faktisk er opptil 70 prosent av fôret plantekost, fortsetter Hansson.

• Les også: Oppdrett passerer tradisjonelt fiske

Stor økning av planteråvarer

Ifølge siste utgave av fagbladet «Mærkanten» bestod fôret til norsk oppdrettslaks i 1990 av 90 prosent marine råvarer.

I 2012 var andelen redusert til rundt 32 prosent. Videre ble mengden planteråvarer i perioden 1990 til 2000 tredoblet, samtidig som det marine proteinet i fôret ble halvert.

Hansson viser til at fisken i sine naturlige omgivelser spiser en diett bestående av animalsk fett, og at fiskefôr tradisjonelt besto av fiskemel og fiskeolje som var produsert fra småfisk og som ikke var egnet til direkte human konsum.

– Bruk av planter er selvfølgelig bra i den grad det reduserer lakseoppdrettenes belastning på havets ville ressurser. For det er et potensielt stort problem med denne kjempenæringa hvis den skal forsyne seg grovt av vill fisk for å mate tam fisk.

– Men det som er interessant er å se på er produksjonen av disse planteoljene, og hvor de kommer fra, sier Hansson.

– Næringa ligger dårlig an

Hansson mener muligheten er tilstede for at planteråstoffene som importeres og brukes til laksefôr kommer fra et landskap som ikke er bærekraftig på sikt.

– Det kan være produksjon som baserer seg på nedhugging av skog for å dyrke i urskogsområder, eller det kan være en produksjon som tar i bruk insektmidler og lignende. Dette må næringen ha orden på, mener Hansson.

– Har de orden på dette etter ditt syn?

– Foreløpig har de nok ikke full oversikt over ressursene som de bruker, sier Hansson, og viser til en spesiell miljøsertifisering for produsenter av fiskefôr.

– Dette er en ny, global miljøsertifiseringsordning som stiller harde krav til næringa. Dessverre ligger næringa foreløpig dårlig an da det er få som har klart de miljøkravene som denne sertifiseringen stiller.

• Les også: – Lakselus ute av kontroll

– Dyp uansvarlig målsetting

Problemstillingen kan bli mer aktuell i årene som kommer. Tidligere i år varslet fiskeriminister Elisabeth Aspaker at regjeringen har som mål at oppdrettsnæringa skal fortsette å vokse, og at hun ser for seg en femdobling av produksjonen innen 2050.

Et kanskje første steg for å nå denne målsettingen var da Aspaker tidligere denne uken gjorde det kjent at regjeringen åpner for at alle oppdrettsanlegg kan øke produksjonen med fem prosent. Det tilsvarer en økt produksjon på om lag 60 000 tonn.

Hansson stiller spørsmål ved hvordan en slik vekst skal håndteres med tanke på fôret som benyttes av oppdretterne.

For skal man øke produksjonen av vegetabilsk fôr, vil det potensielt få konsekvenser for matproduksjonen i landbruket fordi råstoffene krever store dyrkingsareal. Og næringen har allerede sine utfordringer med å drive bærekraftig, sier Hansson.

– Dette målet med femdobling er en fundamental uansvarlig målsetting å sette av fiskeriministeren og næringen. Allerede i dag vet vi at oppdretterne ikke har kontroll på miljøproblemene sine, og da særlig med tanke på lakselus, rømming og avfall fra oppdrettsanleggene, fastslår han.

• Les også: Vraker rødgrønn oppdrettsplan

Vil fremme forslag i Stortinget

Problemstillingen med bærekraftig utvikling er også et tema i siste nummer av National Geographic.

I en reportasje om den såkalte «blå revolusjon», som handler om det faktum at mennesket nå oppdretter mer fisk enn oksekjøtt, kommer det frem at akvakulturen som helhet har fordoblet sitt forbruk av industrifisk siden 2000, og at den nå tar rundt 70 prosent av den globale produksjonen av fiskemel og nesten 90 prosent av verdens fiskeolje.

Fiskemel er et mel som produseres av fiskehoder, fiskerygger og annet avfall fra konsumfiskindustrien, eller fra fisk som ikke går til annet konsum.

Melet benyttes som fôr for, foruten oppdrettsfisk, svin, fjærfe og pelsdyr, og er spesielt verdifullt på grunn av sitt høye innhold av protein. Fiskeoljen er på sin side et populært kosttilskudd grunnet innholdet av omega-3 fettsyre.

Internasjonalt er dette markedet så overopphetet at mange land sender skip til Antarktis, hvor de årlig høster over 200 000 tonn krill, som er en viktig næringskilde for blant annet pingviner, hval og sel.

Hansson mener oppdrettsnæringen i Norge må være oppmerksomme på de utfordringene som allerede eksisterer i akvakulturen globalt.

– Oppdrettsnæringen har et fundamentalt ansvar for miljøkonsekvenser av driften sin, og vi kommer til å stille krav i Stortinget i form av et forslag om at blant annet lusenivåene for all oppdrett skal senkes dramatisk før videre vekst blir tillatt, avslutter han.

• Les også: Åpner for mer laks i merdene