– Jeg har aldri skadet noen i hele mitt liv, og nå er jeg en drapsmann

24-åringen fra Ballangen som i Ofoten tingrett står tiltalt for drap og drapsforsøk, avga i ettermiddag sin forklaring om det som skjedde på Skjombrua 1. november i fjor.

Han fortalte at han ble kjent med fornærmede og avdøde tre måneder forut for hendelsen, og at han solgte hasj for dem.

– Det begynte med at jeg solgte litt. Deretter to plater på hundre gram hver, og så litt til. Jeg skyldte dem 8000 på tidspunktet og hadde ikke mulighet til å betale.

Aktor viste blant annet frem et ark som hadde blitt funnet under etterforskningen hos avdøde – et regnskap, tilsynelatende over hasjomsetning (se bilde under).

• Les også: Fornærmet i drapssak: – Satt fastspent i bilen mens knivstikkingen pågikk

Derfor tok han med seg kniv

Om den aktuelle tirsdagen i november 2016 forklarte tiltalte at han først på dagen hadde blitt oppsøkt av to menn han hadde solgt hasj til tidligere.

Mennene hadde følt seg lurt fordi de hadde fått mindre hasj enn de hadde betalt for, og kom med trusler om juling og mere til om tiltalte ikke ordnet opp.

– Som følge av truslene var jeg ganske oppskaket, forklarte han.

Da han senere på dagen ble kontaktet av fornærmede i forbindelse med oppgjør for penger han skyldte, valgte han derfor først å ikke ta telefonen.

Til slutt ble de likevel enige om å møtes utenfor Rema 1000 i Ballangen, og tiltalte satte seg i baksetet på høyre side. Han hadde da tatt med seg en kniv fra kjøkkenet hjemme.

På spørsmål om hvorfor han tok med seg kniven, forklarte tiltalte at «folk i dopmiljøet kunne være ganske ustabile».

– Jeg hadde hørt historier fra andre som skremte meg.

Han foretrakk å ha noe å beskytte seg med, det være seg en kniv, et stålrør eller annet. Det var imidlertid første gang han hadde hatt med seg noe slikt i møte med de to han nå skulle treffe, som han betraktet som sine venner.

– Fikk et «illsint blikk»

Turen gikk fra Ballangen i retning Narvik. Samtalen mellom de tre skulle ha fortonet seg relativt normalt og uten aggresjon.

Men etter hvert ble det, ifølge tiltalte, en opphetet stemning i bilen idet det oppstod diskusjon om økonomi og hva tiltalte skyldte. Dette er en annen versjon enn forklaringen fornærmede ga, som fortalte at alt fortonet seg rolig.

Tiltalte sa det ikke ble fremsatt direkte trusler, men at han på et tidspunkt fikk et «illsint blikk» fra føreren av bilen som gjorde han redd.

– De ville ha tilbake pengene, og jeg fryktet at de ville ta meg. Da bilen svingte av veien gikk det en milliard tanker gjennom hodet. Ville de gi meg juling? Dumpe meg i skogen, eller kaste meg av brua?

Det endte med at tiltalte trakk opp kniven og stakk Martin Bjørge Liebraaten til døde. At han ble stukket først og flest ganger forklarte tiltalte med at han var sterkest rent fysisk av de to, og at han derfor ville uskadeliggjøre han først.

Meldte seg

Tiltalte forklarte at «kroppen tok overhånd», og at han fortsatte med å knivstikke den andre – føreren av bilen, som altså overlevde og nå er fornærmet i saken.

– Det var som harde slag med en knyttneve i ryggen, og jeg skjønte ikke først hva som skjedde, sa fornærmede i sin forklaring tidligere på dagen.

Knivstikkingen fortsatte til begge kom seg ut av kjøretøyet, som da lå i en grøft og inntil en fjellvegg slik at det for forbipasserende først så ut som en trafikkulykke.

Utenfor segner den ene om. Tiltalte kaster kniven til skogs og stjeler en bil ved åstedet før han setter kursen mot Ballangen. Dette etter først å ha prøvd å rygge bilen de satt i opp av grøfta, uten å lykkes med dette.

Etter å ha vært hjemme og fått av seg de blodige klærne, kommer han seg forbi politisperringer på vei til Narvik. Han oppsøker en nær venn, og beslutter å melde seg etter å ha konkludert med at han ikke «ønsket et liv på rømmen».

Tiltalte ble pågrepet ved politistasjonen i Narvik like før klokken 21 samme kveld.

– Jeg har aldri skadet noen i hele mitt liv, og nå er jeg en drapsmann. Jeg har tatt et liv, et barn fra sine foreldre. Jeg kjente ikke igjen meg selv i speilet etterpå. Jeg så bare et kaldt ansikt. Det var meg, men samtidig ikke, sa 24-åringen gråtkvalt, og ga uttrykk for at han syntes det var forferdelig det han hadde gjort.

Etter forklaringen fikk tiltalte spørsmål om han kunne ha misoppfattet situasjonen og foranledningen til knivstikkingen, hvorpå han svarte at det er hans største frykt.

Han forklarte også at han hadde slitt med angstanfall og depresjoner tidligere, og at han følte han ikke hadde fått god nok hjelp fra helsevesenet i forbindelse med dette.

– Ikke utstrakt narkotikavirksomhet

Forsvarer Jon Anders Hasle sier det er noe uklarheter rundt hva som egentlig skal ha blitt sagt på kjøreturen, men at det er ingen tvil om at tiltalte hadde en opplevelse av å ha følt et sterkt press.

– Det er helt atypisk for han å handle slik han har gjort. Så dette har å gjøre med situasjonen han befant seg i der og da. Et panikkanfall som endte i en fatal handling.

Forsvareren sier at saken kan ses i sammenheng med et narkotikaoppgjør, men at det får være opp til retten å vurdere i hvilken grad det er årsak til at det gikk så galt.

Rune Stenstrøm er bistandsadvokat for mannen som overlevde knivstikkingen ved Skjombrua. Han avviser at det som skjedde ved brua var et narkotikaoppgjør.

– Jeg mener det er en avsporing i forhold til det saken handler om. Saken dreier seg om et drap og et drapsforsøk. Men gjennom den rettslige forklaringen til fornærmede er vi gjort kjent med at bakgrunnen for kjennskapet mellom han og tiltalte har sin bakgrunn i en relasjon til hasj.

– Har din klient bedrevet utstrakt narkotikavirksomhet?

– Ut fra den rettslige forklaringen som er gitt i retten i dag, er det ingenting som tyder på at det har vært noen utstrakt narkotikavirksomhet. Vi har alle hørt hans forklaring, og det har vært kjøp og salg av hasj, men ikke i noe utstrakt omfang.

– Vanskelig å forstå

Bistandsadvokat for de pårørende, Per Ove Marthinsen, sier forklaringen er vanskelig å forstå for de etterlatte.

– Han forklarer at han ikke følte seg truet av den han stikker først og som til slutt dør. Forklaringen virker ulogisk for familien, men de tar den til etterretning.

– Hvordan har de det?

– Familien har gruet seg til å møte tiltalte for første gang, nå er saken i gang og det er godt tross alt å være i gang med prosessen. De ser litt lys i tunnelen med tanke på å kunne legge dette bak seg og komme seg videre i livet.