– Her kunne rederiene ha vist frem det beste Norge har å by på

I dag ble det klart at Hurtigruten melder seg på konkurransen og legger inn bud i anbudet om kystruten mellom Bergen og Kirkenes. Hurtigruten har varslet at de kommer til å fortsette å trafikkere ruten uansett utfallet av anbudsrunden.

Miljøstiftelsen ZERO mener utslippskravet på 25 prosent er svært lite ambisiøst, og mener det er et krav Hurtigruten eller andre rederier ikke vil ha noen problemer med å nå.

Leder i organisasjonen, Marius Holm etterlyser større ambisjoner blant rederiene, selv om anbudskravet er lagt.

– En reduksjon på 25 prosent kunne man oppnådd på Bastøy-fergene bare ved å bytte til noen litt nyere dieselmotorer. For Hurtigruten sin del vi dette kunne oppnås gjennom å ettermontere batterier, altså at man bygger om skipene til hybrider hvor batteriene kan brukes på deler av seilingen.

– Kystruten kunne vært et utstillingsvindu

Holm mener Samferdselsdepartementet burde ha satt strengere krav til anbudet, slik at kystruten kan være det utstillingsvinduet for maritim teknologi som det kunne ha vært.

– Men da burde vi ha laget anbudet på en slik måte at Hurtigruten eller andre rederier kunne vise frem det beste norsk skipsindustri har å by. Jeg håper at rederiene som legger inn anbud, er mer ambisiøse enn kravet fra samferdselsdepartementet.

Kystruten er ifølge lederen Norges utstillingsvindu og er et av landets mest besøkte objekter.

– Når vi jobber med å selge norsk, grønn teknologi til utlandet, er det ikke
noe bedre sted å vise det frem på enn kystruten, sier han.

Vil legge mer til rette for el-fartøy

Ifølge Holm er fergeflåten i full gang med å elektrifiseres. 53 helelektriske ferger er under bygging, og Holm håper at man også kan ta i bruk hydrogen på lengre strekninger for å seile helt utslippsfritt.

– Jeg håper at man i løpet av denne anbudsperioden kan få til et samarbeid mellom rederiet som vinner og myndighetene om å gradvis ta i bruk nullutslippsteknologi.

Ikke bare tror han hybridløsninger skjermer miljøet, men han mener også at det vil være økonomisk lønnsomt.

– Men da er det også viktig at man iverksetter bygging av ladeinfrastruktur i havneanløpene. Det er et myndighetsoppgave på linje med det å ha kaikant, mener jeg.

Ikke i tråd med Stortingets ambisjoner

Også Bellona er overbeviste om at Hurtigruten ikke vil ha noe problem om å nå klimamålet på 25 prosent kutt. Likevel synes de det er for slapt, og mener det vil slå ut negativt for andre deler av næringslivet.

De mener strøm fra norsk vannkraft i høyeste grad er noe man burde se på, ettersom det både ligger en klimamessig og økonomisk gevinst i denne omstillingen.

– I mange tilfeller er miljø og økonomi to sider av samme sak. Det å redusere forbruket av fossilt drivstoff gjør at man sparer penger, sier fagansvarlig for skipsfart i Bellona, Sigurd Enge.

Hurtigruten skriver i en e-post til NRK at de ikke ønsker å kommentere på enkelthendelser i anbudet.