– Den norske kystbefolkningen er svært pålitelig

Fergen MF «Hasvik» var natt til fredag svært nær en farkost i Vestfjorden som mannskapet mistenker var en ubåt. Dette er den fjerde observasjonen av ukjente farkoster på en måned utenfor kysten av Nordland.

For to uker siden slo fiskeskøyta «Lillebror» ubåt-alarm ved Givær vest for Bodø. Torsdag denne uka skrev nettstedet Aldrimer.no om to ny hendelser hvor sjøfolk i Nordland forteller om spesielle opplevelser.

På vei mot Brønnøysund 22. oktober observerte for eksempel mannskapet om bord i en båt en ukjent farkost mellom Hamnøya og Hornslandet.

– Jeg har vært på sjøen siden jeg var 15, og mener uten tvil at det vi så var en ubåt. Vi er også ganske sikre på at den ikke var norsk, fortalte Odin René Engan til NRK.

– En helhetlig vurdering

I Forsvaret tar de alle slike tips på alvor, og det siste tilfellet natt til fredag har blitt undersøkt. Det opplyser pressevakten ved Forsvarets operative hovedkvarter.

– Besetningen på MF «Hasvik» observerte ikke noe unormalt, utover radarplottet. I dette konkrete tilfellet tilsa våre vurderinger at det ikke var en ubåt som ga utslag på radaren, sier major Elisabeth Eikeland.

Hun legger til at Forsvaret er svært glad for at publikum melder fra om mistenkelig aktivitet, men ber om forståelse for at alle tips ikke resulterer i konkrete tiltak.

– Vi bygger våre vurderinger på et bredt spekter av gradert og ugradert informasjon som vi ikke kan gå i detalj om, sier Eikeland.

Nøktern kystbefolkning

Roald Gjelsten som er tidligere kommandør i Marinen og som i 2013 skrev boka «Fremmede ubåter i norske fjorder. Realitet eller myte» ser ingen grunn til å mistro de observasjonene som er blitt gjort.

– Mine undersøkelser gjennom flere tiår tyder tvert imot på det motsatte. Kystbefolkningen rapporterer ikke i utrengsmål. De er heller forsiktige med å varsler myndighetene, sier Gjelsten.

Han har gransket de mange tilfellene av sannsynlige og mulige ubåtobservasjoner under den kalde krigen, i blant annet nordnorske fjorder, Sognefjorden og Hardangerfjorden. Bare i Nord-Norge ble det mellom 1960 og 1994 rapportert inn minst 154 slike hendelser, skriver NTB i en artikkel fra 2014.

I perioder har det likevel vært flere slike varslinger enn vanlig. Men disse varslene har hatt en naturlig forklaring, ifølge Gjelsten.

– Etter at en sovjetisk ubåt grunnstøtte i Karlskronas skjærgård i 1981, kom det uvanlig mange meldinger om observasjoner også langs kysten av Norge. I 1966 ble det sendt et TV-program om ubåter, hvor seerne ble oppfordret til å melde fra om observasjoner. Da kom det mange meldinger. Men slike historier er unntaket, sier Gjelsten.

Økning

Forsker Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) forteller at det den siste måneden har vært en voldsom økning i aktivitet fra den russiske flåten.

– Den siste uka spesielt. Det er uvisst om dette inkluderer russiske ubåter, men en kan ikke utelukke det. Generelt har ubåtaktiviteten fra russisk side mangedoblet seg de siste tre-fire årene, sier Ulriksen til NRK.

Han bemerker at dette ikke nødvendigvis har sammenheng med observasjonene som er gjort langs kysten av Nordland den siste måneden.

– Men det er litt påtakelig at dette skjer samtidig.

– Voldsom økning i aktivitet

Ulriksen forteller at det i årene etter 1990 var lite russisk aktivitet i nordområdene, både i lufta og til sjøs. Dette har gradvis tatt seg opp fra 2008, og virkelig skutt fart etter 2013.

– Aktiviteten har økt og økt noe voldsomt. Det har blant annet sammenheng med nyanskaffelse til den russiske flåten. Det har blitt bygd nye ubåter, og gamle ubåter har blitt modernisert, sier Ulriksen.

Mange av fartøyene går fra nord ned til Middelhavet, og tar del i operasjoner i Syria.

– Ubåter, fregatter går fra Østersjøen – der de blir bygd – opp nord. Der øver de en god stund, før de setter kursen mot områder som Middelhavet og Svartehavet. Innøving av nye fartøyet har stort sett skjedd i nord, forklarer forskeren.

– Ikke skuespill

At det er stor trafikk forbi Norge, er det derfor lite tvil om, mener forskeren.

– Så er det jo generelt en fordel å kjenne kystområdene, dersom det skulle bli krig.

– Kan det skje noe, slik du vurderer situasjonen?

– Det er klart det kan skje noe, det er ikke skuespill de holder på med. Situasjonen i verden er dramatisk akkurat nå. Dette handler ikke bare om lokale problemstillinger, men hvem som skal være stormakter i verden. Slikt har aldri fortont seg fredelig. Vi er både nabo, og med i NATO. En kan ikke utelukke stormaktskonflikter fremover.

Demonstrerer makt

Ulriken peker på situasjonen i Midtøsten, der russerne støtter den ene parten, og vesten den andre.

– Ser man litt bort fra IS, er dette også en konflikt mellom Saudi-Arabia med allierte på den ene siden, og Iran med allierte på den andre. Utplassering av NATO-styrker i Østersjøen og amerikanske soldater på Værnes, er også en del av det store bildet.

Ulriksen mener forholdet mellom stormaktene i dag preges av større militarisering. Blant annet har NATO bedt sine medlemsland om å bruke mer penger på å ruste opp.

Russland har på sin side tredoblet den militære pengebruken siden 2000. De har fornyet utstyrsparken, utplassert flere soldater og dessuten vist sin vilje til å bruke militærmakt på bakken, for eksempel i Ukraina.

– Russerne følger med, og demonstrerer makt. Bare se på de store militærøvelsene som har blitt utført de siste årene, uten varsel, bemerker Ulriksen.

– Perfekt for øving

Roald Gjelsten vil ikke begi seg ut på spekulasjoner om hva fergemannskapet, fiskerne og de andre sjøfolkene kan ha sett utenfor Nordland.

– Det vi ser, er et Russland som over lang tid har rustet opp. Russland har imidlertid en tendens til å fortsette gamle uvaner. Kysten av Nord-Norge er tynt befolket og perfekt for øving.

Hevder Russland er i arbeid over hele Europa

Tidligere denne uka tok sjefen for britiske MI5, Andrew Parker, bladet fra munnen overfor The Guardian. Det er første gang en britisk spionsjef har gitt et slikt avisintervju, i løpet av sikkerhetstjenestens 107 år lange historie.

I en tid der mye av fokuset er rettet mot islamsk ekstremisme, utgjør skjulte handlinger fra andre land en økende fare, mener Parker, som peker på Russland spesielt i den sammenheng.

– De er ikke fremmed for å bruke propaganda, spionasje, subversjon og cyber-angrep. Russland er i arbeid over hele Europa, sier Parker til The Guardian.

Forsker Ståle Ulriksen forteller at det nå spekuleres i om Russland vil utnytte valget i USA til sin fordel, når amerikanerne er opptatte med valg og verdens øyne er rettet mot statene.

– Det spekuleres i om det kan skje noe nå i dagene fremover, avslutter Ulriksen.