– Dette kan ikke Nobelkomiteen komme utenom

Det har i hvert fall ikke manglet på kandidater å velge mellom i år. Rekordmange 278 personer eller organisasjoner er nominert til årets Nobels fredspris.

Og det er mye som har skjedd i verdensbildet det siste året: Russlands annektering av ukrainske Krim, terrororganisasjonen IS' fremrykking i Irak og Syria, Boko Harams bortføring av skolejenter i Nigeria, den blodige borgerkrigen i Syria, Gaza-krigen, et Ebola-utbrudd som er ute av kontroll og historiske FARC-forhandlinger. For å nevne noe.

Fredag 10. oktober er igjen verdens øyne rettet mot Norge, og vi får vite hvem Nobelkomiteen har valgt å tildele Nobels fredspris for 2014.

Etter det NRK forstår, har Nobelkomiteen diskutert helt til det siste hvem som skulle få årets fredspris.

– Konsekvensene spres og ender opp i våre land

Mats Karlsson er glad for at han ikke er i Nobelkomiteens sko og må velge bare én vinner blant de mange verdige kandidatene.

Skulle han likevel ha gitt Nobelkomiteen noen råd på veien, er det ett område han mener de må ha vært nødt til å diskutere.

– Det store spørsmålet om krig og fred, er kampen i den arabiske verden for åpne, anstendige og moderne samfunn. Vi hører om verre og verre konflikter, og man ser at konsekvensene ender opp i våre land, sier direktøren for Utrikespolitiska institutet i Sverige.

I takt med at personer fra en rekke land har reist til Syria for å delta i kampene, og vi har sett terrorgrupper som Den islamske stat (IS) sin fremvekst og ekspansjon, har krigen og den økte trusselen banket på vår egen dør.

Her hjemme mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST) terrortrusselen har økt fordi flere enn tidligere reiser til Syria-krigen. PST frykter at økt kamptrening og kunnskaper om våpen skal brukes i terrorangrep når personene vender tilbake til Norge.

I sommer gikk norske myndigheter bredt ut og varslet at Norge sto overfor en terrortrussel. Bakgrunnen for trusselen skal ha vært at flere personer med tilknytning til terrorgruppen IS skal ha vært på vei mot Norge.

Etter det NRK kjenner til, skal ett av scenarioene PST fryktet, ha vært at ekstremistene planla å ta seg inn i et privat hjem og drepe en tilfeldig familie.

Også i Australia mener myndighetene at de nylig har avverget en alvorlig terrorhandling på åpen gate. Også de planene knyttes til IS i Midtøsten.

• Les også: – Avverget trolig offentlig henrettelse

– En arabisk verden som rives i stykker

I sommer har IS også rystet en hel verden med sine brutale henrettelser av blant andre journalister og hjelpearbeidere.

– Vi trenger en motvekt til en arabisk verden som slites i stykker, blant annet av konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer, sier Mats Karlsson.

– Jeg synes man skal søke blant arabiske ledere som forsøker å få gjennom endringer. Jeg har ikke tenkt på konkrete Nobel-kandidater, men et godt eksempel kan være Tunisias president Moncef Marzouki. Han var en menneskerettighetsaktivist som ble jaget ut av landet av daværende president Zine al-Abidine Ben Ali, han sto opp for menneskerettigheter, også blant islamister, og som president har han søkt en balanse som har ført Tunisia mot demokrati og reform. Her har vi en dissident som er blitt politisk leder, påpeker Karlsson.

Fagforening og religiøs leder

Fristen for å nominere kandidater til årets Nobels fredspris var 1. februar. Nobelkomiteens medlemmer kunne deretter tilføye kandidater når de hadde sitt første komitémøte for året, som i år var 4. mars.

Etter det kan ikke flere navn legges til – men mange må falle fra.

– Det er klart det er noen som står sterkere enn andre, sa Geir Lundestad, Nobelkomiteens sekretær og direktør ved Nobelinstituttet, etter årets første komitémøte.

Listen over hvem som er nominert, skal i utgangspunktet holdes hemmelig i 50 år – verken Lundestad eller Nobelkomiteens medlemmer kan uttale seg om hvilke navn som ligger på komiteens bord.

NRK vet imidlertid at president Moncef Marzoukis landsmenn i fagforeningen UGTT, som er Tunisias svar på LO, er blant de nominerte. UGTT er nominert for sin rolle i arbeidet med å få på plass en ny grunnlov i Tunisia, og for sin rolle som mekler mellom islamister og sekulære krefter i Tunisia.

Ser vi på en som går rett inn i den religiøse konflikten i den arabiske verden som Mats Karlsson trekker frem som svært sentral i år, kan storayatolla Ali Sistani, Iraks fremste sjiamuslimske leder, nevnes.

Han er blitt beskrevet som «en stemme for moderasjon, fred og toleranse» og ba senest i sommer om at rettighetene til alle irakere skal respekteres, uansett religiøs og politisk tilknytning. Sjiamuslimene har vært mål for selvmordsaksjoner fra sunnimuslimske opprørere, og Sistani har flere ganger tidligere bedt sjiamuslimene avstå fra hevnaksjoner.

– Vi har sett hvordan konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer er blitt dypere, og vi må søke lederne på begge sider som forsøker å vise forståelse og vishet. Jeg tror det ligger en pris en gang i fremtiden til den lederen som klarer å lede sine trosfølgere til en mer opplyst opposisjon. Det er i den politiske og religiøse dialogen den endelige fredsløsningen ligger, sier Karlsson.

– Nobels fredspris bør likevel handle ikke bare om å stå opp for en god sak, men om kompromisser og en faktisk endring. Nå rives den arabiske verden i stykker av noe som defineres ut fra religiøse årsaker. Derfor må også religiøse ledere stå frem og virkelig ville noe annet, og det har ennå ikke skjedd i tilstrekkelig grad, sier han.

Blir det Malalas år?

En av favorittene til fjorårets fredspris er nominert også i år.

Malala Yousafzai (17) har tatt opp kampen for jenters rett til skolegang og utdanning og har kjempet seg tilbake etter at hun ble skutt i hodet av Taliban-medlemmer for to år siden. Til tross for gjentatte drapstrusler fra Taliban, har hun ikke tidd stille i frykt – tvert imot.

Dersom Nobelkomiteen har valgt den pakistanske jenta som vinner av Nobels fredspris i år, vil hun være den klart yngste vinneren i fredsprisens historie.

Nettopp hennes unge alder er noe av det Nobelkomiteen må ha tatt med i vurderingen. Er hun fremdeles for ung til å tåle tyngden av verdens mest prestisjefulle pris?

• Les også: Dette er argumentene som kan tale mot Malala

Likevel kan man hevde at Malalas kamp er blitt ytterligere aktualisert nettopp i år.

Den militante islamistgruppen Boko Haram, som betyr «vestlig utdanning er synd», sa i vår at det var de som hadde bortført over 200 skolejenter fra skolen de gikk på i Nigeria.

– Jeg bortførte jentene deres, og jeg vil selge dem på markedet, sa leder Abubakar Shekau i Boko Haram i en video.

Kidnappingene vakte sinne og oppstandelse både i Nigeria og internasjonalt.

Da Malala besøkte Nigeria i juli, møtte hun blant andre landets president Goodluck Jonathan og gjorde det klart at Nigeria må gjøre alt som er mulig for å få jentene fri.

– Mitt bursdagsønske i år er å se jentene få komme hjem igjen, sa Malala, som var i Nigeria på sin 17-årsdag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Volden mot kvinner er en krig

Mats Karlsson mener Malala er «en utrolig verdig kandidat» til årets Nobels fredspris.

– Det snakkes om vold mellom stater eller innad i et land, men det finnes i dag en strukturell vold mot kvinner som begynner mens de er unge jenter. Malala fikk lide på grunn av dette, men har klart å komme seg tilbake, riktignok med enorm støtte fra et stort nettverk. Men jeg har møtt henne og sett hvordan hun taler, og hvordan hun med en enorm energi og kraft står i kampen mot vold mot kvinner, sier Karlsson.

– Det finnes absolutt ingenting som gir større effekt på lang sikt enn å gi unge jenter kraft i samfunnet. Vi har den siste tiden sett voldtekter av jenter i India og bortføring av skolejenter i Nigeria. Den volden som utøves mot jenter, er som en krig – og den må bekjempes. Og Malala står i frontlinjen for den kampen, som kommer til å ta mange generasjoner, sier han.

Også direktør Ulf Sverdrup ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) mener en Nobels fredspris til Malala ville vært en god pris.

– Utdannelsesspørsmålet er blitt løftet opp som et viktig tema, blant annet gjennom Boko Harams kidnappinger. Malala er blitt et symbol for den kampen, og den fortsetter jo, så det vil være en god pris, sier Sverdrup.

Nobelkomiteen kan velge, hvis de lander på ungjenta, å dele prisen mellom Malala personlig og fondet som er opprettet i hennes navn, Malala Fund for Girls' Education. FN-organisasjonen for utdanning UNESCO, som har støttet fondet, har også vært nominert til Nobels fredspris flere ganger.

Populær pave

I likhet med Malala i fjor, har pave Frans rukket å seile opp som en som nevnes som favoritt av mange, det første året han er nominert til Nobels fredspris.

Etter at han ble Den katolske kirkes overhode i mars i fjor, har pave Frans, opprinnelig født Jorge Mario Bergoglio i Argentina, blitt en svært populær pave.

Pave Frans har oppfordret Den katolske kirke til å ikke være så opptatt av «trangsynte regler», men heller legge vekt på medfølelse og medmenneskelighet snarere enn fordømmelse i forbindelse med saker som abort, homoseksualitet og prevensjon.

I desember i fjor uttalte pave Frans at han ikke ville dømme om noen er homofile og samtidig ønsker å følge Herren. I tillegg til å ha blitt kåret til «Årets person» av amerikanske Time Magazine, vant han dermed en tilsvarende kåring i «The Advocate», som er USAs eldste magasin for homofile.

Paven har erklært nulltoleranse mot seksuelle overgrep og har satt i gang etterforskning av tre biskoper som er mistenkt for overgrep.

– Pave Frans har allerede gjort mye innad i Den katolske kirke og har fremmet toleranse og interreligiøs dialog. Religiøs toleranse kan spille en viktig rolle for å skape fred, og han har også lagt vekt på behovet for å redusere økonomiske forskjeller. Som leder han har vist hvilken kraft som ligger i ord og formuleringer, sier Ulf Sverdrup.

Homoaktivister

Dersom Nobelkomiteen i år ønsker å rette oppmerksomheten mot seksuelle minoriteter, kan de velge å premiere organisasjonen ILGA (The International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association). Den er nominert sammen med tre homoaktivister: Igor Kochetkov fra Russland, Frank Mugisha fra Uganda og Sunil Babu Pant fra Nepal.

Russland vedtok i fjor en lov som forbyr såkalt «homoseksuell propaganda». Loven forbyr «å spre propaganda i form av offentlige handlinger i favør for homofili og transseksualitet» til personer under 18 år i Russland.

• Les også: Homofile risikerer voldsomt tilbakeslag i Russland

I praksis forbyr den omtale av homoseksualitet og gjør det straffbart for homofile å vise sin kjærlighet offentlig.

Også Uganda vedtok en antihomolov. I februar i år undertegnet Ugandas president Yoweri Museveni en lov som innebærer at homofile risikerer livsvarig fengsel.

• Les også: Obama: – Ny homolov er motbydelig
• Les analysen: Ugandas homofile har låst dørene

Loven ble endret av landets grunnlovsdomstol, men Uganda har anket avgjørelsen til høyesterett. Ugandas president har siden uttalt at han vil komme med en noe mildere lov enn først foreslått.

– Å utsette folk for press eller straff for deres personlige valg, der seksualitet er en del av menneskers personlige sak, er helt uakseptabelt. Det er klart at de som står i denne frontlinjen, tar en stor risiko og bør støttes og belønnes av omverdenen, sier Karlsson.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Varsleren kan by på utfordring

Blant de nominerte til årets fredspris finner vi også Edward Snowden, den tidligere datateknikeren som utførte oppdrag for National Security Agency (NSA).

Via internasjonale medier har Snowden offentliggjort hemmelige opplysninger om amerikansk overvåking av nasjonal og internasjonal tele- og datatrafikk.

Han er nominert av blant andre parlamentsmedlemmer fra flere land, deriblant Bård Vegar Solhjell (SV) og Snorre Valen (SV).

– Den som ikke ser at de vestlige demokratiene står sterkere etter Edward Snowdens avsløringer enn før, gjør seg selv blind, mener Mats Karlsson.

– Vi vet nå i hvilket omfang overvåkingen har funnet sted, både med tanke på volum og sted. Før mistenkte vi, nå vet vi. Å mene at å vite dette ikke hjelper dem som står for demokrati og menneskerettigheter, er rett og slett ikke troverdig, sier Karlsson.

Snowden er etterlyst av USA og siktet for spionasje, og en fredspristildeling til ham vil kunne ses på som et kraftig spark til amerikanske myndigheter.

Snowden har asyl i Russland, men USA ønsker ham pågrepet og utlevert. Det har Russland nektet, men Norge har utleveringsavtale med USA, noe som kan by på en utfordring dersom Snowden tildeles Nobels fredspris.

Stortingsrepresentant for regjeringspartiet Høyre, Michael Tetzschner, har uttalt at norsk politi både kan og bør arrestere Snowden dersom han kommer til Norge for å motta fredsprisen.

Snowden fikk for øvrig den svenske menneskerettighetsprisen Right Livelihood Award, som omtales som «den alternative Nobelprisen», for 2014. Den fikk han sammen med redaktør i avisen The Guardian, Alan Rusbridger.

Arrestasjoner før VM

Årets nobelprisvinnere kan også være å finne i Øst-Europa.

Hviterussiske Ales Bjaljatski er en kjent forkjemper for menneskerettigheter og demokratisk utvikling, og er en like kjent motstander av Hviterusslands diktatoriske president Aleksandr Lukasjenko.

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland har tidligere sagt at det er utenkelig at Hviterussland går mot demokrati så lenge Lukasjenko regjerer i presidentpalasset.

• Les også: Jagland sammenlignet Lukasjenko med Stalin

De svært vanskelige forholdene for menneskerettighetsforkjempere i Hviterussland ble igjen synlig i forbindelse med at ishockey-VM ble holdt i landet i mai i år.

I forkant av mesterskapet ble flere aktivister og demokratiforkjempere arrestert og fengslet.

Bjaljatski har vært nominert til Nobels fredspris flere ganger tidligere. Til forskjell fra flere tidligere år, er Bjaljatski nå løslatt fra fengsel. Man risikerer derfor trolig ikke en ny tom stol under utdelingsseremonien dersom Nobelkomiteen skulle velge å hedre nettopp hans arbeid i år.

En annen modig enkeltperson er den kongolesiske legen Denis Mukwege, som har vært nominert flere år på rad, men aldri nådd helt til topps.

Gynekologen og kirurgen, som mottok FNs menneskerettighetspris for 2008, har engasjert seg for voldtektsofre og arbeider mot bruk av voldtekt i krigføring. Mukwege har grunnlagt og leder Panzi Hospital, et sykehus som spesialiserer seg på å ta imot kvinner som er utsatt for seksualisert vold.

Overgrep mot unge jenter og kvinner er et stort problem i kriger og konflikter på flere kontinenter, og Nobelkomiteen kan velge å gi sin anerkjennelse til noen som reparerer det andre skader.

Historiske forhandlinger

Noen som også forsøker å reparere 50 hatefulle og blodige år som gikk hardt ut over den vanlige colombianer, er Colombias president og den beryktede venstreorienterte geriljaen FARC.

Partene har i nesten to år nå forhandlet om en fredsavtale. I august møttes militæroffiserer og geriljaledere for første gang til direkte samtaler om en våpenhvile.

– Vi har nådd et avgjørende øyeblikk i prosessen. Det er en reell mulighet for at vi kan få slutt på konflikten, sa regjeringens sjefforhandler Humberto de la Calle da.

Hittil er partene enige om tre av de fem punktene på agendaen. Vanskelige punkter står igjen, men Nobelkomiteen kan ønske å premiere det viktige arbeidet og bruke prisen til å gi nærmest et dytt, slik at forhandlingene kommer helt i havn.

«Våre ansatte drepes»

Sommeren 2014 var preget av både Gaza-krigen og krigen i Syria.

FN-organisasjonen UNRWA er en organisasjon som har stått i begge konfliktene.

UNRWA ble opprettet som en midlertidig organisasjon i 1949 for å ta vare på palestinske flyktninger etter den arabisk-israelske krigen i 1948. Siden har mandatet blitt forlenget gjentatte ganger.

Under Gaza-krigen i sommer opplevde UNRWA at hundretusener søkte tilflukt på deres skoler, men heller ikke der var de trygge. Israelske angrep rammet FN-skoler, og UNRWA anklaget Israel for alvorlige brudd på internasjonal lov. Israel hevdet på sin side at Hamas brukte skolene som våpenlagre.

• Les også: Minst ti drept i rakettangrep mot FN-skole i Gaza
• Les også: Mest øydeleggjande krig i Gaza

– Barn, kvinner og menn ble drept og skadet da de sov på et sted hvor de burde være trygge og beskyttet. Det var de ikke. Uakseptabelt, skrev UNRWA-sjef Pierre Krähenbühl på Twitter etter at en skole i flyktningleiren Jabalya ble offer for et granatangrep.

– Dette er sjette gang en av våre UNRWA-skoler er blitt truffet. Våre ansatte i spissen for internasjonal respons drepes, skrev han videre.

Også i Syria har UNRWA jobbet under særdeles krevende forhold og forsøkt å hjelpe de hundretusener som er drevet på flukt.

Nupi-direktørens favoritt

Dersom Nupi-direktør Ulf Sverdrup skal komme med et Nobel-ønske, peker imidlertid han i en annen retning – mot journalistikken.

Flere ganger tidligere har ulike medier vært nominert til den prestisjetunge fredsprisen, men har aldri nådd helt opp.

Nå mener Sverdrup det er på tide.

– Kanskje burde fredsprisen i år gå til noe som er knyttet til internasjonal journalistikk. God journalistikk og informasjon er viktig for å avdekke sannheter, dempe konfliktnivå og redusere misforståelser. På den måten kan journalistikk bidra til å heve terskelen for å sette i gang krig, sier Sverdrup.

– Dersom krig og konflikter først bryter ut, spiller journalister en viktig rolle i å dokumentere hendelser. Deres dekning kan bidra til at volden blir mindre brutal, og at det blir større vilje til å avslutte konfliktene. Hver eneste dag er det mange journalister som risikerer livet sitt for å bringe informasjon ut til folk. Mange av dem er særlig utsatt og gjør det med fare for eget liv, og mange har faktisk mistet livet i sitt arbeid. Organisasjoner som bidrar til å styrke journalistikk i krisesituasjoner er derfor, i mine øyne, gode kandidater til en fredspris.

En slik fredspris mener Sverdrup ikke ville innebære en utvidelse av fredsbegrepet og tolkningen av Nobels testamente.

– Nobels testamente sier at prisen skal gå til den som har arbeidet for å fremme folkenes forbrødring, bidra til nedrusting eller arrangering av fredskongresser. Journalister og informasjonen de bringer, er ofte viktige forutsetninger for å «redusere stående armeer» og å «skape forbrødring».