De homofiles paraplyorganisasjon «Ràduga» eller «Regnbuen» hevder den russisk-ortodokse kirke står bak.
- Kommentar:
Kirken
Overhodet, patriark Kirill den andre, har tatt voldsomme oppgjør internt i Kirkenes verdensråd fordi dette økumeniske organ har vist toleranse og forståelse for de homofiles rettigheter, noe den norske generalsekretæren for Kirkenes verdensråd har fortalt til NRK.
Stigmatiseringen av homofili begynte på nytt i fjor da St. Petersburg lokalt vedtok forbud mot pedofil «propaganda». Ordet propaganda betyr i praksis på russisk «informasjonsvirksomhet».
Særlig homofiles ønske om å holde homoparader har falt lovgiverne og mange russere tungt for brystet. Lovforslaget som nå fremmes av en representant for partiet «Forente Russland», som statsminister Dmitrij Medvedev leder.
Blir dette vedtatt, er det et hardt slag mot statsministerens status som en mer liberalt innstilt politiker.
Hva som skjer med lovforslaget er ennå usikkert. Det lavere kammeret i Dumaen utsatte avstemningen fredag, og nyhetsbyrået AP trekker linjer til Putins samtaler med EU-ledere. EU har ikke vært spesielt positivt innstilt til lovforslaget.
- Les:
Sovjettidens regler
Frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, brukte myndighetene ordet «myzhelòzhstvo» om homofili, og i den sovjetiske straffelovens § 121 het det:
«Sodomi» er en kjønnsakt mellom menn. Det er en forbrytelse som grovt krenker normene for sosialistisk moral og vitner om antisosialistiske, negative anlegg og amoralske vaner hos individet.
«Sodomi» inngått frivillig straffes med frihetsberøvelse inntil 5 år. Skjer det med fysisk vold eller trusler overfor mindreårige, eller ved å utnytte fornærmedes avhengighetsforhold, straffes dette med frihetsberøvelse inntil 8 år.
(Sovjetisk straffelov, Moskva 1975)
Særlig frykt for homofili blant menn gjorde at dette nedfelte seg i straffeloven. Homofili blant kvinner ble ikke berørt.
Årsaken var angst for at homofili skulle bre seg i de væpnede styrker.
Sovjetstaten hadde 50 millioner innbyggere med røtter i islam. I republikkene disse kom fra var normen «ingen seksuell kontakt mellom menn og kvinner før ekteskapet» strengt håndhevet.
Sovjetiske myndigheter fryktet at et slikt sosiokulturelt bakteppe fremmet homofili blant muslimske rekrutter under alminnelig verneplikt over tre år.
Homofile hadde heller ingen steder å møtes i organiserte former. Men i Moskva var det en offentlig hemmelighet at parken foran hovedinngangen var et hyppig brukt møtested.
Og det rådde allmenne strenge og puritanske adferdsregler.
En norsk student som senere ble universitetslærer i russisk, ble banket opp av tre ektemenn i følge med sine koner på strandpromenaden i Sotsji en sommerkveld fordi offeret kysset en norsk medstudent. Jeg var selv vitne til det hele.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Den russiske homoaktivisten Nicolas Alexeyev har blitt arrestert en rekke ganger, her fra en episode i Moskva i september i 2010. Han forteller om en homofob befolkning, som får sine meninger underbygget av den politiske makten.
Ny stigmatisering av russiske homofile
I lovforslaget som Dumaen sluttbehandler denne uken brukes begreper som forbud mot utbredelse av «homofil ideologi».
De homofiles organisasjoner svarer at homofili ikke er noen ideologi, men en seksuell legning. Koplingen mot pedofili oppleves som særlig krenkende.
En religiøst rotfestet nykonservatisme ruller over Russland.
I høst fikk troende i storbyen Rostov ved Don i Nord-Kaukasus medhold av påtalemakten i at musikalen «Jesus Christ Superstar» måtte forbys fordi den er blasfemisk.
Trass i at et gjestende teater fra St. Petersburg hadde spilt stykket i Russlands nordlige hovedstad, som den gamle keiserbyen kalles for i dag, ble forbudet opprettholdt mot oppføringen.
De føderale TV-kanalene som er Putin-tro raljerte over forbudet og kalte det for anakronistisk og bakstreversk. Men ny lov er også vedtatt med straff for dem som krenker religiøse følelser.
De troende som fikk forbudt «Jesus Christ Superstar» argumenterte med at deres kristne verdier ikke hadde noe forsvar i den sovjetiske ateiststaten.
Det har de rett i, men i det postkommunistiske Russland svinger pendelen til den andre ytterlighet nå.
Ytterliggående
Uansett speiler slik lovgivning en holdning som i konformisme og verdisetting som kan minne om «Tea Party»-bevegelsen i de mer ytterliggående lag av det amerikanske samfunnet.
Antakelig er dette verdisynet kvalitativt mer utbredt i Russland enn i USA. Det er vanlig at russere i oppgitthet over mange rådende forhold i samfunnet omtaler sitt land som «stranà krajnostej» eller «ekstremitetens land».
Denne signatur har ofte hørt dette sagt gjennom i alt 17 leveår i Russland, fordelt over fem perioder fra 1971 til i dag gjennom 41 år.
Russiske homofile sier de lever en «skaptilværelse». De ser med misunnelse på hvor fritt og utvunget andre homofile kan leve for eksempel i Berlin, som mange av dem har besøkt.
At deres samlivsform koples mot pedofili savner basis i det virkelighetsbildet som med rimelighet kan etableres omkring homofiles liv i Russland.
Dessuten var russisk politi tidlig ute i effektiv bekjempelse av for eksempel pedofili og barneporno på Internett fra sitt senter i den røde teglsteinsbygningen ved T-banestasjonen Aeroport på Leningradskij prospekt der NRK slapp til alt for ti år siden og gjorde reportasje på dette arbeidet.
Koplingen mot homofili virker ekstrem og urimelig.
Men bak ligger en betydelig mer utbredt, folkelig aversjon mot homoparader. For også Moskvas forrige borgermester Jurj Luzhkòv, med bakgrunn i den demokratiske og antiautoritære bevegelsen som samlet seg rundt Boris Jeltsin for 21 år siden, ble etter hvert imot homoparader i Moskva.
Fotballfans
Et moment til ettertanke for president Vladimir Putin før han eventuelt sanksjonerer anti-homoloven som foreslås av en folkevalgt fra hans eget parti, er dette: Loven vil eventuelt bidra sterkt til stigmatisering av homofile i det russiske samfunnet.
Her rår et høyt aggresjonsnivå, xenofobi og etniske mord, som har ridd samfunnet som en mare en god stund. De lokale «apebergene» av fotballfanatikere har utmerket seg i negativ forstand også på rasistfeltet.
Ny lov mot homofil opplysningsvirksomhet kan meget lett antas å bli en katalysator for vold også mot homofile.
– Hvis dere ikke legger av dere fremmedhatet, kan dere rive det russiske, multikulturelle samfunnet i filler, sa Vladimir Putin i all offentlighet for en tid tilbake til lederne for fotballsupporterorganisasjonene.
At deres medlemmer er aggressive fikk vi demonstrert i høst.
Fotballklubben Zenìt i St. Petersburg måtte spille to hjemmekamper for tomme tribuner på grunn av oppførselen til fotballpøbeler som støtter klubben. Om slike medmennesker makter å rive det russiske samfunnet i filler, synes derimot tvilsomt.
At de med misforstått bruk av den nye loven mot homofiles opplysningsrettigheter kan komme til år rive homofile i stykker, synes mer sannsynliggjort.
