– Jeg vil bli lege fordi jeg ønsker å hjelpe de fattige i Pakistan, sier Sabah Khan.
– Jeg vil bli jagerflypilot for å redde landet mitt fra terrorisme, sier Ansa Khan. Areeba Haidar håper å bli luftfartsingeniør.
De tre 15-åringene går i niende klasse på Khushal-skolen, som eies av Malalas far Ziauddin Yousafzai.
– Malala er idealet vårt. Vi håper å bli som henne, sier de tre i kor.
Men både i Swat-dalen nord i Pakistan, og ellers i landet, er det mange som hater tidenes yngste Nobels Fredspris-vinner. De mener hun er et produkt Vesten har skapt for å kritisere Pakistan.
Flere NRK snakker med bekrefter konspirasjonsteoriene. Men når vi spør for åpent kamera vil ingen si noe negativt. Flere konservative tror Malala er et redskap for utenlandske krefter.
Mange tviler på om Malala virkelig ble skutt av Taliban.
En av dem er en tidligere parlamentariker fra Swat som sier til The Express Tribune at hun tror angrepet var arrangert.
Pakistans mest kjente kvinne
Da Malala ble skutt i hodet i 9. oktober 2012, ble hun fraktet til et sykehus i Birmingham. Siden har hun og familien bodd i Storbritannina.
Malala har reist verden rundt med sitt budskap om hvor viktig det er at jenter får utdannelse. Som tenåring talte hun i FN, hun har møtt president Obama og utallige andre statsledere. Og i 2014 ble hun tildelt Nobels Fredspris sammen med Kailash Satyarthi.
- Les og hør: Malala Yousafzais nobeltale
Skoleeleven fra Swat-dalen er blitt Pakistans mest kjente kvinne, mer kjent enn tidligere statsminister Benazir Bhutto.
Malala Yousafzai har også brukt talerstolen til å protestere mot USAs droneangrep som har rammet så mange sivile pakistanere, hun har kritisert Israels voldsbruk mot palestinerne, hun har donert penger til bygging av skoler i Gaza og hun har talt for en mer human behandling av flyktninger.
Malala-hatet
Men at en skolejente fra Pakistans nordlige provinsby Mingora skulle få større internasjonal oppmerksomhet og tilgang til flere verdensledere enn noen pakistansk politiker, er uforståelig for mange.
«Hva har Malala gjort for Pakistan? Dersom hun virkelige bryr seg om landet sitt, hvorfor flytter hun ikke tilbake? Det må være noe muffens med Malala Yousafzai siden hun er så høyt elsket i Vesten,» er noen av synspunktene Foreign Policy bringer videre for å forklare hatet.
Religiøse ledere og konservative journalister mener hun har krenket Pakistan og Islam, og at dette må være en del av en større vestlig plan. Boken hennes «I am Malala» ble forbudt i deler av Pakistan.
Flere NRK snakker med mener hun må være agent for CIA eller Mossad, eller kanskje begge, siden hun har så stor støtte og åpne dører inn til verdens ledere. Malalas posisjon og gjennomslagskraft kan virke truende i et patriakalsk samfunn som Swat.
Ikon og forbilde
Da Malala ble nominert til Nobels fredspris i 2013 viste en meningsmåling at 44 prosent av pakistanerne var positive, 44 hadde blandede følelser og 11 prosent var negative til en mulig fredspris, ifølge Washington Post.
Men for jentene på Khushal skolen i Swat er Malala en enorm inspirasjon, et forbilde og et ikon som bidrar til å åpne nye dører for dem. Hun har satt deres sitiasjon og muligheter på agendaen.
I det svært konservative samfunnet i Swat-dalen der et flertall er pashtunere er det få kvinner å se ute på gatene. Av de vi ser er mange gjemt inni en burka. Få pashtunske menn vil tillate at kona jobber, forklarer en til NRK.
Men Sabah Khan håper og tror fremtiden vil bli bedre for jentene.
– Ja, jeg tror at om alle viser mer forståelse for jenters utdannelse, så blir det lettere for kvinner å jobbe. Utdannelse kan endre alt og også endre verden, sier hun til NRK.
Rektor på skolen, Jawad Iqbal sier at det slett ikke er noen selvfølge for jenter å få gå på skole i den nordlige provinsen der Swat ligger.
– Det finnes 848 skoler for gutter, men bare 432 skoler for jenter i Swat. Utdannelse for jenter prioriteres ikke her. Men når en jente først har kommet seg inn på en skole og har støtte fra familien til å studere videre, kan hun realiserer drømmene sine, sier Iqbal.
Selv om kvinnene knapt sees ute, finnes det et par jobber familiene og samfunnet aksepterer at kvinner tar. Skolejentene sikter seg inn på dem.
– Ja, om vi utdanner oss til å bli lege eller lærer, så er det lett å få en jobb, håper og tror Sabah.