Analyse

Ugandas homofile har låst dørene

Ugandas homofile har gått i dekning. De tør ikke gå på jobb. De holder seg hjemme bak låst dør, de tar ikke telefonen. Den nye homoloven har på et øyeblikk gjort hele deres liv til et åsted.

Homoforbud på fremsiden av ugandiske aviser

Det nye lovforbudet mot homofili preget onsdag nyhetsbildet i Uganda. Nå skal det lages forskrifter til loven, men for de homofile har det verste allerede skjedd. Folk kommer til å ta loven i egne hender.

Foto: ISAAC KASAMANI / Afp

President Yoweri Museveni signerte tirsdag loven som gir fjorten års straff for homofili. Ved «gjentatte lovbrudd» og med homosex under skjerpede omstendigheter kan det ende med livsvarig fengsel.

Verden reagerer med avsky og bistand skal trekkes tilbake. Ugandas homofile takker for oppmerksomheten og den moralske støtte, men vet at det er nettopp dem som kan komme til å betale prisen. De kan bli syndebukker når pengene uteblir.

President Museveni har alt å vinne. Han tar et oppgjør med det arrogante Vesten som alltid vet Afrikas beste. Han kan spille på folkedypets forestillinger om griseriet fra de europeiske land.

Homser kan plages

Nå skal det lages forskrifter til loven, om hvordan den skal praktiseres, men for de homofile har det verste allerede skjedd. Folk kommer til å ta loven i egne hender. Homser kan trakasseres offentlig og bankes opp på barer og markedsplasser.

Organiserte homoaktivister frykter at loven vil forby dem å motta økonomisk støtte fra utlandet, slik det er blitt gjort i land som Russland og Etiopia. Vil de kunne holde møter, eller blir det ansett som å være propaganda for homofili?

Vil det bli farlig å dra til sykehuset?

Helseministeren sier at alle skal få den samme service ved offentlige helseinstitusjoner i Uganda, men loven gjør det straffbart å unnlate rapportering av homofili. Skal helsepersonell gå ut over sin taushetsplikt?

Ugandas president Yoweri Museveni undertegner anti-homofili-lov

Forskning viser at folk blir homser for penger og av påvirkning, mer enn natur, mener Ugandas president Yoweri Museveni. Denne uken undertegnet han anti-homofili-loven som sier at homosex kan straffes med fengsel på livstid.

Foto: JAMES AKENA / Reuters

Bistandskutt hjelper dem ikke

Av Afrikas 54 land er det forbudt å praktisere sin homofile legning i 38. De fleste av dem mottar bistand fra Norge.

Nå truer utenriksminister Børge Brende med å «omdisponere bistanden». Den skal gå til det sivile samfunn, ikke staten. Det gjøres ut fra moralsk harme over brudd på menneskerettighetene, men noen betydning for de homofile får det ikke. Kanskje snarere tvert imot. De kan bli en folkelig og politisk skyteskive for eventuell økonomisk tilbakegang.

Det finnes heller ikke gode eksempler på at bistandskutt endrer et lands politikk.

Å bruke bistand til å påvirke landenes beslutninger tilhører dessuten u-hjelpens barnesykdommer. Det ble sett på som vestlig arroganse, en arv fra kolonitiden. Det var den tid da vi visste deres beste. Derfor er det i dag tabu å dirigere mottakerlandene i deres innenrikspolitikk, med unntak av brudd på menneskerettighetene.

Det er derfor Afrika velger Kina som samarbeidspartner. De snakker business, aldri moral.

Motstandere av homofili feirer det nye forbudet i Uganda

Motstandere av homofili feirer det nye forbudet i Uganda.

Foto: STRINGER / Reuters

Homseporno i kirken

Egentlig skulle Museveni signere en annen homolov. Forslaget parlamentet diskuterte var dødsstraff.

Det var da, mens debatten var på sitt heteste at det nystartede nyhetsmagasinet Rolling Stone slo opp lista over de første hundre som i så fall burde bli hengt. Salget gikk i taket, og folk bladde seg fram til portrettene av ett hundre profilerte ugandere med homofil legning.

En av dem som var avbildet var homoaktivisten David Kato. Han ble siden drept. I anledning tirsdagens signering bragte en annen publikasjon, Red Pepper, en liste av Ugandas « 200 top homos».

En av dem som har ført kampanjen mot homoseksuelle er presten Martin Ssempa. Han er tidligere ugandisk mester i breakdance, og på plattformen i sin kirke danset han budskapet fram: det bør være straffbart å ta andre bak.

På et stort lerret viste han, under gudstjenesten, en pornovideo med glinsende mannslemmer i bevegelser. Kvinnene holdt seg for øynene og dukket barna ned i fanget. Så forklarte Ssempa hva de så:

«De kjører hele neven inn i rompa på hverandre, ja helt opp til albuen. Det gjør veldig vondt. Derfor bruker de dop. Og så kysser de hverandre bak», sa Ssempa før han kom til finalen:

«Ikke nok med det. De spiser dritten også. They are eating the poo-poo!»

Presten Martin Ssempa har ført kampanjer mot homofile

En av dem som stått fremst i kampen mot homoseksuelle i Uganda er presten Martin Ssempa.

Foto: Stephen Wandera / Ap

Kirken takker for homoforbud

De store kirkene i Uganda protesterte mot dødsstraff for homofili, men livsvarig fengsel er akseptabelt. Landets største kirkesamfunn, anglikanerne, holdt onsdag morgen bønnemøte i Kampala hvor de takket for loven og priste president Museveni.

Ytterliggående karismatiske prester, inspirert av amerikanske fundamentalistiske misjonskirker, har vært drivende i kampen mot homofile.

Blant de land som har forbud mot homofili, er det de færreste som arresterer og fengsler homofile og lesbiske. Det holder å ha dem nevnte i straffeloven. Det virker disiplinerende.

Og så lenge de ikke har skandaløse homorettssaker, kommer det ingen reaksjon fra giverlandene. Dette kan Malawi alt om. Der ble paret Steven Monjeza og Tiwonge Chimbalanga dømt til fjorten års fengsel fordi de levde som homofile. De ble riktignok løslatt etter internasjonalt press, særlig fra storgiveren Norge, men det var en voldsom støy.

Mugabes trusler

Lenger sør, i Zimbabwe, er homofile forsiktige.

«De er verre enn griser, geiter og fugler», sa president Robert Mugabe allerede i 1994, da han fikk deres stand ved litteraturfestivalen stengt. Siden har han skjerpet språkbruken, spesielt når det er valgkamp, og særlig når han snakker shona. Da får ikke internasjonale medier med seg det han sier:

«Hvis folk her i landet ikke produserer unger for framtida, fordi de er homofile, skal jeg kappe hue av dem.»

Det har han ikke gjort, men slike ord kan få kunnskapsløse analfabeter til å bruke vold mot dem som er annerledes. De negative homosignalene fra en presidents kontor gir folk en halvveis adgang til vold og utfrysing.

Sør-Afrika har gått en annen vei, skjønt høyst ufrivillig.

Parlamentet ville først ikke godta et forslag om kjønnsnøytral ekteskapslov, men grunnlovsdomstolen kom til en overraskende konklusjon. Ut fra den nye demokratiske grunnloven hadde ikke parlamentet noe valg.

Etter apartheid fikk Sør-Afrika en grunnlov som var ytterst robust mot diskriminering på grunn av rase, kjønn, religion og seksuell orientering. Ja, så sterk at parlamentet i 2005 – mens det holdt seg for nesa - vedtok homovigsel, selv om flertallet var imot.

– Uafrikansk

Hvor kommer den afrikanske homofobien fra? Motstanden mot homofili er blitt sett på som et uttrykk for kunnskapsløsheten; de vet ikke hva kjærlighet til eget kjønn er.

Langt mindre kjenner den jevne afrikaner internasjonal standard for menneskerettigheter; altså hva du må tåle at naboen gjør.

Men det er en ufullstendig forklaring.

Blant ressurssterke intellektuelle afrikanere finner man også en kontant avvisning av homofili, fordi sex med eget kjønn er uafrikansk. Igjen er det Vesten som vil presse på Afrika sine løsninger.

Homomotstand blir derfor en del av den voksende afrikanske bevissthet. Da homoaktivisten David Kato ble drept, sendte vestlige land kondolansene til hans familie. Afrikanere oppfattet dette som dobbeltmoral. Vesten var rørende opptatt av at en homofil var drept, men bød seg ellers ikke om andre som dør.

Men er homofili en vestlig oppdagelse? Afrikanske forskere kan fortelle at det før kolonitiden var samfunn hvor homofili åpent ble praktisert, blant annet i Uganda.

I Zimbabwe holder kvinner fest før bryllupet. Det er et slags utdrikningslag hvor leken jentene imellom har et erotisk uttrykk, med samleielignende bevegelser. I Sør-Afrika har kvinner funnet fram til hverandre, i stedet for å risikere helsa blant HIV-risikable menn.

Kenyanske homofile og lesbiske demonstrerer

Kenyanere demonstrerer i sympati med homofile og lesbiske i Uganda.

Foto: Ben Curtis / Ap

Forskeren Museveni

President Museveni spilte kolonikortet da han signerte loven tirsdag, i nærvær av journalister og embetsmenn:

«Homofili er et vestlig fenomen, og nå kommer de og skal påføre oss sin umoral. De propaganderer for homseri og lesbisk sex på skoler og i samfunnet her ellers. Slik har vesten alltid oppført seg.De kan beholde sine penger. Det er bare problemer med dem, og vi trenger dem ikke. De skal ikke få krenke oss i denne nye sosiale kolonialisme».

Så skred han til forskningen.

Grunnen til at han hadde ventet så lenge med denne loven var at han var imot et forbud. Han trodde homofili var medfødt, og du kan ikke straffe folk for deres genetiske feilkoder.

Hva Museveni ikke likte var «de homofiles markedsføring». At de fikk ugandere til å skifte seksuell legning for å tjene penger på det, og at de viste seg fram, lettkledde og seksuelt provoserende.

Så satte han forskere på saken. Kunne mennesker være født som homser?

«Jeg forsto ikke hvordan en mann valgte en annen mann framfor de vakreste kvinner. Det måtte være noe galt med ham. Han var … abnorm. Men det er ingen forbrytelse».

Forskning viser at folk blir homser for penger og av påvirkning, mer enn natur, mener Museveni, som dermed konkluderte med at «Ingen er født homofile. Ingen».

Mark og munnsex

Og så advarte Den Store Far ungdommen i Uganda mot munnsex. Munnen er skapt for mat og drikke, og et kyss. Ikke noe mer. Munnsex er uhygiensk og usunt. De kan få gonnoré og hepatitt. De kommer til å få mark!

Hvilken vei blåser vinden? I alle retninger. Afrika er et kontinent med både frivole og strenge tradisjoner, med macho og patriarkat, kjærlighet og hat.

Det er mer oppmerksomhet om fenomenet enn noensinne, noe som har polarisert debatten. Det er blitt flere tilhengerne. Og flere motstandere.

Men spør du folk på landsbygda om homofili, vil de le og riste på hodet. Aldri hørt om slikt. Men de vet godt om sex med mindreårige.

SISTE NYTT

Siste nytt