Jagland sammenlignet hviterussisk president med Stalin

– Vi må slutte å tro at det kan bli frie valg i Hviterussland under president Aleksandr Lukasjenkos regime, sa Jagland på en konferanse i regi av Den norske Helsingforskomité på Litteraturhuset i Oslo.

Europarådets leder skal diskutere situasjonen i Hviterussland med Russlands president Dmitrij Medvedev og utenriksminister Sergej Lavrov i Moskva fredag.

Jagland har tidligere i mars kritisert Lukasjenko for at han ikke ville stanse to dødsdommer etter terrorangrepet i Minsk i fjor.

• LES OGSÅ: Bombedømt henrettet i Hviterussland

Sammenlignet med Stalin

Lukasjenko har vært president siden 1994 i Hviterussland, som har blitt kalt «Europas siste diktatur». Han ble sist gjenvalgt i 2010, men OSSE stemplet valget som langt fra demokratisk.

På Litteraturhuset torsdag sammenlignet Jagland Lukasjenko med Stalin.

– Stalin sa til sin utenriksminister Molotov at han ville ha frie valg. Da sa Molotov at det var risikabelt, fordi han kunne risikere å tape valget. Men da sa Stalin: «Ta det med ro, jeg teller stemmene», fortalte Jagland.

– Ikke nok med det: Lukasjenko skapte kaoset under valget i 2010, fastslo Europarådets leder.

Saken fortsetter under bildet

Menneskerettighetsbrudd

På valgkvelden i desember 2010 satte regimet inn opprørspoliti mot demonstranter i hovedstaden Minsk, og flere hundre demonstranter ble arrestert. Syv av de ni motkandidatene i presidentvalget ble pågrepet og én sendt til sykehus.

Dette føyde seg inn i rekken av systematiske menneskerettighetsbrudd og undertrykking av opposisjonen i den tidligere sovjetrepublikken. Flere av paneldeltakerne under torsdagens konferanse tegnet et dystert bilde av menneskerettssituasjonen i Hviterussland.

– Først gjorde regimet det vanskelig for trykte medier. Så stengte de opposisjonens tilgang til TV-kanalene. Deretter startet de å drepe journalister, sa journalisten Natallia Radzina fra det politiske nyhetsnettstedet Charter 97.

Hun har selv vært fengslet, og hennes kollega Aleh Byabenin ble funnet død under mystiske omstendigheter i 2010.

– Hvis man ønsker å se et regime som systematisk bryter menneskerettighetene hver dag, med hensikt om å opprettholde sin maktbase, se til Hviterussland, sa Dagfinn Høybråten, tidligere leder i Kristelig Folkeparti med god kjennskap til landet.

Sanksjoner

Etter valgfusket har EU innført flere sanksjoner rettet mot det hviterussiske regimet.

Over 200 Lukasjenko-allierte tjenestemenn står nå på en liste over personer som har visumforbud og som derfor ikke kan reise inn i EU-landene. Alle eiendeler og verdier de måtte ha i EU-landene er frosset. EU har i tillegg laget en svarteliste med hviterussiske selskaper som europeiske land ikke får handle med.

– Jeg støtter EUs tilnærming til nå. Sanksjonene er rettet mot regimet, og selskaper rundt dem, sa Jagland.

Han advarer mot å snakke om sanksjoner på generell basis, og mener vi må være presise med hvem de skal ramme.

Saken fortsetter under bildet

Tatsiana Reviaka fra menneskerettighetssenteret Viasna, som deltok på konferansen på Litteraturhuset, advarte mot at sanksjonene har skjøvet Hviterussland mot Russland, både politisk og økonomisk.

– Men det er for enkelt å si at press fra Europa vil føre Hviterussland inn i armene på Putin, sa Høybråten.

• LES OGSÅ: I fryktens nye hjemland
• LES OGSÅ: Fordømmer arrestasjoner i Hviterussland
  

Sanksjoner

Morten Høglund (Frp), som sitter i utenrikskomiteen på Stortinget, deler langt på vei Jaglands syn på situasjonen i Hviterussland.

– Men vi må fortsette å ha en dialog med regimet og jobbe for endring der, sa Høglund til NRK.

Selv har han vært valgobservatør i landet flere ganger, sist i 2006.

Andres Herkel, spesialrapportør om Hviterussland for parlamentarikerforsamlingen i Europarådet, støtter også målrettede sanksjoner og visumforbud.

– Lukasjenko er trolig svakere enn noen gang. Det er vanskelig for ham å sitte mellom EU og Russland, sa Herkel til NRK.