NRK Meny
Normal

Dette er argumentene som kan tale mot Malala

16 år gamle Malala Yousafzai er blitt trukket frem som den største favoritten til å få årets Nobels fredspris, men det er slett ikke sikkert at Nobelkomiteen er enig i den vurderingen. Komiteen har måttet gjøre flere avveininger.

Nominerte til Nobels fredspris 2013

Nobelkomiteen har måttet ta en rekke avveininger når de har vurdert 16-årige Malala Yousafzais kandidatur. Andre kandidater til å få årets Nobels fredspris er Ales Bjaljatski (øverst til venstre), Myanmars president Thein Sein (øverst til høyre), den kongolesiske legen Denis Mukwege (nederst til venstre) og OPCW (her illustrert med en inspektør fra OPCW i Syria).

Foto: PETER MUHLY / Afp

Klokken 11 går dørene i Nobelinstituttets lokaler i Oslo opp, og Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland forteller verden hvem som får Nobels fredspris for 2013.

Fredag for en knapp uke siden hadde komiteen sitt siste møte for i år. Av de 259 kandidatene som var nominert til årets fredspris, står bare vinneren – eller vinnerne – igjen.

Drapstruet dagen før kunngjøringen

Ikke noe navn har vært nevnt hyppigere i spekulasjonene de siste ukene enn Malala Yousafzai, den 16-årige pakistanske skolejenta som har tatt opp kampen for jenters rett til skolegang og utdanning og talt Taliban midt imot.

Hun kjempet seg tilbake etter at hun for ganske nøyaktig ett år siden ble skutt i hodet av Taliban-medlemmer – og hun har ikke tidd stille i frykt, snarere tvert imot.

Malala i FN

Malala Yousafzai ble møtt med applaus av blant andre FNs generalsekretær Ban Ki-moon da hun skulle tale i FN på sin egen 16-årsdag.

Foto: BRENDAN MCDERMID / Reuters

Malalas kamp er blitt global. Hennes gjentatte budskap har vært at barns rett til skolegang er grunnlaget for fred og et av de viktigste midlene i kampen mot ekstremisme, og hennes mot og standhaftighet har vakt begeistring over store deler av verden.

Torsdag, dagen før årets Nobels fredsprisvinner offentliggjøres, ble det klart at Malala tildeles Sakharov-prisen, den siste i en lang rekke priser Malala har fått.

Taliban benyttet igjen anledningen til å true skolejenta de forsøkte å drepe.

– Hun har ikke gjort noe. Fiender av islam gir henne prisen fordi hun har forlatt islam og er blitt sekulær. Hennes kamp mot islam er hovedgrunnen til at hun fikk denne prisen, sier Shahidullah Shahid, som er talsmann for Tehreek-e-Taliban Pakistan (TTP) og gjentar trusselen om å drepe Malala.

– Vi vil forsøke å drepe henne, selv i USA eller i Storbritannia.

Dette er Malala-vurderingene komiteen må ta

Nettopp om en tildeling av Nobels fredspris til Malala vil sette henne ytterligere i fare, er noe Nobelkomiteen har måttet ta med i sin vurdering.

Å være fredsprisvinner kan forandre livet, enten du er statsleder eller grasrotaktivist, det kan skape håp og begeistring og gi beskyttelse i form av økt internasjonal oppmerksomhet, men det kan også trigge fiender og gjøre personen til et større terrormål. Dette er avveininger komiteens medlemmer ikke tar lett på.

Noe annet Nobelkomiteen har måttet ta med i betraktningen, er Malalas unge alder. Til tross for at komiteens sekretær og direktør ved Nobelinstituttet Geir Lundestad har påpekt at prisen ikke har noen aldersgrense, må komiteen vurdere om Malala med sine 16 år er for ung til å tåle tyngden av verdens mest prestisjefulle pris – samt det løpet som da blir lagt for henne allerede som tenåring.

– Fredsprisen vil forandre vinnernes liv. De kommer til å bli nedlesset med invitasjoner, de blir lyttet til, og noen av dem blir til og med sett på som helgener, sier Geir Lundestad til Reuters.

Biskop Desmond Tutu, som fikk Nobels fredspris i 1984, har sagt at etter at han fikk fredsprisen, blir han sett på som et orakel. Spørsmålet er om det er et ansvar Nobelkomiteen vil legge på en 16-årings skuldre.

Malala har utvilsomt vekket en hel verdens oppmerksomhet og er blitt et symbol på barns rett til skolegang. Når Nobelkomiteen vurderer hennes kandidatur, må de likevel også se på hennes resultater, og hva hun konkret har oppnådd og utført.

Det vanligste har også vært at tidligere vinnere av Nobels fredspris har vært nominert flere ganger og ofte stått lenge i sitt arbeid og sin kamp, før de trakk det lengste strået. Det hører til sjeldenhetene at en kandidat kommer opp i rekordfart og vinner prisen.

Malala har i dag et betydelig apparat rundt seg. Bak henne står en ambisiøs far og et stort medieapparat, i tråd med den verdensstjernen hun er blitt. Når Nobelkomiteen vurderer Malalas kandidatur, må de føle seg sikre på at hun selv fører an i sin egen kamp.

Malala har satt verdens søkelys på skolegang og utdanning. FN-organisasjonene UNESCO, som for øvrig har støttet Malala og hennes fond Malala Fund for Girls' Education, er også blant de nominerte til årets Nobels fredspris. Dersom komiteen ønsker å støtte saken Malala har satt på dagsorden, kan de også ha vurdert UNESCO.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

NRK-kommentator Knut Magnus Berge om spekulasjonene rundt hvem som får Nobels Fredspris.

- Malalas alder er et vektig motargument

Våpenorganisasjon blant favorittene

Selv om konflikten i Syria fortsatt må betegnes som et blodbad, er det en løsning i sikte når det gjelder landets kjemiske våpen.

FN-inspektører er i ferd med å gjennomgå det store arsenalet, med sikte på destruering. Organet som styrer prosessen på vegne av verdenssamfunnet, er Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).

Konvensjonen, som organisasjonen springer ut fra, ble forhandlet om i 12 år. Den ble åpnet for undertegning 13. januar 1993, altså for 20 år siden i år, og trådte i kraft i 1997.

130 land sluttet seg til raskt konvensjonen, som forbyr utvikling, produksjon, anskaffelse, lagring, overføring og bruk av kjemiske våpen blant medlemslandene.

Inntil i høst var det kun Angola, Egypt, Israel, Myanmar, Nord-Korea, Sør-Sudan og Syria som ikke hadde bundet seg til å respektere konvensjonen.

Nå i høst kom Syria krypende etter, under press fra verdenssamfunnet og sin allierte Russland.

Kritikerne kan hevde at en belønning til FN-organet er for tidlig, både fordi prosessen rundt de kjemiske våpnene i Syria bare er halvveis, og fordi resten av Syria-konflikten er så fastlåst.

Gitt at det er antatt at Syria satt på ett av verdens største lagre av kjemiske våpen, er det at disse nå er i ferd med å komme under internasjonal kontroll med sikte på ødeleggelse, uansett av stor betydning. Spørsmålet er hvordan Nobelkomiteen har vektlagt dette fremskrittet.

Kan se til «Europas siste diktatur»

Årets Nobels fredsprisvinner kan også være å finne i Øst-Europa, selv om fjorårets pris gikk til EU.

Nobelkomiteen forsøker å spre prisvinnerne geografisk over tid. Ser vi på det østlige Europa isolert sett, er det svært lenge siden noen derfra har fått prisen. Den siste fredsprisvinneren fra Øst-Europa var Mikhail Gorbatsjov i 1990.

I år kan den hviterussiske og fengslede dissidenten Ales Bjaljatski være en god vinnerkandidat.

Bjaljatski er en kjent forkjemper for menneskerettigheter og demokratisk utvikling, og en like kjent motstander av den diktatoriske presidenten Aleksandr Lukasjenko, mannen som leder landet som betegnes som Europas siste diktatur.

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland har sammenlignet Lukasjenko med Stalin og ment at det er utenkelig at Hviterussland går mot demokrati så lenge Lukasjenko regjerer i presidentpalasset.

– Hviterussland er det eneste landet i Europa som fortsatt henretter folk. De viser ingen respekt for grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske standarder, hvilket gjør at Hviterussland i økende grad isolerer seg og sitt folk fra resten av verden, sa Jagland, som generalsekretær i Europarådet, senest i fjor.

Bjaljatski startet og leder menneskerettighetssenteret Vjasna, som blant annet kurser folk i demokratisk tenking og menneskerettigheter. Han sitter nå fengslet etter at en hviterussisk domstol i 2011 dømte ham til fire og et halvt års fengsel for skatteunndragelse. EU har kalt saken politisk motivert.

Bjaljatski fikk for øvrig Europarådets menneskerettighetspris for halvannen uke siden. Det var hans kone som mottok prisen på hans vegne, ettersom Bjaljatski selv sitter i fengsel.

Gynekolog som hjelper krigens mest sårbare ofre

En annen aktuell kandidat i år, er den kongolesiske gynekologen og kirurgen Denis Mukwege, som har vært nominert flere år på rad, men aldri nådd helt til topps.

Denis Mukwege og Valerie Trierweiler

Denis Mukwege viser Valerie Trierweiler, samboeren til Frankrikes president Francois Hollande, rundt på Panzi-sykehuset i Kongo.

Foto: JUNIOR D.KANNAH / Afp

Mukwege, som mottok FNs menneskerettighetspris i 2008, har engasjert seg for voldtektsofre og arbeider mot bruk av voldtekt i krigføring. Han har grunnlagt og leder Panzi Hospital, et sykehus i Bukavu i Øst-Kongo som har spesialisert seg på å ta imot og behandle kvinner som er utsatt for seksualisert vold.

Hvert år kommer flere tusen kvinner til sykehuset. De er utsatt for brutale voldtekter, flere av dem er blitt gruppevoldtatt foran andre landsbybeboere. Noen er blitt skutt i underlivet.

– Mukwege driver fredsarbeid i krigsområder og er under angrep for krigens mest sårbare ofre. Han har gitt kvinner nytt håp og har bygget et fantastisk fyrtårn for håp midt i den absolutt verste voldsutøvelsen. Og det begynte han med på et tidspunkt hvor dette med seksualisert vold i krig var lite belyst, lite kjent og lite prioritert, sier Jan Egeland, direktør i Flyktninghjelpen, som har nominert Mukwege til fredsprisen flere tidligere år.

Mukwege ble forsøkt drept for ett år siden da bevæpnede menn tok seg inn i boligen hans. Mukwege kom seg unna i live, men livvakten hans ble drept. Legen måtte etter drapsforsøket og en rekke trusler flykte til Sverige, men har valgt å vende tilbake til Kongo og fortsette arbeidet med fare for sitt eget liv.

– De som virkelig jobbet for å få ham tilbake, var ikke minst kvinnene selv. De sa at de ville samle inn penger for å få ham tilbake, til tross for at de er så lutfattige som man kan få blitt. Disse kvinnene er i tillegg utstøtt fra familiene sine fordi de er skjendede kvinner etter voldtektene, sier Egeland.

En pris til Mukwege vil i så fall i Nobel-historien plasseres i samme kategori som både Røde Kors, Leger uten grenser og Henri Dunant, Røde Kors' grunnlegger som fikk Nobels fredspris det aller første året, i 1901.

En fredsprisvinner som har blod på hendene?

En annen som nevnes blant årets favoritter, er Myanmars president Thein Sein, som omtales som «den myanmarske Mikhail Gorbatsjov».

Den tidligere generalen har mer eller mindre snudd opp ned på det tidligere militærdiktaturet og kan bli landets andre nobelprisvinner, etter militærjuntaens store motstander Aung San Suu Kyi, som ble tildelt fredsprisen i 1991.

Statsminister Jens Stoltenberg og Myanmars president Thein Sein

Statsminister Jens Stoltenberg tok imot Myanmars president Thein Sein i regjeringsrepresentasjonsbolig i Oslo.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Kritikerne vil kunne påpeke at Thein Sein har blod på hendene etter at han i mange år var i ledelsen for ett av verdens mest undertrykkende regimer.

Likevel kan Nobelkomiteen velge å premiere snuoperasjonen og demokratiprosessen han er i ferd med å gjennomføre i Myanmar. Thein Sein har innført en rekke demokratiske reformer, han har løslatt flere av Myanmars politiske fanger, åpnet for en friere presse og sluppet Aung San Suu Kyi ut av husarrest og inn i nasjonalforsamlingen.

En rekke vestlige land gjenopprettet de diplomatiske båndene til Myanmar som følge av reformene.

En avveining komiteen trolig har måttet ta, er om det er for tidlig med en fredspris til presidenten. Det skal avholdes presidentvalg i Myanmar i 2015. Aung San Suu Kyi har sagt at hun vil stille som presidentkandidat da, men da må grunnloven først endres, og det har ennå ikke skjedd.

I tillegg er det stadig blodige sammenstøt mellom buddhister og muslimer i landet.

Historien har vist at Nobelkomiteen kan ville ønske å gå inn i en pågående prosess for å gi et oppmuntrende «dytt» og få partene til å fortsette den positive utviklingen og stå løpet ut.

En mer utradisjonell fredspris vil være å belønne det internasjonale vaksinefondet GAVI.

GAVI har siden etableringen i 2000 bidratt til vaksinering av over 300 millioner barn. USA, Storbritannia og Norge er blant de viktigste bidragsyterne til vaksinefondet, i tillegg til Bill & Melinda Gates Foundation. Gavi er nominert til fredsprisen både alene og sammen med FN-organisasjonen UNICEF.