NRK.no - Artistar

SE OGSÅ:

Glenn Hughes var vokalist og bassist i det britiske hard jazzrock-bandet Trapeze som ble grunnlagt i 1968. Resten av gruppa bestod av Phenomena-initiativtageren Mel Galley og Dave Holland, som senere skulle ende opp i Judas Priest.

Wolverhampton-bandet huskes best for albumene ”Medusa” (70) og ”You Are The Music…We’re Just The Band” (72). I 1973 forlot Hughes Trapeze til fordel for Deep Purple som trengte ny bassist etter Roger Glover. David Coverdale (Whitesnake) ble ny vokalist etter Ian Gillan. Dog fikk Glenn Hughes synge litt live.

Deep Purple

Hughes var med Deep Purple på de smått undervurderte albumene ”Burn” (74), ”Stormbringer” (75) og den middelmådige ”Come Taste The Band” (75), som var første Purple-plate uten gitarist Richie Blackmore. Blackmore hadde startet sitt soloprosjekt Rainbow, der Ronnie James Dio ble vokalist.

Hughes fulgte Purple til slutten, markert med live-albumet ”Made In Europe” i 1976, før han returnerte til Trapeze. I 1977 kom solodebuten ”Play Me Out”, der Trapeze-kompisene Galley & Holland og gitarist Pat Travers var blant musikerne.

Hughes / Thrall "Hughes / Thrall" (82)

1982: Hughes på sitt beste

I 1982 kom den beste skiva i Hughes karriere, ”Hughes/Thrall”, med gitaristen Pat Thrall i utfoldende samspill med Hughes. Der markerte han seg som en av den tidlige 80-talls rockens fremste vokalister. En solid og kraftfull stemme som spant over et stort register.

Tre år senere kom Mel Galleys Phenomena-prosjekt med sin første plate. Den samlet en haug bra musikere, og A-siden står hevet over det meste av metallutgivelser det året. Det påfølgende året, 1986, var briten å finne hos en annen Heavy Metal-dinosaur, Black Sabbath (featuring Toni Iommi for anledningen).

Ga nytt liv til Black Sabbath

Tre år tidligere hadde Sabbath gitt ut en gedigen skivebom, ”Born Again”, med tidligere Purple-frontfigur, Ian Gillan, på vokal. ”Seventh Star” var derimot en hyggelig overraskelse, selv om Black Sabbath var annerledes og skiva ujevn. Balladen ”No Stranger To Love” er pussig nok utelatt fra samtlige Power Ballads og lignende samlinger.

I 1987 kom ”Phenomena II – Dream Runner” – et mer kommersielt rettet produkt enn forgjengeren og med flere vokalister innblandet. Glenn Hughes kom fint fra det med sine bidrag.

Glenn Hughes er rapportert å være i storform.

Techno-artist

I 1991 var dance/house/techno-musikk i full etablering med artister som Black Box, M/A/R/R/S, S’Express, Technotronic, 2 Unlimited, C+C Music Factory, The Shamen etc.

Blant disse fantes også Liverpool-bandet The KLF som bestod av to rare syregutter, Bill Drummond og Jimi Cauty. De brente opp et titalls millioner kroner da de oppløste bandet i 1992. De ville ikke gi ut ny skive før verdensfred var sikret, og satte fyr på hele restlageret til The KLF. Blant mange rare stunts gutta gjorde var å tildele en pris på 500.000 kroner til 1994s verste platecover, spikre en million pund på et bord og reise rundt med kunstverket.

Av musikalske stunts brukte de countrydronninga Tammy Wynette på singelen ”Justified and Ancient” i 1992. Digresjonen avsluttes med at de hentet inn en litt sliten Glenn Hughes på anthemet ”What Time Is Love?” i 1991.

HTP

Siden den tid har Glenn Hughes gitt ut et knippe harde bluesrock-skiver på Mike Varneys gitaronani-label Shrapnel, før han innledet et samarbeid med Joe Lynn Turner i 2000. Resultatet forelå i 2002 med Hughes Turner Project-skiva ”HTP” og omfattende turnering.

Av Rune Johansen