Geitene på Westerås jobber natt og dag med å beite kulturlandskapet i Geiranger. Men det blir stadig færre av dem. For femten år siden var det ti-femten bønder som drev aktivt.
– Nå er vi tre stykker, sier Arnfinn Westerås.
– Må tenke nytt
Millioner av turister kommer for å oppleve noe unikt i Geirangerfjorden. Men de undrer seg litt når de kommer.
– De spør hvor dyrene er. Det er noe de savner, å se dyr ute, sier Ove Skylstad i destinasjonsselskapet.
På Vesterås Gard tror bonden at det må tenkes nytt og større for å redde kulturlandskapet.
– Vi kunne tenkt oss et større fjøs der vi kunne ha hatt driftsfellesskap som også ville ha gitt oss mer fritid.
– Må få bedre økonomiske rammer
Bekymring for at det gror igjen var tema på en konferanse i Geiranger mandag. Der var de opptatt av at det må være rom for mange måter å drive landbruk på. Arne Sandnes mener bøndene i området må få bedre økonomiske rammer slik at de kan fortsette.
– Da kan ungdom som har flyttet ut komme tilbake og overta gårdene og fortsette et småskala landbruk basert på husdyrhold, sier Sandnes.
- Les også:
- Les også:
At geiter beiter ned landskapet mener han er viktig om Norge skal beholde verdensarvstatusen.
– Nå må vi ta et skikkelig skippertak, et magadrag for verdensarven, for jeg er bekymret for at hvis kulturlandskapet blir svekket ytterligere nå, da kan selve statusen være truet.
På Vesterås Gard driver bonden både restaurant og hytter i tillegg til gårdsdriften. Han mener det må være attraktivt å drive landbruk for det er det eneste som kan holde landskapet åpent.
– Det er kun menneske og dyr i samspill som klarer det. Bare menneske, eller bare dyr, klarer det ikke, sier Westerås.